Søk i denne bloggen

torsdag 23. desember 2010

Houston? Euston? Houston? Euston? Houston? Euston?


Jaja, da er jeg tilbake i Dublin.

Kjøpte jeg cowboyboots? No. Not really.

Hvordan var Houston?

WHO knows. Not me.

Du skal få slippe detaljene. Eller nei. Faktisk skal du ikke slippe detaljene. Jeg skal tvinge på deg detaljene. 

Lørdag morgen kl 04:50:
“Herregud, vi trenger ikke JAKKE, Bear! Vi skal jo bare inn og ut av bilen. Det er 26 grader i Houston. Vi har nok å bære på. Let’s leave the jackets”.

Me = an idiot.

Dublin – Heathrow = a dream. Vi landet. Tok bussen til terminal 5. Og så skrudde noen på en radio:

”All flights after 10:00AM – cancelled”.

WTF?
Men vi flyr jo 10:10?? Det gjelder sikkert ikke oss. Yeah right!

Terminal 5 = a freakin’ nightmare.

Kaos. Køer. Sinte mennesker som skulle rekke alt fra ”extremely important meetings” til… you know ”Christmas” and stuff like that. We were in for a treat. Etter tre timer i kø ble vi booket på et mandagsfly. To og et halvt døgn later?
Men så fikk vi vite at terminal 4 var åpen. Og at et fly var på vei inn fra Kuwait og skulle videre til New York, og fra New York går det tross alt fly til Houston, og vi måtte til Houston.
På toget til terminal 4 var det KAOS. Folk dyttet og skrek og gråt. Høres kanskje ekstremt ut, men det var mildt sagt en desperat stemning. Og mange reiste selvfølgelig uten bjørner. (Stakkars). Vi fikk to seter til NYC via telefon, løp som et h***** for å hente billettene og sjekke inn mens vi regnet på om vi ville rekke å bytte flyplass i NYC på 130 minutter for å rekke flyet til Houston. (Jeg overlot the calculations til Bear, jeg er best på å regne kcal og sånt, jeg).

Men så ble det flyet også kansellert. Og da brøt kaoset løs for alvor.

Sånn ca DA skrudde de av julemusikken. I think that was a wise move. "Driving home for Christmas..."?? No??

Her er jeg:
Neida. Herregud, jeg hadde jo ikke jakke på meg.
 
Jeg advarte mot detaljer. Dette innlegget har utviklet seg til å bli en sånn historie du allerede har hørt tusen ganger og er drittlei allerede. Og du vet jo hvordan det ender. EUSTON.

MEN let me vent: I løpet av to døgn løp vi frem og tilbake like headless chickens fra en terminal til en annen. 4, 5, 3, 4, 5, 3... Prøvde å få ut bagasjen vår. "NO way". Og booket oss på en Virgin Atlantic fligth til NYC som ble kansellert. En Air Canada flight til et sted jeg aldri hadde hørt om i Canada som ble kansellert. (Alt for å komme ut av London). Brukte noen timer på å finne hotell den ene natten. It was great. Jeg sov ikke et sekund. Og dagen etter: en annen flight til Toronto. Kanadiske venner og kandaiske fiender i køen. Og så: “All Air Canada flights: CANCELLED”. 

Jeg følte at jeg var med i en sånn katastrofefilm. Survival of the fittest. Desperate mennesker som skrek og hylte. Ingen tenkte på andre enn seg selv. Dyttet hverandre. Slåss i køene. Skrek til de i skrankene. Satt med hodet i hendene og gråt. Rev seg i håret og hylte. Og det var mennesker OVERALT. Ingen steder å sette seg ned, ingen steder å PUSTE. Og over høytaleren: ”Har noen sett en gutt på fire år i blå jakke?” ”Har noen sett en liten jente med bamse i hånden?” Masse politi. Ambulansesykler. Menneskemasser utenfor som ikke kom inn. 
Og etter altfor mange timer med altfor lite søvn og altfor mange depserate forsøk tok vi hintet. (Fortsatt i de samme klærne - yum-maaaaaay). Vi kom oss ingen vei. Så vi bestemte oss for å ta toget til Manchester. Og så fly derfra. Og drite i bagasjen. 

Det var EXACTLY like this, but with snow and ice and sølepytter:
Og du ser den hvite snøen der? Ja, den fake, ja. DER gikk jeg på trynet i de fine "26-grader-sommerskoene" mine. (Etter å ha pushet meg gjennom alle menneskene). Og ble klissvåt før vi stod i kø i tusen timer uten jakke. Lovely!

Og oooooh the irony. Hva tror du togstasjonen het?

Mmhmmm... Not even funny. What are the chances??

Dessverre viste det seg at togene også var kansellert. YEY! Men ETT tog skulle gå. Og det ville selvfølgelig hundrevis av mennesker være med på. I det de annonserte hvilken platform det gikk fra ble jeg faktisk presset så hardt at jeg lettet fra bakken og slapp å løpe selv. Et lite stykke. Før jeg måtte sprinte. Folk rev hverandre av toget, kastet kofferter foran seg uten å bry seg om de traff andre i hodet. Men vi kom oss med i siste liten. Og begynte å vurdere om ”HOME” var bedre enn USA? Jess. Jess it was. Og vi kom med på et fly til Dublin allerede samme kveld.

Og så. Tre døgn senere var vi tilbake til utgangspunktet. Bare med litt traumer. Forkjøla. Og tusenvis av kroner fattigere. Oh joy. BA skal få tykk konvolutt med kvitteringer.

Og bagasjen? Who knows når og om den kommer.

Jeg skal ALDRI mer fly.

Bortsett fra en liten svipptur til Norge om et par dager. (Dear Weathergods, don't mess it up for me...)

Og så igjen den 1. januar. For da skal vi til Philadelphia. 

Men etter det? Nevva evva.


En ting jeg er ekstremt glad for:
At Heathrow har mer vett i hodet enn flyplassen i Frankfurt. OMG:


Hvem sender KLOVNER inn i desperate (disse var kanskje ikke like desperate, but still) folkemengder??   
WTF??? Jeg er seriøst mer redd for klovner enn for edderkopper, rotter og slanger til sammen. Hadde de kommet i nærheten av meg når jeg var på min 50ende time uten søvn så hadde jeg garantert sparket hardt i en stylte. For sure.


Lessons learned:

Desperate mennesker tenker kun på seg selv. 

De som reiser med barn fortjener gullemdaljer og diamanter.

Aldri legg igjen jakken hjemme når det er kuldegrader ute. You hear me? Åja. Bare jeg som er så dum... Oh.


Ja. Jeg er sinna/utslitt/snufsete/ekstremt-glad-for-å-være-hjemme-igjen.

Håper alle kommer seg hjem til jul!!!

15 kommentarer:

  1. Godt du kom deg hjem da;) vært litt surere å feiret jula på flyplassen. Ha en god jul, og god tur til norge, her er det kaldt og hvitt;)
    juleklem

    SvarSlett
  2. "HAHA" for din humoristiske fortelling, "uff" for selve opplevelsen. Bra dere bestemte dere for å dra hjem til slutt, og at dere faktisk hadde den muligheten!

    Jeg ble nesten "askefast" i Berlin i våres på studietur 2 dager før eksamen, ganske dramatisk det også, så jeg forstår frustrasjonen. Tok tog hele veien hjem, og husker det brøt ut slosskamp på togsentralen i hamburg da toget videre til køben kun hadde 4 (FIRE!!!) vogner, og det sto typ 4000 mennesker og ville på. Hoho, det var gøy det, blod og snørr og tårer all the way! Takket gud for at jeg hadde reservert sete,som gjorde at jeg fikk gå på "før" de andre som ble stående som sild i tønne hele veien.

    Krysser fingrene for at det samme ikke skjer i jauar ;)

    SvarSlett
  3. Hva dere og mange andre reisende gaar igjennom om dagene naa.Godt dere kom dere trygt hjem igjen....Og haaper alt roer seg til dere drar den 1.januar til Philadelphia.

    SvarSlett
  4. Det er kaos overalt i hele verden akkurat nå,tusenvis av mennesker har måtte gjennom dette her. Glad jeg bare skulle ta buss i 1 1/2 time for å komme meg hjem til jul assa...
    Bra du kom deg hjem til slutt da,håper turen til Norge går litt bedre.

    God jul til deg :)

    SvarSlett
  5. Men kommer du deg til Norge, trenger du ingen bagasje eller billett for å stikke innom Mariesvei. Bjørner er også velkommen :)
    God jul, og klem

    SvarSlett
  6. Kjære kjære deg Kristine - tusen takk for gode ord og klemmer :-) Rart med det, men kommentarer fra noen varmer mer enn andre :-)

    Dagene dine her er imponerende å lese om. Himmel jeg hadde ikke taklet det, hadde fått helt noja så medalje til deg der, selv om jeg leser mellom linjene at du var rimelig fra deg. Likevel synes jeg du holdt veldig bra ut i dette kaoset. Godt du hadde din kjære ved din side kanskje :-)
    Du beskriver det i alle fall med et smil om munnen og jeg ble kastet inn i kaoset - så du er en kunstner med ord :-)

    Håper du har funnet litt ro igjen og at du klarer å kose deg i dag.

    Varme juleklemmer fra meg til deg <3 <3 <3

    SvarSlett
  7. Uffameg for en utflukt! Hysteriske folkemasser, stress og uforutsette problemer på rekke og rad er noe av det verste som finnes!:/ Men nå har vi hvertfall lært at vi alltid må høre på Heidi *Vifte strengt med pekefingeren* ;)
    God jul Kristine, jeg sender deg verdens største juleklem!:*

    SvarSlett
  8. Ville bare sende deg noen tanker, og ønske deg en riktig god Jul, Kristine. Selv har jeg de siste ukene gått rundt fra butikk til butikk, og pent bedt eierne om å ta litt mer hensyn når de setter ut fakler midt på fortauet; poenget er at dette fakkelkonseptet ikke er like "koselig" for folk som ikke kan se, og som iallfall her i Oslo må gå spissrotgang mellom reklameskilter og brannfarlige fakler mens de må føle seg frem med blindestokken.

    Noen har tatt hensyn og satt ut levende lys i lyktehus (som er et sikkert alternativ, da klærne ikke tar fyr om man tilfeldigvis kommer borti det), andre gir mer eller mindre blaffen uansett hvor høflig man sier ifra, samtidig som noen få blir rasende om man skulle slukke den dyrebare fakkelen deres til kr.2,50 etter først å ha sagt ifra; en eier av et spisested truet meg med vold etter at jeg pent og pyntelig tok knekken på fakkelen/brannfellen han hadde satt ut midt i en av Oslos travleste gater.

    Men det skal mer for å få meg til å gi opp, Kristine, for hvis vi alle hadde våget å være en smule mer ulydige, hadde denne verden sett annerledes ut - jeg har inntrykk av at du siden du begynte å skrive denne bloggen har gjort opprør ikke bare med tanke på vekten/slankingen, men også at du i langt større grad klarer å realisere deg selv - i stedet for å stenge følelsene dine inne og fokusere på vekten, skriver du et gnistrende, oppriktig blogginnlegg.

    Jeg skulle ønske jenta jeg har fortalt om - som døde av anoreksia, hadde gjort det samme som deg, noe som også gjelder andre jenter som sliter med spiseforstyrrelser; det er aldri for sent å være ulydig og gjøre opprør mot fortiden. Derimot har jeg liten tro på overfladiske kampanjer som å klistre opp lapper mot retusjerte modellbilder, for skal opprøret være ekte, må det komme innenfra; rett fra hjertet. Det er der følelsene våre er.

    Ønsker uansett både deg, Kristine, og alle leserne av denne bloggen en fin Jul.

    SvarSlett
  9. Den siste kommentaren om fakler og ulydighet var forresten fra meg; valgte bare feil avsendervalg - så "Anonym" er jeg nok ikke.

    Smil fra Brian :)

    SvarSlett
  10. Herregud! Skjer med verden?

    Jeg tenkte på alle de som ikke kom seg hjem til jul,eller bort for den saks skyld, og følte med dem.

    Og så var det deg! OMG! For et sinnsykt kaos, folk blir virkelig som dyr når det kommer til stykke altså! Survival of the fittest er virkelig en god beskrivelse, hvem sa at evolusjonen hadde bremset opp?

    Takk for alle kommentarene på min o så nye og "geniale" blogg, haha, ingenting i forhold til deg, må ligge i hardtrening til jeg har blogget like lenge :P

    Håper du fikk litt julefred når du kom deg hjem og seinet om i sengen din i Dublin da.... I hope a tiny bit at least???

    <3<3<3<3<3<3

    SvarSlett
  11. Unnskyld at jeg ler. Jeg ler ikke fordi du har hatt en traumatisk opplevelse på flyplassen, men hvordan du har skrevet det. Skikkelig bra! Et minne for livet. Lykke til med dine kommende flyreiser! :) Satser på at det går knirkefritt til både Norge og Philadelphia! :)

    Juleklem!! :D

    SvarSlett
  12. Anne Ma:

    Tusen takk for link! Har hørt mye om den dokumentaren, gleder meg til å se!

    GOD JUL til deg også! Håper du koser deg ☺ <3


    Camilla:

    Ja, takk og lov for at vi hadde muligheten!
    Må være litt stressende rett før eksamen?? Blod, snørr og tårer all the way for sure… Vi skulle også rekke noe i Houston som måtte avlyses og flyttes på, så nå prøver vi igjen på lørdag til Philadelphia. Fingers crossed!

    Håper du har/får en kjempefin jul, Camilla ☺ <3


    Mamo:

    Ja, det var ganske stressende, og jeg er overlykkelig for at vi kom oss hjem. Var faktisk litt satt ut etterpå, skremmende hvor “rare” mennesker blir i sånne situasjoner.

    Tusen takk! Håper dere koser dere, Mamo ☺ <3

    SvarSlett
  13. Laipai:

    Ja, det er helt forferdelig. Flyplassen stenger og åpner, stenger og åpner. Og de har ikke kapasitet til å sette opp nye flyvninger når de kanselleres. Vi var heldige som kom oss hjem ☺

    God god god jul til deg, Laila!


    Gunnhild:

    Du er så god!!! Tusen takk!!! Det hadde vært så hyggelig ☺

    Håper dere har hatt en kjempefin julaften! Kos dere videre ☺ Stor god god god klem


    Mitthaap:

    Du leste riktig mellom linjene!! Jeg var ganske stressa, men fordi jeg hele tiden hadde noe å “fixe”, as in planlegge neste fly etc så ble jeg ikke så veldig satt ut. Hadde jeg vært alene hadde jeg sikkert dratt inn til London og blitt der til alt var over. Eller sittet i et hjørne med et pledd over hodet. Men når man er to er det så mye lettere ☺ Synes så synd på de som reiste helt alene.

    Tusen takk for så gode ord, Mitthaap. De betyr så mye for meg <3<3<3 Virkelig!

    Håper du får noen fine dager sammen med familien og at du koser deg og slapper av!!! God klem fra meg

    SvarSlett
  14. Heidi:

    LOL. Jess we have. Neste gang skal jeg ta rådene dine, I promise!!

    Tusen takk, du er super! Håper du har en kjempefin og koselig og stressfri jul ☺


    Brian:

    Tusen takk, Brian. Håper du også får (har) en koselig og fin jul!

    Kjempebra initiativ. Og skulle gjerne sett den sinte eieren etter at to slukket den dyrebare fakkelen! Å navigere seg frem innimellom fakler på glattisen er jo livsfarlig. Well done!!! Bra du ikke gir opp. For som du sier, så må vi våge å gjøre litt opprør! Både mot de som setter ut fakler uten å tenke seg om, og mot spiseforstyrrelser som setter “inn” livsfarlige regler og tanker. Ikke lett å gjøre oppgjør, men det finnes jo ingen annen vei ut av det. Og du har helt rett: Det er aldri for sent!!

    Tusen takk for så fin kommentar, Brian! Ønsker deg en riktig god jul og alt godt for 2011!


    Vamp:

    Enig. Hva skjer? Synes så synd på de som ikke kom seg hjem. Og JA folk blir som dyr. (Og ikke pandabjørner, dessverre, Vamp…).

    Jess. Julefreden har senket seg over meg. Aldri sovet så godt før ☺ Som sagt gleder jeg meg til å lese bloggen din videre! Den er genial. Fakta. Punktum.

    Håper du får en rolig og fin jul! Og at du roer ned på ditt insane tempo og tar godt vare på deg selv!!

    Stor god klem fra meg <3<3<3

    SvarSlett
  15. Prinsesse Rose:

    Le i vei! Et minne for livet, for sure. Haha. Sånne historier er jo alltid morsomme etter at de er over!!

    Tusen takk! Håper du koser deg i julen, Prinsesse Rose :-)

    Stor god klem fra meg <3<3

    SvarSlett