Søk i denne bloggen

torsdag 2. desember 2010

Feel your food, eat your mood?

Today is another emotional day. Because of this???



NO.

Faktisk ikke. Jeg gråt ikke da jeg ble stående fast i bakken fra garasjen og verken kom opp eller ned. Eller da jeg betalte en mann for IKKE å få meg opp. Men ned. Jeg gråt heller ikke da han ble stående fast selv. I en time. Mens han kjeftet og smalt. Oh no.
I was cool, calm and collected.

Helt til... jeg så et lite pinnsvin i snøen. DA begynte jeg selvfølgelig å gråte. Oooh my... Bare jeg tenker på at han sikkert har sultne barn og er iskald etc. så... Buu...

Da jeg var syk gråt jeg veldig lite. Kanskje fordi jeg ikke hadde tid, kanskje fordi jeg sultet vekk alle følelser.

Nå er jeg på runde nummer to av en emotional rollercoaster. Første gang var for noen år siden. Da jeg spiste meg opp, part 1. Part 2 skal bli den siste, for sure. Det er exhausting å være så sippete.

Hvis noen sier... bryllup. Så gråter jeg. Hvis noen er lei seg, så gråter jeg. (Som om jeg prøver å stjele andres thunder). Og noen ganger er jeg så glad i Bear at jeg... begynner å gråte. 

Jeg håper at dette vil gå over. Altså, alle disse tårene. Det er utrolig slitsomt.

Jeg vet at følelser kommer i bøtter og spann når man gir slipp på kontrollen, men hvor lenge skal det vare? Jeg er egentlig ikke lei meg i det hele tatt. Men likevel er jeg messed up. En klump av følelser, overveldet av ingenting.
Til og med når jeg ler så kan det raskt switche om til tårer. Eller jeg blir så sint at jeg sprekker. Og renner over.

When shall this pass? Jeg trodde den delen var over?

Jeg ser på Modern Family og gråter. Fordi jeg blir rørt. This is embarrassing.

Det eneste man skal gjøre er vel å føle følelsene, er det ikke??? Følelser skal føles, ikke sultes vekk? Eller svelges rå? Eller kastes opp?

Right?

Så jeg får bare fortsette å spise mat. Og føle følelser. Og håpe at alt sammen roer seg på sikt.


Her bygger jeg snømann. Eller det gjør jeg IKKE. Jeg pyntet til jul i dag, to lift my spirits. Og fant en snømann INNE. Som nabojenta så i vinduet og ville se nærmere på. Og så prøvde vi å få det til å se ut som om snømannen VAR i snøen... Ooooh. Hence this pic.

Men nå skal jeg ut og lete etter pinnsvinfamilien. I mørket. Med lommelykt. Og overraske Bear med nye roomies. Og bare tanken på å ha pinnsivn i huset makes me...  sooo happy that I... gråter. Igjen.

26 kommentarer:

  1. La oss se på det slik.. Du har et varmt hjerte, du bryr deg... Enda godt at det går den veien, at du ikke blir helt følelseskald. Jo mer du kan kalle deg friskmeldt, og jo mer balanse du kan bygge inn i livet ditt, så vil kanskje utbruddene bli mindre? Jeg har lært meg å reagere etter en skala, av og til små reaksjoner og av og til store- men at de tilpasses situasjonene. Hver minste lille ting fortjener ikke full blow out, liksom. Waisted energy, så jeg skjønner deg...

    Enn så lenge må du nok bare finne deg i å være en liten følelsesbombe.. Vær det med stolthet ;) Du føler, du bearbeider, du lever.. Har altså ingen tips, da jeg ikke ha troen på at man kan motarbeide disse følelsene. blir man sint, så blir man sint. Blir man lei seg, blir man lei seg.

    Hilsen hun som også er lettrørt.. ;)

    SvarSlett
  2. C30:

    Å, det er jo en fin måte å se på det :-) Varmt <3, den tar jeg gjerne :-)

    Jeg trooor det kommer av at jeg føler jeg mister kontroll over kropp og mat etc. og at de følelsene jeg har dyttet unna over lang tid plutselig raser i tide og utide. Og er nok ikke så flink til å vite eller sette ord på hva jeg føler heller. Som sagt blir jeg sint og glad og lei meg om hverandre. Uten å vite hvorfor.

    Men du har rett: må bare finne meg i å være en liten bombe (haha). For det er nok den eneste måten å komme seg videre på. Føle på alt jeg må føle, og så heller roe meg ned og bli mer "normal" på sikt. (Er egentlig ganske følsom i utgangspunktet, men ikke sånn som dette).

    Tror heller ikke man skal motarbeide, men føle og let go. Ihvertfall ikke stenge inne! Så det er bare å fortsette med vannfast mascara.

    Tusen takk, lettrørte deg :-) Godt jeg ikke er alene!!! <3<3<3

    Må også legge til: Jeg hulker ikke. Jeg bare renner over i øynene og blir tjukk i halsen. Og det går fort over igjen.

    Ha en super kveld!! Og tusen takk for så fin kommentar! Mucho appreciated!

    SvarSlett
  3. You`re tha bomb! Accept it ;) hehe. Ha en herlig kveld og natt, håper værgudene gjør livet litt lettere for irrer og andre..

    klem fra meg

    SvarSlett
  4. C30:

    Send gjerne vinterdekk. Noen liter med melk. En avis. Frukt som ikke er hermetisk eller har brune flekker.

    Å. Det glemte jeg. Vi har ikke fått post siden forrige fredag. Never mind.

    I'm so funny! Jess I am.

    (I dag spurte naboen om han kunne låne en gulrot til snømannen til barna fordi de var utsolgt på butikken).

    Men send gjerne melk, takk. Det hadde vært fint.
    Og håper den beryktede "sprengkulda" slipper taket i Norge. Og Europa.

    Takk!!!

    SvarSlett
  5. Hei :D

    Ikke rart du er emosjonell, bare tenk på hvor mange følelser som ikke ar fått fritt spillerom de siste 10 årene med sykdom - ergo litt av hvert å ta igjen!

    Men jeg tror du slipper billig unna, blir sikkert ikke nødvendig å ta dem igjen alle sammen ;)

    Jeg har hørt at det er sunt å la følelsene slippe fri, og å føle MYE- godt for kropp og sjel. Litt som trening eller yoga, kan være litt slitsomt mens det står på, men etter på et du renset og som et nytt menneske :P

    Skjønner veelig godt at det er slitsomt! Krysser fingrene for at det er bare heftige lykkerus to come :D Og husk at følsomme mennesker er de mest empatiske og fantastiske i hele verden!

    <3<3<3

    SvarSlett
  6. Åh, jeg var (er fortsatt litt?!) sånn at jeg begynner å gråte av enhver lille ting, men det går over. Men, vet du hva?! Det første jeg reagerte på var at du skrev "Da jeg var syk...", og da ble jeg skikkelig glad! Jeg vet ikke om det var beviss eller ubevisst, om du føler det slik eller om du håper, men jeg ble ihvertfall skikkelig glad og smiler fra øre til øre. Helt sant!

    (og dakkars pinsvinet! mitt favorittdyr nr.2 etter flodehesten (også helt sant), hehe)

    SvarSlett
  7. Har ikke noen gode tips til det du nevner, desverre.
    Men det var noe helt annet jeg har kommet til å tenke på i det siste.. Jeg aner ikke hva du heter! Har tenkt på det før, og kom på det igjen da jeg linket til deg her om dagen. Kom på at jeg egentlig vet veldig lite om hvem du er.
    Er det med hensikt? Liksom.. Vil du helst være litt halvanonym, eller vet familie og venner allerede om bloggingen?
    Sier det ikke fordi du "må" skrive mer om det, men ble veldig nysgjerrig på om det er noe du bevisst velger. Og så blir man jo litt nysgjerrig sånn generelt, da. "Hvem er egentlig denne kvinnen bak bloggen?" :)

    SvarSlett
  8. Følelser er noe man virkelig ikke kan forstå seg på alltid, og jeg tror med mer mat og en mer fungerende kropp så kommer også følelsene. Det som er fint oppi det hele er at vi har en mekanisme som vi kan bruke til å stenge av disse følelsene slik at det ikke blir for mye for oss, men selvsagt bare fint hvis vi bruker den på riktig måte. Husker jeg har opplevd det samme med å være varm og kald. I en periode frøs jeg hele tiden, men med litt mat som gjør de store"underverkene" så ble jeg så utrolig varm, sikkert litt hormonell ubalanse da jeg plutselig gikk rundt i t.shorte og svettet. hehe

    Jeg kom til å tenke på deg i dag, tenker mye på deg da :-) Men, spesielt i dag. Jeg var på temakveld på IKS og temaet var Fri kvinne. skjønnheltsidealer, retusjerte bilder og reklamevideoer, det er så mye av det du har skrevet om, så jeg var veldig godt rustet til nettopp det temaet! :-) Håper du har hatt en fin dag og god natt <3

    SvarSlett
  9. Kan jeg trøste deg med at pinnsvin helt sikkert ikke har unger midt på vinteren? ;) Men jeg skjønner, og husker, godt den følelsesmessige berg-og-dalbanen. Det er bra følelsene dine har "løsnet" og kommer fram i dagen! All gråtingen går jo over igjen, men for min del tok det ganske lang tid. Eller rettere sagt, det kom og gikk i perioder over et par år. (Nå har jeg stort sett låst ned følelsene mine i muskulaturen, derav smerter, noe som heller ikke er å anbefale. :p)

    SvarSlett
  10. Vamp:

    Takk, kloke deg ☺ Jeg har sikkert mye å ta igjen, ja. Og (haha…) håper du har rett i at jeg slipper alle. Det er jo egentlig alltid (nesten) godt å gråte litt, det er jeg helt enig i. Jeg får se på dette som en skikkelig detox?? Jess?

    Tusen takk. Du er så god! Ha en fin helg!! <3<3<3


    Camilla:

    Det tenkte jeg ikke over en gang!! Håper det er et godt tegn!! Det må det jo være. Thanks for bringing it to my attention ☺
    Du er like glad i dyr som meg! Og til og med de samme dyrene! Jeg fant ham ikke igjen. Poff. Dakar liten. Håper han har en liten hule eller noe sånt noe å varme seg i. Ellers traff jeg nesten femti bambier i går (de bor i en park rett ved meg), og de stod sammen i en klynge og varmet hverandre. SÅ gode!

    Glad det går over, takk og lov og tusen takk til deg ☺ Nå smiler jeg også!

    Solveig:

    Jeg heter Kristine Getz. Og jeg er 27 år. Og jeg liker … Neida. Men joda, jeg heter Kristine. Og på den forrige bloggen min så stod det hva jeg het, men det har jeg helt glemt å inkludere her. Så det må rettes på med en gang. Siden jeg er ikke-anonym. (Uæh!) Jeg tror de fleste av mine nærmeste vet om bloggingen ☺ (Stakkars).

    Takk, Solveig! Skal rette på det nå. GOD helg til deg ☺

    SvarSlett
  11. Anette:

    I love yo too. Og savner deg!!


    Marthe:

    Haha… Så rart! Jeg er også så varm for tiden. Vanligvis fryser jeg av ingenting, gikk med varmeflaske under genseren midt på sommeren når Bear gikk i t-skjorte og frøs. Mens nå, i minus 12 grader, så er jeg helt fin, jeg. Føler meg som en liten varmeovn. Nå er det Bear som fryser og varmer seg på meg. Går i t-skjorte inne til og med. LOL. Så rart. Greit at jeg har litt mer “isolering” på kroppen enn før, men det kan jo ikke ha sååå mye å si? Så slenger meg på hormonell ubalanse.

    Jeg VET. Tenkte på det i går, at jeg så gjerne skulle vært der. So interesting. Håper du skriver referat på bloggen?? (Neida, du skal få slippe). IKS er så flinke til å ta opp interessante temaer. Og elsker medlemsbladet også. Og så snille og gode de som jobber der.

    Håper du har det fint. Tenker mye på deg om dagen. Både når jeg pyntet til jul i går. OG fordi jeg håper det går bra med deg. Og jeg er sikker på at det blir bra uavhengig av hva du velger. Du er supergod og sterk, Marthe. I believe in you!

    Stor klem og god helg <3<3<3

    SvarSlett
  12. Virker som det er en del av prosessen av aa bli frisk aa haa alle foelelsene og taarene som kommer....saa oensk de velkommen!Og som Vamp sier over her saa er foelsomme mennesker de mest fantastiske og empatiske mennesker.Og det kan alle som kjenner deg underskrive paa at du er!!!

    Pinnsvinet har sikkert sin lille "hule" som beskytter han mot vaer og vind.

    Ha en god dag,Kristine!

    SvarSlett
  13. det høres uansett bedre ut enn å ikke føle noe i det hele tatt.. jeg er likegyldig og likeglad med alt, ganske stusselig ikke å kunne føle noe. Hunden min klarer å få meg til å smile da;) du bær bare være glad for at du har begynt å LEVE igjen.
    ha en fin dag, og en god helg. klem;)

    SvarSlett
  14. bør og ikke bær ;) he he

    SvarSlett
  15. Mamo:

    Åå. Det var pent sagt. Right back at you!
    Ja, jeg håper han har en hule. Med masse mat og juletre og pynt. Helt sikkert.


    Anne Ma:

    Ja, det har du HELT rett i. Nøytalitet og likegyldighet er det verste. Jeg har også hatt perioder uten en eneste svingning i humøret, og faktisk ønsket meg en liten knekk (og da snakker jeg SELVFØLGELIG ikke om hvordan jeg har det nå, dette er jo bare små tårer, men en ordentlig knekk). For man trenger å føle noe. Men det går over, den følelsen.

    Glad for at hunden din hjelper deg å smile. Dyr er så gode. So are you. Håper du får en fin helg. Og hold ut, for det går også over.

    STOR klem fra meg

    SvarSlett
  16. Kaffedamen:

    Ja, haha, det kan du trøste meg med. Da får vi håpe han eller hun har en som venter i den hulen jeg nå forestiller meg har julepynt. Takk for det.

    Ja, det er bra de har løsnet, og jeg har sikkert godt av å få det "ut" og vekk. Slutte å lagre alt og bære det. Bli ferdig med alt med en gang fra nå av.

    Har kommet og gått for meg også. Og bare de siste ukene jeg har vært så sippete som nå. Men det får bare være. Alt er "en del av prosessen" sier jeg til meg selv.

    Å låse det ned i muskulatur høres IKKE noe godt ut. Tren det ut, Kaffedamen. Stor klem og god helg til deg :-)

    SvarSlett
  17. Åh snømannen - Ella prøvde å ta den frem hos Mimmi sist uke og da fortalte vi at "snømann-broren" var hos Onkel Tias og Tante Kristine i Dublin! Det var stas det. Får vise henne bilde av deg og snømannen i ettermiddag!
    Klem Martine

    SvarSlett
  18. Martine:

    Haha... Mimmi fortalte at Ella elsker snømennene. Kan godt sende over denne karen så hun har en egen, for vet ikke hvor de er kjøpt?

    Hils. Takk, du er supergod!

    SvarSlett
  19. :-O Pinnsvin ? Ute i hagen, i snøen ?! Da hadde jeg begynt å gråte også...for pinnsvin skal jo ligge i dvale de nå. De små kroppene deres klarer ikke å få i seg nok næring til å holde normal kroppstemperatur på vintern. Når de ligger i dvale senker hjerterytmen seg slik at de kan overleve med lavere kroppstemperatur. Det pinnsvinet du så har nok blitt forstyrret på en eller annen måte og kommet ut av dvalen. Den kommer nok ikke til å overleve vinteren...men du øker sjansen dens til å overleve betraktelig hvis du fanger den og legger den i en pappeske med aviser og gamle tepper, og gir den våt kattemat. Her (nederst på siden) -> http://www.omplasseringvest.com/01anne/et%20dyreliv.htm
    står det litt om pinnsvinhold. Håper du finner den igjen og kan hjelpe! PS. Pinnsvin får unger i august, de blir selvstendige tre uker senere, og alle går i dvale i oktober-november. Det kan hende at den du har i hagen er en som ble født dette året, og som ikke har fått lagret nok fettreserver til å klare å gå i dvale.

    SvarSlett
  20. Christiane:

    Kanskje du er en vet?? Takk for all info.

    Stakar! :-(
    Uff uff uff. Jeg må ut og lete ASAP, fant ham/henne ikke sist.

    Takk for link og info, Christiane!!

    SvarSlett
  21. Jeg er ikke veterinær, men snart ferdig utdannet biolog!
    Og ekstremt soppy når det gjelder dyr...jeg vet jo utmerket godt at ikke alle ville dyr overlever vinteren men det hadde vært utrolig koselig hvis du fant lille Pinny og gir ham vinteresidens hos deg. Jeg er en skikkelig sucker for dyr i nød, da jeg satte meg ned og tenkte over alle de hjemløse dyra som har kommet til meg på mer eller mindre tilfeldig vis teller jeg 7 rotter,
    2 pinnedyr, 1 foreldreløs skjæreunge og 1 sebrafink...å hjelpe dyr er utrolig givende, og garantert mye koseligere å tenke på enn kalorier og mat :)

    SvarSlett
  22. De siste syv årene har jeg heller ikke vært i kontakt med følelsene mine. Hvis ikke det var snakk om mat, kropp eller trening.

    Det tøffeste med å komme ut av posten/behandlingen er faktisk å takle de overveldende følelsene som kommer. Noen ganger helt uventet. Gråter for ingenting, men kjenner også mer glede over de små tingene.

    Jeg satt faktisk hos behandleren min sist uke i fortvilelse og hulket ut "hvordan skal jeg få dem til å forsvinne, de er der konstant. Jeg får ikke kontroll på følelsene mine." De gir meg angstanfall og søvnløse netter, noe som gjør det mye vanskeligere å holde fokus.

    Jeg synes det er fint at du lufter dette temaet på bloggen din. Jeg kjenner meg så utrolig igjen.

    mvh Lene

    SvarSlett
  23. It can help you in your business life, school, or personal life.
    This removes mold, dirt, fungi or other debris from
    entering the home. Look for bargains, when buying expensive things that you need.


    Visit my blog ... nest thermostat

    SvarSlett
  24. 66Ghz Dual Core processor, 16GB of storage and a 12. The NP-NF310
    retails around $350 and features an ultra fast start-up
    speed (under 3 seconds) and a 9+ hour battery life.
    If the system is just in sleep mode then the resume time
    is instant.

    Look into my blog: samsung chromebook

    SvarSlett
  25. But, with the most recent turn of events, the i
    - Phone 5 has made a landmark in the smartphone industry.
    Another deal offering LCD as gift item covers a tariff offering.
    0, has a 13-megapixel camera, and has a bunch of other features that will make
    consumers foam at the mouth.

    my blog samsung galaxy s4

    SvarSlett