Søk i denne bloggen

onsdag 24. november 2010

Moal + Gål

Hello!
Jeg har skrevet om mål før. Men fordi jeg er så innmari pro resirkulering, så gjør jeg det igjen.
Og selvfølgelig, meg uten mål = en person som løper i ring og føler at hun ikke oppnår noenting.
Først når jeg vet hva jeg vil, så kan jeg gjøre det som trengs for å få det til.

(Oj! Les de to setningene høyt. While clapping and dancing? Målet om å bli poet: CHECK!)

Ja, jeg er motivert om dagen. Men jeg trenger likevel å konkretisere motivasjonen (det ga kanskje ingen mening andre steder enn i mitt hode? Nei?) Well. Innimellom evaluerer jeg meg selv litt (takk psykiatere for å holde meg på rett spor). Og jeg fokuserer på det jeg vil oppnå fremover. (Og minner meg samtidig på at mesteparten kan jeg bare glemme dersom jeg ikke jobber mot spiseforstyrrelsen. For skal den regjere så når jeg ikke annet enn... bunnen. Igjen).  

For å kunne se fremover må jeg ha noe å se frem til. For å motivere meg til å gå opp i vekt, for eksempel, trenger jeg en belønning i enden. 
En kropp som fungerer! Og kanskje fungerer den litt bedre nå? Men det finnes ingen garantier for next month. 
Men vel så mye som det fysiske så gleder jeg meg til å få bedre hukommelse og mye bedre konsentrasjon. Begge deler er allerede mye bedre, (jeg klarer å følge med på hele TV-episoder og jeg får med meg hva munner som snakker faktisk sier (så lenge de ikke forteller too complicated stuff, of course), så ja bedre), men ikke bra nok.

Dette kan sikkert vel så mye skyldes stress. Så det er jo et annet mål, da. "Ikke stresse". Ååå, så enkelt.  (Finnes det et mer irriterende råd?? "Bare senk skuldrene"...)
I tillegg til å få kropp og sinn på rett spor er målet mitt å bli en ufattelig positiv, avslappet og god person som det er fantastisk gøy å være sammen med. Være på lag med meg selv. Ta ansvar for meg selv, for helsen min, for livet mitt. Fortesette å blogge (this is my medicine). Og skrive, skrive, skrive nok tulliball til at jeg til slutt kan luke vekk alt tullet og sitte igjen med... mange ord. Og noen vise ord innimellom alle ordene. Og så kan jeg sette sammen visdommen til en vis setning.
A'la: Konklusjonen etter disse 311 sidene med ikke-vise ord er: Spiseforstyrrelser suger. 

Og bygge opp en sterk og solid selvfølelse så jeg kan slutte å lete etter aksept i alle andre.

Akkurat nå er jeg midt i ingenting. Føler jeg. IKKE syk. Ikke helt frisk. Litt stressa for "eksponeringen", samtidig ikke i det hele tatt. Men jeg går jo opp i vekt. Og jeg jobber med meg selv, og ikke mot meg selv. Jeg går inn for å forandre meg, utfordre meg selv til å gjøre masse scary stuff. Jeg oppdager stadig vekk at jeg faktisk brenner for ting som ikke har med *drumroll* forbrenning å gjøre. (This is good). Jeg prøver å skrive på "boken", og jeg må innrømme at jeg fikk litt prestasjonsangst/jernteppe etter at jeg fortalte litt mer her. Men det må jeg bare komme meg over. (Jeg prøver også å ikke være så j***** selvhøytidelig). 
 
Og en viktig ting: Jeg setter mange spørsmålstegn om dagen. Og tvinger meg til å svare enda så ubehagelig det til tider er å være ærlig med seg selv.

Men, du, før jeg lar deg gå tilbake til ditt eget liv. En ting til:
Det er litt empowering at det er jeg som setter målene. At det er jeg som bestemmer. It makes me feel strong and in control.
Mye mindre skummelt når det er jeg som har valgt endringene jeg skal gjennom.

These guys (guys? girls) live in my bathroom. Vurderte å ta bilder av nabobarnas (ja, Ben og heksekona, ja) fotballmål. For å relatere til tema. Men hvem bryr seg om det stygge målet, liksom? Ikke jeg. Spes ikke lørdag morgen kl 0700. Kanskje har jeg som mål å få hjertepupper eller rosa UGGs??

Og om jeg ikke når målet mitt, så er alle skritt i den retningen likevel gull verdt. For de er positive. Målet er jo ikke å "nå målet 100%". (Jo, det er det, men et annet mål er å være mindre perfectionist).

Mål er viktig for motivasjon. Jo mer konkrete (disse var kanskje litt for generelle), jo lettere er det å se at man kommer videre. Og uten mål er det lett å bli på stedet hvil, usikker på hvor man skal. Mål gir retning.

Sorry hvis dette var boring. Men jeg har nemlig enda et mål: 

Drite i hva andre synes om blogginnleggene mine. Ooooh...

Dumt av meg, I know.


9 kommentarer:

  1. Dette var et knallbra innlegg! Det er så viktig å sette seg må, du har sikkert som mål å bli helt frisk en vakker dag, men delmålene er de som er målet til forrandringer og man blir ikke frisk ved å trykke på en bryter, forandringene må til. Du er kjempeflink til å reflektere, og det gjør at jeg forstår hvordan du har det bedre og bedre! :-)

    Mål er en god motivasjon! Det å kunne ha noe å se frem til, noe man ønsker seg. Og ikke minst en kropp som fungerer og kan være med Deg (stor D fordi jeg mener Deg), og tåle det du går igjennom. Tåle å stå oppreist, være konsentrert og fungere! :-) <3 Ha en fin dag da :)

    SvarSlett
  2. Nest siste setning er musikk i mine ører:" Drite i hva andre synes om blogginnleggene mine". HURRA HURRA!
    Klem Hege

    SvarSlett
  3. syns du er j.... flink j;) d høres ut som du fixer detta "jettebra". kanskje jeg er der en dag også.. who knows..!! mitt lille hode må skjønne det. stå på!
    ha en fin dag

    SvarSlett
  4. Marthe:

    Exactly! Det er delmålene som leder til målet. Og målet er å bli frisk. (Og nope, ingen bryter). Har også mer detaljerte "how-to-get-there"-planer, men det finnes grenser for hva jeg skal utsette dere for :-)
    Selv har jeg en tendens til å gå i ring når jeg ikke har konkrete mål, så det er fint å minne seg på hvor man vil. Egentlig også når man vil være der. Men å måle "bedre selvfølelse" er jo ikke så lett. 30% av max selvfølelse nå- satser på 43% innen Nyttårsaften? :-S

    Kropp og hode som fungerer er målet! Tusen takk for enda en fin kommentar, de betyr så mye for meg :-)


    Hege:

    Haha... Ja, hurra! Prøvde å høres litt kul og tøff ut. Mente jo eeegentlig å si: slutte å overanalysere hva andre kan tro og mene om meg og det jeg skriver. Men foretrekker den tøffe versjonen! Ha!

    Tusen takk :-)


    Anne Ma:

    Tusen takk for gode ord! Og selvfølgelig fixer du alt du vil fixe!
    Første stegene er tøffest, skummelt å gi slipp. Men det er det som må til! Det går opp og ned, men som sagt lettere etterhvert. Stå på du også :-) Du fixer!! <3

    Stor klem

    SvarSlett
  5. Jeg er helt sikker paa at du naar alle maal du setter deg!Du har vist at du har styrken til det.Du har allerede oppnaadd mye og du har kommet langt paa vei.Staa paa, du kommer stadig enda naermere maalet ditt om aa bli frisk!!
    Og en ting til....det er aldri kjedelig aa lese hva du skriver.

    SvarSlett
  6. Tihi. Good stuff =)
    Keep up up up! Mål er jo bra og å være fokusert. Du = veldig flink!

    SvarSlett
  7. Mamo:

    Tusen takk for oppmuntrende ord :-)
    Ikke kjedelig? Da har du ikke lest dagens innlegg... Takk!


    Mia:

    Tusen takk, Mia. :-)
    God helg!

    SvarSlett
  8. Hvor har du fått tak i de kule dingsene dine på bildene? Du eller Bears som er opptatt av dem?

    SvarSlett
  9. Puma:

    Bjørnen er fra Bearbrick (Medicom Toy), vi kjøpte ham online. Se her, masse kult :-)

    http://www.bearbrick.com/index0.html

    Vår Bear er et samarbeid med Stüssy. Har flere, de er kjempekule!

    De to puppedamene kjøpte vi i Paris :-)
    Og vi er begge veldig glad i figurer. Har aper og bjørner og andre raringer stående rundt om kring :-)

    SvarSlett