Søk i denne bloggen

tirsdag 30. november 2010

All about the money, honey

Media og kroppsfiksering. Føler egentlig at det er litt "old news". Men i går kjøpte jeg noen av de bladene jeg pleide å lese "før i tida", og føler jeg har litt på hjertet. Alle bildene er fra Star og Enquirer. Og når jeg leser NÅ må jeg nesten bare le. Både av meg selv som faktisk SLUKTE det. Og av at det er MULIG å trykke så mye dritt.


Haha... I know... I know, I know. Jeg var utrolig classy og kulturell i valg av lesestoff...

Jeg har gått gjennom perioder da jeg har slukt alle slanketips rått. Så har jeg hatet kroppsfikseringen intenst og bekymret meg for hva den gjør med selvtilliten til unge/eldre gutter og jenter. Sååå har jeg tenkt at alt sammen er helt latterlig og klart å skape en viss avstand, ikke sammenligne meg, egentlig holde meg mer unna. Men i det siste har jeg lest litt mer igjen. Ikke de søppelbladene jeg kjøpte igår, men mer (herregud, hva skal jeg kalle det...) moteblader/kvinneblader (ja, jeg høres ut som om jeg er 70 år gammel). Og blitt litt irritert igjen. Men ikke trigget. Heldigvis. Poenget mitt er vel at vi ikke slipper unna! De mer og mindre skjulte beskjedene om at tynn=suksess/pen/sterk er overalt. 

Tittet litt, både i søppelbladene og på nettet. Og det finnes selvfølgelig mange relativt fornuftige artikler, med livsstilsendringer som fokus (i norske blader og ELLE osv). Spis sunt, beveg deg, kos deg i helgen etc etc. Så de skal jeg la ligge i fred. Men fy søren så mye driiit det er. Og mest drit. Så utrolig mange idiotiske reklamer for piller som "suger opp fettet i maten så det ikke "legger seg"?" BS BS BS! 


UGLY fat?? LOL. Og hva betyr egentlig "reduces your stomach capacity"?? 

Dette var kanskje litt på kanten. Men i norske medier også. MASSE teit. Allow me to present to you et par eksempler (som du garantert har sett før, for lets face it, det er den samme møkka som trykkes igjen og igjen):  
Gjør kjøleskapet ditt deg feit?
Med underteksten: Se matvarene som saboterer dietten. Her er roten til alt vondt.

Kaloritriksene som gjør susen (På siden av artikkelen kan du dra en liten pil for å indikere hvor KLAR du er for julebordsesongen. Med utgangspunkt: nyslanket/nytrent).

 
Og den viktigste. . .
Den som deler hemmeligheten om hvordan DU skal bli like perfekt som en retusjert utgave av en i utgangspunktet perfekt kjendis:
SLIK SLANKER STJERNENE SEG.


Men så kan man jo spørre seg: Hvem er artiklene egentlig myntet på? For overskriftene taler liksom til ALLE, gjør de ikke?

VI blir feitere og feitere

Sånn går DU ned 6 kg til julebordsesongen

Hvem er vi og hvem er du? Hvem ønsker man egentlig å nå?

De som på grunn av helsen sin må ned i vekt. Finner de motivasjon her? "Stramme lår uten stress?" “Slank på 123”. Hjelper det? Eller skaper det bare press? Skam? Skam som motivasjon?? Hmm…

De som trener for helsen, spiser variert og sunt, er ikke de egentlig allerede på rett sport? (OK, kanskje synes de det er gøy å lese om nye treningsmetoder og superfoods. In that case: Bra! Så lenge man ikke overdriver er det kjempebra at folk trener for helsa, spiser sunt og har glede av det. Så lenge det gir overskudd, godt humør og er bra for kroppen og ikke føles som tvang. Jeg tilhører ikke denne kategorien. Ikke enda ihvertfall. Og en periode trodde jeg heller ikke det var mulig. Men det er det jo, selvfølgelig).

Meeen, dessverre tror jeg at de som obsesser og henger seg MEST opp i disse artiklene er oss med spiseforstyrrelser.
Vi kan jo kanskje innrømme at vi leser på en litt annen måte enn andre.
“Kutt ned på…” blir raskt: “Kutt helt ut. Forever”. Og "Du bør trene minimum X ganger/uke" blir raskt til "Xx2 eller Xx3 ganger per uke". Etc.

OG unge (og ikke fullt så unge) gutter og jenter med lavt selvbilde. Som tror veien til "det gode liv" ligger i en tynn kropp. Som er vant til raske og lettvinte løsninger og tror at dersom de bare blir tynne, da vil nok alt annet også falle på plass. Som tror at lykke måles i buksestørrelser, kg, kcal/100g. 

Og verst av alt: BARN. 

Stakkars Suri Cruise - det som står om henne er sikkert bare BS. Passet bare inn her fordi hun ER et barn. Men jeg tenkte mer på 6 åringer som gjenkjenner ord som Glykemisk Indeks og vet at fett er farlig etc. 
 
Jeg tror ikke at en artikkel om slanking i seg selv kan forårsake en spiseforstyrrelse. (Litt mer komplekse enn som så). Men jeg tror at den stadige bombarderingen kan trigge en som er utsatt. Banke inn i hodene våre hvor viktig det er å holde seg unna ditt og datt, hvor viktig det er å holde seg sunn (og sunn=tynn), hvilken mat som er "farlig". Mat har plutselig fått masse makt. JA og NEI-mat og SUPER-mat osv.
Og jeg tror at de kan være med på å vedlikeholde en sykdom, være med på å sette spørsmålstegn ved alt det man prøver å akseptere for å bli frisk. (Karbohydrater, fett. Så mye tull. Og så mange som uttaler seg som ikke aner hva de snakker om!)

Lenge ventet jeg på at det skulle “snu”. At jeg skulle få litt fred. (Jeg trodde jo også at jeg skulle våkne frisk fra spiseforstyrrelsen uten å måtte jobbe for det, så jeg lever jo litt i skyene, da). Jeg var som sagt SINT på media (og jeg mener selvfølgelig ikke at media alene har "skylden", de trykker jo det vi vil lese, og vi vil tydeligvis lese om dietter og revolusjonerende skjønnhetsprodukter). 


Men: jeg tror ikke at fokuset kommer til å endre seg. Ihvertfall ikke drastisk. Og ikke med det første. Så lenge slanke/skjønnhet/mote-undustrien tjener penger - it's here to stay!

Og nettopp derfor tror jeg det er vi som må endre oss. Utruste oss. Stålsette oss. Tåle galskapen.

Take it for what it is:

$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$. (Og for å svare meg selv: Hvem er de myntet på? Alle som er usikre på seg selv. Og som har penger).

Kort sagt (og innmari enkelt): Vi må finne mestringsstrategier som kan hjelpe oss å tåle galskapen uten å trigges. For den kommer ikke til å forsvinne med det første.

HJELPER denne overfokuseringen egentlig NOEN? (Andre enn de som tjener penger på det?) (Jeg mener nei).

Men tror du den hjelper de som "trenger" å gå ned i vekt?
Eller gjør den bare at veldig mange får et dårligere selvbilde og et anstrengt forhold til mat og kroppen sin? (Som det er veldig vanskelig å bli kvitt. For har man først pugget GI og kcal etc og fått for seg hva som er JA og hva som er FY, så er det gjort, tror jeg. Da henger den dårlige samvittigheten fortsatt litt i).

Hvor viktig er medias rolle i utviklingen av spiseforstyrrelser? For meg var den med på å holde liv i den (leste som sagt MYE slanketips og mange av "reglene" mine var ekstreme utgaver av det jeg fant i blader). Og den gjorde det vanskelig å bli bedre. (Jeg synes det er vanskelig å spise noen matvarer som en eller annen dum artikkel har stemplet som FY enda jeg innerst inne vet det ikke er "giftig", ofte til og med bra for meg). 


Hva mener du? Hvilken rolle har media spilt i "din" spiseforstyrrelse?


Og så en siste. Bare så du kan få deg en GOD latter. For er det mulig??



WOW - must try this! LOL!

20 kommentarer:

  1. OMFG!!!! <- ikke et uttrykk jeg bruker ofte.

    Jeg. blir. kvalm.

    SvarSlett
  2. Hva er det de har gjort med bildet av Suri ?! Ser jo ut som om de har blåst opp hodet og satt det på en altfor liten kropp. Sykt.

    Som alle jenter har jeg følt på tankene "jeg er for feit" eller "jeg burde gå ned i vekt", og hovedårsaken til det er artikler og reportasjer i blader. Og sleivete kommentarer fra min mor (men det trenger vi ikke snakke om, hun er gal).

    Det jeg ikke er så sikker på er om slankepresset ville forsvunnet helt om bladene hadde sluttet å skrive om temaet. Jenter er veldig flinke til å påvirke hverandre og hvis "kulturen" i venninneflokken er at man må trene x ganger i uka og veie x antall kg for å være vellykket, så kan det utøve like stort press som magasinene.

    Et annet problem synes jeg er alle mirakelkurene/slankediettene/treningsformene som hver uke blir presentert som DET STORE GJENNOMBRUDDET, "treningsformen som hjelper ALLE å komme i god form!". Folk er forskjellige og det som funker for èn fungerer ikke for andre.

    Heldigvis har jeg innsett (etter myyee refleksjon) at trening og hva man spiser er veldig individuellt, Atkins f.eks passer ikke for meg (det skulle bare mangle egentlig, siden jeg hverken er obese eller diabetiker), og at jeg IKKE TRENGER å trene 3 ganger i uka for å være vellykket.

    Men det er dessverre ikke alle som ser på slike oppslag med kritisk blikk og i stedet sluker all informasjon media pumper ut til massene, selv om det sjelden er ernæringsfysiologer som står bak uttalelsene.

    Som realfagsstudent blir jeg stadig vekk overrasket over hvor lite kritiske folk er til informasjon. Hvis jeg ser en mager kjendis tenker jeg først "dæven, photoshop" før jeg tenker "pen kjole". Når noen anbefaler en diett tenker jeg først "nææhhh, don't think so" før jeg undersøker og finner som oftest ut at førsteinntrykket stemte.

    Det er masser av hjelpemidler til de som ønsker å gå ned i vekt, overfladiske artikler i blader er ikke en av de, i min mening.

    Beklager langt og rablende svar, ble så engasjert av innlegget ditt :) Keep up the good work! Kjempebra at du er klar over hva som trigger/trigget deg. Know your enemy! ;)

    SvarSlett
  3. Jeg tror media har en stor skyld i at så mange sliter med spiseforstyrrelse. Det er stort sett det de fleste blader, aviser og reklamer osv trykker/viser. Og vi som sliter med denne sykdommen snapper opp litt her og der, og hva skjer da? jo, vi blir enda mer ekstreme enn det vi har lest/sett. Og det er altfor stort fokus på fett, kcl, trening, vekt. Hva kan man egentlig spise hvis man skal tro på alt man leser/hører. Media bør få mesteparten av skylden for at så mange sliter med alvorlige spiseforstyrrelser, det er jo kun fokus på kropp og utseende, ja mat og NEI mat (stort sett alt i følge media).

    SvarSlett
  4. Fantastisk innlegg, hvor du belyser noe særdeles viktig! Må fordøyes litt, men føler bare trangen til å dele en av mine observasjoner der mamma og hennes medvenninner skal brukes som uskyldig eksempel.

    Jeg leser Norsk Ukeblad, Allers og hjemmet og alle damebladene jeg kan få grafset til meg når jeg er hjemme hos mine foreldre. Nesten unntaksvis er forsiden ALLTID preget av overskrifter som "gå ned 5 kilo på to uker", "kom inn i julebordkjolen på fem dager". Altså, håpløse slankekurer som innebærer både horrible dager med dårlig humør og sult, samt en STOR skuffelse fordi 1: vanskelig å holde seg til dietten, 2: kiloene som kommer rasende tilbake etter kuren, gjerne med et par kilo ekstra.

    Verst av alt? Disse damene TROR på og legger sin lit til at disse kurene fungerer. Den yngre generasjonen er ofte litt mer oppdatert på hvordan dette fungerer, men mine foreldres generasjon kan svært lite om mat generelt. Og jeg blir så LEI meg på deres vegne, og tror det er store mørketall på litt eldre mennesker som sliter med mat/selvbilde/følelser.

    Betegnelsen slankekur burde ikke vært lov å bruke! En "slankekur" finnes i realiteten ikke, en omlegging av livsstil er nødvendig og for mange av oss selvsagt som botemiddel mot overvekt. Men dette er det MANGE som virkelig ikke vet. Jeg synes så synd på damene (og herrene) som prøver kur etter kur og ender opp med skuffelser og dårlige selvbilder gang på gang både fordi kuren ikke fungerte, og fordi DE ikke mestret kuren (som i realiteten er BULLshit).

    I hate these magazines for this, really.

    SvarSlett
  5. Bra skrevet du, igjen ! :-) Dette er et tema som omgår alle, uansett hvilken alder og kjønn. Det er et skummelt tema som får alt for mye plass i samfunnet, vi lever jo etter å "oppnå" det umulige, perfekte.

    vi blir tvunget til det. Størrelser blir mindre og mindre, akkurat som kroppene våre skal forandre seg sammen med dem. Skadelig er disse mediene både for de som allerede har en spiseforstyrrelse og som mater den med dette mer og mer som en oppretholdene faktor, men også fordi det er en viss risiko og få det vanskeligere med seg selv via dette. Er det de produsentene ønsker? tjene penger på syke mennesker? Tjene penger på dårlig selvbilde. Hvis det hadde vært så lett som de skal ha det til, så hadde vel alle vært såkalt "perfekte" og da hadde de ikke hatt noe å skrive om, da hadde de ikke trengtes en forandring. Merkelige greier, men da hadde de heller ikke hatt noen inntekt.

    Jeg synes media er helt syk, og de kan virkelig jobben sin, overalt får du prentet inn dette. Jeg må si at jeg har blitt mer opptatt av det etter at jeg ble syk, jeg kan tabeller på rams, men nå så leser jeg ikke så mange slike blader, men blir provosert da det blir trykket sånt, når jeg vet hvor skadelig det er.

    SvarSlett
  6. Hva kan man si? Det er en syk, syk verden. Jeg ignorerer alt av den type artikler, og godt er det..det er sikkert farlig enkelt å bli dratt med i galskapen :/

    SvarSlett
  7. Jeg er enig i at det er alt for mye fokus paa slanking i blader.Hver eneste uke paa forsidene.Og jeg er sjokkert over alle som sluker det raatt...tenker naa paa min egen generasjon.Godt voksne mennesker.Kvinner som menn.Det virker som det er gaatt til hodet paa folk.Det kommer saa mange kommentarer at man ikke er fornoyd med kroppen sin.Skremmende...

    SvarSlett
  8. Kristine, utrolig bra innlegg! *klem* Jeg leser faktisk ingen sånne blader, jeg synes det er helt teit å lese om kjendiser (som jeg ofte ikke vet hvem er :O) som har gått ned X kilo på et par timer.
    Jeg hadde sikkert ikke hatt vondt av å bli kvitt litt fett selv, men jeg spiser stort sett sund mat, ferske frukt og grønnsaker hver dag, kjøtt eller fisk, og korn produkter. Alt jeg lager er så fersk som mulig. Jeg prøver å lære barna også at det er viktig å spise sund mat, selv om vi selvfølgelig skeier ut. Vi tar et glass vin, dessert, pisket krem i kakaoen, og oliven-olje i salat-dressingen :)
    Jeg tror den eneste måten å forandre vekten på, enten den bør komme opp eller ned, er å ta det sakte men sikkert. Alle såkalte kurer som bare skal vare i 10 dager, 2 uker, 1 måned eller lignende kan bare ikke virke i det lange løp. Både for mennesker som må opp og for de som må ned i vekt, er det viktig å legge om livs-stilen. Lære kroppen å spise riktig, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Det er det ingen av bladene som prøver å selge, for vi lever i et samfunn hvor alle vil ha alt, med en gang.
    Dette ble litt langt, men jeg hadde visst ganske mye jeg ville si :D
    Ha en fortreffelig kveld! <3
    Mange klemmer fra Linda

    SvarSlett
  9. Solveig:

    Haha. I know. :-S


    Christiane:

    Tror de aller fleste av oss, med og uten spiseforstyrrelser, har kjent på de tankene. “Jeg er for feit” eller “jeg burde ikke spise ditt og skulle aldri ha spist datt”.

    Jeg tror også at vi holder presset ved like, og at det er for enkelt kun å skylde på media. Vi snakker ekstremt mye om trening og mat, hva som er sunt og hva som ikke er sunt, vi sier: “Søren, jeg skulle aldri ha spist alt det der” eller “jeg må trene ekstra mye i dag for jeg spiste sykt mye i helgen”. Egentlig uskyldige kommentarer, men som til sammen skaper et slags press. Og gir “alle” inntrykk av at “alle” andre er mye sunnere og “flinkere”. Jeg tror også mange er flinke til å kose seg og være en slags motpol. Mine nærmeste venninner er heldigvis ikke fanatiske ☺ Men kjenner jo også de som er veldig fokusert på helse og får veldig dårlig samvittighet de gangene de spiser noe litt usunt. Og som ikke er redd for å dele hvor “oppblåste og jævlige” de føler seg etterpå.

    Mirakelkurer fungerer ikke. Aldri. Som du sier så går man etterhvert opp i vekt igjen. Og gjerne litt ekstra. I tillegg ødelegger man “forholdet” til mat. HELT enig i at det er trist at så mange ikke innser det, og går på det ene “mirakelet” etter det andre uten å se den røde tråden: It doesn’t work! (Og NOPE, det er som regel ikke ernæringsfysiologer som står bak. Jeg studerte det i noen år, og prof var OPPGITTE over hvor mange som uttalte seg uten å vite noenting. Mesteparten er bare TULL). Enig med deg. Folk er generelt veldig lite kritiske.
    Livsstilsendringer derimot! Det viktigste er å finne noe som fungerer, noe man trives med, som tillater en å være sosial og som ikke “fratar” noe.

    GOOD FOR YOU, Christiane!! I det man innser akkurat det slipper man alt stresset også, gjør man ikke? (Jeg spør, altså, LOL!) Da blir vel trening gøy og ikke stress og press?

    TUSEN takk for super kommentar. Kjempeinteressant og inspiring ☺ Thanks!!!

    SvarSlett
  10. Anne Ma:

    Jupp. Det er slanking og dietter og bikinibilder. Det jeg synes er trist er når de kritiserer kjendiskropper (vet ikke om de gjør det like mye i norske blader). Men gjerne bikinibilder med piler til “muffin-top” eller “appelsinhud” etc. Sender jo signaler om at kroppen er kjempeviktig. Og at den “dømmes”. At alle har rett til å ha en mening om alle andres kropper. Sykt og tullete. Håper disse kjendisene slipper å se kommentarer på vekten sin. Opp og ned, for tynn for tykk. “Anorektisk”. Som om det er en diagnose en eller annen idiotisk jornalist kan slenge hit og dit.
    Enig. Hvis man skal tro på alt man leser så er absolutt ALT galt på en eller annen måte. Selv de tingene som “alltid” har vært sunt, blir plutselig farlig. Prøver å si til meg selv at alle jeg kjenner har vokst opp på brødskiver, poteter og boller- og ingen har blitt “feite” av det. Det finnes så mange tips og så mange dietter som er helt motstridende. Og vi har jo en tendens til å kjøre alt til det ekstreme. Og da sitter man plutselig igjen med veldig lite. Det er kjempefarlig. Og tror det er sånn det starter for veldig mange. Man begynner på en eller annen ekstremkur, og så klarer man ikke å stoppe. Plutselig innser man at man er så redd for alt det man har kuttet ut at man faktisk ikke KLARER å spise normalt. Og så spinner det bare videre. Farlig.

    Takk, Anne Ma. Spiseforstyrrelser er jo mest utbredt i den vestlige verden, and that makes a lot of sense. Tusen tusen takk ☺ for engasjementet!! <3


    M:

    Jeg vet det!!! Mormoren min klager alltid over de bladene! “Nå har jeg fått nok av denna j***** slankingen. Jeg har lest alt sammen før!! Den damen som strekker i for store bukser er der hver uke”. (Hun vil bare ha strikkeoppskriftene og “historier fra virkeligheten”). Avsporing.
    Det jeg skulle si: Jeg tror nesten at de bladene er verst. For mens blader for oss litt yngre fokuserer mer på livsstil og “mirakelmat” a’la kokosvann, gojibær og grønn te etc. som på en måte er mer trendbasert, så er disse kvinnebladene opphengt i SLANKING. Idiotiske kurer som ikke fungerer. Og siden ikke den forrige fungerte så må man hoppe på neste og neste og neste, et evig søk etter den som endelig skal funke. Det er kjempetrist.
    KK på nettet er faktisk ganske ille også. Masse “hold deg unna ditt og datt”. Men har ikke inntrykk av at papirutgaven er like ille. Men det er så gjennomskuelig at alt bare er reprodusert av dritt de har funnet på nettet. Ikke substans i noenting. Den tittelen jeg nevnte i dette innlegget (med kjøleskapet) var fra kk.no. Ble skikkelig skuffet, jeg. Trodde Kvinner og Klær skrev om andre ting. (Men trodde jo også avisene skrev om nyheter).
    Og jeg er HELT enig i det du sier med mørketall. Jeg tror mange sliter. Tenk så mange timer som kastes bort på å bekymre seg for kropp og vekt og mat? Uten at det er nødvendig, og uten at det leder til noe? Tenk så mange som styres av vekta? God dag/dårlig dag. Godt humør/skuffelse. Så slitsomt. Og utrolig trist.

    Takk, M. For super kommentar! Igjen ☺ Loves it.

    SvarSlett
  11. Marthe:

    Godt poeng! Vi streber etter å bli “perfekte”, ender opp med enda dårligere selvbilde, og får det for oss at hvis vi bare… følger den dietten OG kjøper den kremen OG kutter ut kål (måtte velge noe jeg enda ikke har lest er farlig) OG vasker håret med den shampooen… da er vi et skritt nærmere “perfection”.

    Ja, det holder liv i spiseforstyrrelsen. Det er vanskelig å motivere seg til å spise seg opp når media sender signaler om at TYNN/ikke fett/ikke karbo er SUNT. Da hjelper det til tider lite at legen/psyk/ernæringsfysiologen sier noe annet. Jeg har også pugget diverse tabeller og synes det er vanskelig å kvitte meg med den informasjonen.

    Enig i at det er provoserende! Man må holde seg unna det verste. Problemet er jo bare at de overskriftene lyser opp overalt. (I fete bokstaver til og med… Hehe). På nettaviser, bladhyller på butikken og til en viss grad også på TV-reklamer.

    Jupp, godt sagt, Marthe: de tjener penger på dårlige selvbilder!

    Tusen takk ☺ Helt enig med deg.


    Heidi:

    Syk verden, ja. Snakk om å fokusere på HELT uviktige ting??
    GOOD for you!! Hold deg unna. Det er bare søppel og leder ikke til annet enn misnøye.

    ☺ til deg, Heidi ☺

    SvarSlett
  12. Mamo:

    Ja, det er like mange menn som er bitt av basillen!
    Og SÅ enig i det du nevner med kommentarer. Alle er misfornøyde med lår, mage, rumpe etc etc etc. Vet ikke hvorfor man har behov for å beklage seg in public (jeg gjør det bare inne i mitt eget hode. Neida. Jeg prøver faktisk hardt å IKKE klage inne i mitt eget lille hode). Men det skaper så negativ “stemning” når man gjør det høyt, og jeg tror det “minner“ mange på at kropp og utseendet er ekstreeemt viktig.

    Tusen takk, Mamo, for så fin kommentar!! ☺ Du har helt rett: Skremmende!



    Linda:

    Good for you! Du har nok pensum å fokusere på. Ikke plass til søppel! Haha… Det som er så morsomt når det gjelder disse stakkars kjendisene som går opp og ned er jo at alt sammen bare er tull! Hvem vet vel egentlig hva de veier? (Bortsett fra de som er så smarte at de lar seg intervjue, da, og legger ut i det vide og det brede om hva de spiser og hvilke kroppsdeler de er “misfornøyde”med, sånn at unge jenter skal bli enda mer misfornøyde med egne kropper. Nå snakker jeg om amerikanske medier, altså, så ekstreme er de ikke i Norge. Yet?)

    Høres ut som om du og familien spiser sunn og god mat og aller viktigst har et sunt og godt forhold til mat ☺
    Enig: livsstilsendringer is the way to go hvis man vil ned eller opp i vekt. Alt annet er bare kortvarig. Bladene selger, som du sier, alt på en gang. Enkle løsninger. For vi vil ikke vente på ting eller jobbe for noe, vi vil ha ekstreme forvandlinger ekstremt fort. Og det sier seg selv at det ikke funker ☺

    ENIG. Tusen takk, Linda!!! Du er god. Takk for vise ord ☺

    SvarSlett
  13. Genialt!!!! (ironisk altså)
    De er så fornuftige, altså til å skaffe penger. Men er enig i at det påvirker vel ikke normale like mye. Men har mye å si om man er i faresonen for å få
    spiseforstyrrelse. Vi leser det jo litt anderledes.
    Jeg syntes også allers og hjemmet er en komisk sak, ene uka er det lag kaker, neste uke slank deg (er faktisk slik, skrev oppgave om det en gang).
    Det værste er når de begynner å prate om barn! stakkars suri.
    Ikke nevner de at disse slanke kjendisene også har personlig trener, kostholdsfolk, kokker og assistenter. Er LITT lettere å klare å bli slank da. + at de fleste av de (ikke anorektikerne) spiser jo normalt eller veldig sunt.

    SvarSlett
  14. Bra innlegg, dino! Dette temaet blir jo tatt opp med jevne mellomrom, men media virker fullstendig uinteressert i å ta ansvar. Jeg skjønner at de er mest interessert i å selge, men jeg kan ikke helt forstå at det ikke er mulig å selge med andre midler. Ok, nok om det.

    Som jeg har vært inne på tidligere tror heller ikke jeg at media forårsaker spiseforstyrrelser, men at den typen blader og artikler du refererer til er en sterk vedlikeholdende faktor. Som et ledd i prosessen for å bli frisk kuttet jeg helt ut alle slags "dameblader", og de gangene jeg plukker opp et nå reagerer jeg på samme måte som deg. Mest med sinne, fordi jeg rett og slett mener at artiklene ofte er uetiske, og selvsagt med en stor dose oppgitthet. Jo mer faglig kunnskap jeg får om helse, trening og kosthold, jo mer latterlig blir artiklene om disse temaene i media. De serverer for det meste bullshit, og man skal kunne en del for å plukke med seg det som faktisk er sant.

    For min egen del var alle typer blader og artikler som omhandlet slanking og trening en stor del av "drivstoffet" for spiseforstyrrelsen min. Jeg brukte dem som verktøy for å øke selvforakten og dermed klare å presse meg enda lenger ned i antall kalorier, presse meg enda mer på trening, osv. Jeg ser fortsatt ingen underholdningsverdi i sånn søppel, og selv nå, mange år etter, kan jeg oppleve stikk i selvfølelsen ved enkelte artikler og overskrifter. Da må jeg minne meg selv på at det som står ER søppel, huske på hva som står i pensum i stedet. ;)

    SvarSlett
  15. Kjempe innlegg, nok en gang! Så riktig så riktig. Det blir tidvis tatt opp, men hva skjer - ingenting - det skal selges. Money talks!
    Bildet av Suri er skremmende! For en verden! Viktig med mye fokus på dette.
    Klem

    SvarSlett
  16. Mia:

    Ja, vi leser det litt mer ekstremt enn mange andre.
    Enig i det – kakeoppskrifter og slanketips om hverandre. Man kan jo bli helt forvirret.
    Jeg synes også det er så ille med barn. Skjønner at det er mye overvekt, og at det er et kjempeproblem (nå snakker jeg selvfølgelig ikke om lille Suri), men er så trist at små barn skal få et anstrengt forhold til mat og kropp så tidlig. Det kan jo ikke ende godt.
    Nei, lett å glemme at kjendisene har LITT mer hjelp enn andre. Mye enklere å spise sunt og trene når du har profesjonelle som mer eller mindre drar deg gjennom det. Dessuten: de lever jo av å se bra ut. Leste et intervju med Rihanna (jupp, faktisk i ett av disse søppelbladene) der hun sier:
    “Å ha en size zero kropp er en full time job. Det har jeg ikke tid til! Jeg er mer opptatt av å synge”. Synes det var godt sagt!!!

    Tusen takk for super kommentar, Mia. Gode poenger ☺ TAKK!



    Kaffedamen:

    Enig, de tar ikke ansvar. Og jeg er enig med deg i at det må finnes alternative måter å selge på.

    Jeg leste også alle tips, sugde til meg all informasjon og lagde mine egne versjoner. Eller jeg bare leste og sammenlignet hva jeg spiste mot hva de spiste. Og forstod ikke hvorfor de så perfekte ut, og jeg så helt j***** ut. Uff. For en tid. Trist. Bortkastet. Tragisk. Det er nok derfor jeg blir sint og lei meg av å lese. Men prøver likevel å være litt realistisk. Det er jo ikke andres ansvar at jeg er syk og ikke har et “filter”. Men fordi det er et ENORMT problem, ikke bare spiseforstyrrelser, men lav selvfølelse og anstrengt forhold til kropp, så bør noe endre seg.

    Bra du minner deg på at det er søppel, og at de som skriver ikke ANER hva de snakker om. Bare klipper og limer i noe en annen person, som heller ikke ANER hva hun/han snakker om, som igjen har funnet info/misforstått en annen etc etc etc. Resirkulert dritt. Eller ren løgn. Med “undersøkelser viser…” blæh.

    Takk for super kommentar! LOVES it. ☺ Ha en fin dag med masse god kaffe!


    Hege:

    Nei, ingenting skjer, nettopp fordi money talks! Og det kommer ikke til å forsvinne heller. Så man får holde seg unna det verste. Og prøve å forholde seg til resten uten å ta det innover seg og tro at overskriftene om at fett er farlig taler direkte til MEG og bare meg. Uff. Det er jo teit at det er sånn, men som sagt, naivt å tro det vil forsvinne.

    Takk, takk, Hege. ☺ <3

    SvarSlett
  17. Hei dinosau!
    Jeg er venninnen til Heidi som bor i Cambridge og jeg vet du fikk brev herfra! :)
    Jeg slet med spiseforstyrrelser i 2 år og jeg nå ganske ferdig (yee :D) i en alder av 17! Det er jeg stolt av. Det var kanskje ikke så alvorlig da, i hvert fall ble det ikke så alvorlig før vi tok tak i det :)
    Jeg VET at grunnen til spiseforstyrrelsen min er DAMEBLADER! det er merkelig, men jeg elsket å gå inn på mammas bad og sitte lenge der og se i Allers, Hjemmet, Tara, kk, Kamille. Sånt som er beregnet på 40-åringer. Jeg gikk i 8.klasse og det begynte bare med: få i meg 5 om dagen, ta trapp i stedet for rulletrapp/heis. Men, du vet.. I tillegg var jeg kjempeengasjert i friidrett og begynte å lese shape-up! huffda. Det er alltid så veltrente og tynne modeller. Og alt ser så perfekt ut. Og man ønsker såååånn å bli akkurat slik. Men heldigvis vet jeg at jeg IKKE vil bli sånn. Fake, ulykkelig, asosial, tvunget av tankene mine, aldri bra nok.

    sååå. Holde oss unna om ikke vi har et sterk forsvar er nok kjempelurt! bare si NEEEEi

    Hilsen Johanne

    SvarSlett
  18. Johanne:

    Så bra!!! Du må være kjempestolt av deg selv. Så inspirerende!

    Shape-Up, ja. En gammel "favoritt". Uff, det er stappfullt av råd og tips som kan sette i gang ekstreme trening/slankekurer som utvikler seg til spiseforstyrrelser. Og som du sier, alle ser ekstremt veltrente og tynne ut. Men selvfølgelig er det retusjert. Shape-Up er ett blad jeg ALDRI skal lese igjen.

    Enig. Det er jo hele cluet: når man er fanget i SF er man ikke "sporty", happy, sosial og gira på endorfiner fra trening. Man er ulykkelig, asosial, føler seg håpløs, ubrukelig og aldri bra nok. Målet er kanskje å være like perfekt+happy som modellene i bladet, men realiteten er jo det motsatte.

    Før man får litt hjelp, og ser det litt klarere. Og skjønner at det er INGENTING positivt å hente i en SF. Som du gjorde/gjør! WELL DONE!!!

    Yes: Just say NO! (I like that)!

    Tusen takk for kjempefin kommentar, Johanne! Du er så reflektert og kjempesterk :-)

    Håper du ikke snør bort i Cambridge!

    SvarSlett
  19. Karianne:

    Takk. Og ja. Syk verden som gjør mange syke :-(

    SvarSlett