Søk i denne bloggen

torsdag 9. desember 2010

New perspective on effective

For et par dager siden fikk jeg (booo... dessverre) avkreftet at jeg har en superduper egenskap. (Det ene komplimentet jeg har gitt meg selv? GONE!)

Jeg trodde jeg var EFFEKTIV. Og har likt å tenke på meg selv som en GENIAL multitasker, skjønner du. Men so not the case. Sooo not the case.

Jeg som ...
... trykker på ON-knappen på Macen og går for å gjøre noe annet viktig (som å ta på meg sokker eller svirre rundt i ring) i mellomtiden (det tar vel ca 15 sekunder for den å starte, men det er 15 sekunder jeg ikke kan kaste vekk, jeg er bare så insanely opptatt, skjønner du).

Jeg som ...
... pleide å pugge fysikknotatene mine mens jeg gikk for å hente posten (tok sånn ca 3 minutter, kunne vært en bitteliten pause in my studies, men nooo) og snublet i mine egne bein fordi det er vanskelig å lese og gå samtidig når man er ukoordinert (og sulten).

Jeg som...
... nekter å gå to ganger for å bære ting, og ender opp med å miste varer, mobiltelefoner (som knuser displayet) og glass i gulvet.

Jeg som...
... MÅ gjøre ting litt annerledes fordi det alltid finnes en bedre, mer effektiv løsning enn den vanlige.

Jeg som...
... får hysterisk anfall av å sitte i bilkø fordi tanken på alt jeg kunne/burde ha gjort gjør det umulig å sitte stille.


Det toppet seg på mandag/tirsdag (I can't remember). Jeg rundet hjørnet til kjøkkenet i sånn ca 120 km/hr, overlesset med diverse bager, notater, kaffekopper og et par sko. Og så skled jeg i svingen. Og gikk på trynet. Og knuste to kopper. Og sølte siste kaffeslump i skoen min. (Hadde vært et YPPERLIG bilde, egentlig, kavende på gulvet. Eller video).

Og etter at jeg hadde reist meg (og bannet) spurte Bear hva jeg egentlig driver med. (Både der og da og sånn generelt).

Og jeg/vi fant ut at jeg faktisk føler jeg har kastet bort så mye tid på å være syk/på ikke å få til det jeg vil/på å bruke alle krefter på ting som ikke har ledet noe sted at jeg føler jeg må hente meg inn.

Jeg er konstant på lånt tid. Jeg ligger ALLTID etter planen. Jeg burde alltid gjøre mer enn jeg gjør.

In other words: Jeg har ikke et sekund å miste.

Problemet er at jeg kaster bort så mye tid på å finne metoder på å være supereffektiv at jeg ender opp med å være det motsatte. Jeg bruker evigheter på å finne "alternative" måter å gjøre ting på. (Bear spurte om jeg kanskje vurderer å hoppe OVER kjøkkenbenken fordi det er kortere enn å løpe rundt. Tanken har slått meg. Fordi det ikke er en crazy/dum idé i mine ører forstod jeg at jeg kanskje burde... roe meg ned).

Jeg klarer ikke å gjøre en ting av gangen. Men nå skal jeg prøve.
Alt handler om å være effektiv for meg. Det er en forbannelse. Og BARE tull. Jeg er ekstremt ineffektiv.


PS:

Vi har innført fartsgrense inne.

13 kommentarer:

  1. Må si jeg kjenner meg igjen også på denne fronten og at jeg sitter med et smil om munnen siden dere har innført fartsgrense inne, men det er noe i det. Det er som du sier, når alt skal gjøres på en gang som trengs å planlegges for at det kanskje skal la seg gjennomføres så har du allerede brukt opp tiden som du kunne ha gjort den ene tingen. Jeg tenker ofte slik, For eksempel når jeg skal snakke i telefonen og samtidig hente alle varene ut av bilen samtidig - det ender ofte med at jeg mister ett eller annet og da tenker jeg, nå kunne jeg allerede vært ved døren hvis jeg ikke mistet det og brølte ut min fortvilelse.

    <3

    SvarSlett
  2. Hahaha, du er så morsom Kristine:D Kom ut med en bok, jeg lover å stå først i køen! U crack me up:) Håper du får en treg og ineffektiv (les:avslappende) ettermiddag;)

    SvarSlett
  3. Må bare si at jeg elsker måten du skriver på:D jeg måtte dra på smilebåndet ett par ganger, men det er nok fordi jeg kjenner meg igjen.

    Jeg må nok si meg skyldig i den der jeg og.. Multitasker (tror jeg) for harde livet, men ender opp med å bruke lengre tid, hopper over ting i stedet for å gå rundt (dog ikke noe så høyt som en kjøkkenbenk), løper rundt som en hodeløs høne, det må jo ende i et kræsj. Og da har det gått mye lengre tid enn det hadde gjort hvis jeg hadde gjort det jeg skulle i vanlig tempo..

    SvarSlett
  4. Kjære, Kristine.

    For meg er du fantastisk. Elskar det du skriv. Har lest alt du har skrive på den gamle bloggen din og denne, oppdaterar sida kvar dag for å lese om naboane dine, bilskrekk, eteforstyrringar og tvangstankar. Måten du vinklar alt på gjer at eg ønskjer å bli fullstendig frisk. Ingen før har skrive så mykje om det å vere fanga "midt i mellom", der ein desperat ønskjer begge deler, ambivalensen i alt ein gjer forbunde med mat og kropp, som eigentleg ikkje handla om mat, men om alt mogeleg anna som ein ikkje taklar. Du har hjelpt meg så utruleg mykje. Eg er deg evig takknemleg! Tusen, tusen takk!

    Klem frå Oda :)

    SvarSlett
  5. been there done that, hver dag, always.:( <3

    SvarSlett
  6. Du maa nok laere deg aa ta det litt roligere.Du skal se du faar mer gjordt om du klarer aa bremse litt i svingene...Maa nok trene deg til det.Gi deg selv beloenning naar du klarer det.Sikkert ikke dumt aa innfoere fartsgrense hjemme.Lykke til!

    SvarSlett
  7. haha,stress gjør ting bare enda verre i grunnen. Håper du klarer å roe ned litt da,og heller bruke litt ekstra tid på ting og få det gjort skikkelig :) Enklere sagt enn gjort mange ganger selvfølgelig...

    SvarSlett
  8. Marthe:

    Fartsgrense er nødvendig, ja. 2 km/timen. AKA: Rolig gange.
    Det med å bære varer fra bilen er et strålende eksempel. Fordi jeg skal ta alt på en gang ender jeg opp med å gå som en snegle, miste ting, stanse og ta pauser etc etc etc, istedenfor å ta to raske runder. Sooo silly.
    Håper alt er bra med deg og at du har kost deg med EM.


    Heidi:

    Takk, du er nå god! Hvis du er tålmodig og venter i ti år. OG sponser utgivelse fordi ingen andre kommer til å gjøre det…. Så skal du få GRATIS! Ja???
    Jeg har hatt en frustrerende avslappende/ineffektiv dag, tusen takk!!! <3<3<3


    Valiumsvalsen:

    Tusen takk! Og så kjipt at du kjenner deg igjen… Slitsomme greier, right? Hodeløs høne er en GOD beskrivelse av meg også. En irsk venninne sier jeg pleide å løpe runds som en “headless chicken” da jeg studerte arkitektur. Så der er vi nok ganske like ☺ Så vi får bare rooooe oss ned og ta en ting av gangen. Lettere sagt enn gjort. Jeg ender ofte opp med å gjøre hundre ting halvveis istedenfor en ting ordentlig.

    SvarSlett
  9. Oda:

    Å, for en fantastisk kommentar, Oda! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, nå ble jeg både glad og rørt.

    Jeg vil også bli helt frisk!!! Og det vet jeg at vi kan bli! Ikke noe halvveis-tull som altfor mange behandlere snakker om. “Du vil alltid slite litt… Og: En gang spiseforstyrret, alltid spiseforstyrret”. Snakk om motivasjon!!!
    Leste idag om en dame som hadde hatt spiseforstyrrelser i 25 år. Hun sa at hun alltid måtte være obs og ikke ta noe for gitt, passe seg for stress og andre triggere, men at hun hadde fått et godt forhold til mat igjen, og at hun var glad i kroppen sin. Inspirerende!
    Jeg føler meg VELDIG fanget midt i mellom. Godt beskrevet. Ikke frisk, ikke bare syk. Jeg vil inderlig gjerne bli frisk på en helt annen måte enn før (da ville jeg beholde kroppen min, men gjerne ha litt ro, konsentrasjon og hjernekapasitet). Nå skjønner jeg at alt henger sammen, og at man må ta det i steg. Innimellom blir jeg demotivert av å finne nye ting som ikke fungerer (jeg er ELENDIG til å kommunisere, for eksempel, altså: skremmende elendig, jeg tenker ting i hodet og tror jeg sier de høyt). Etc. Men alt i alt så er jeg motivert og føler jeg er på rett vei. De siste månedene har vært lettere enn de siste årene, for å si det sånn. Og mye takket fantastiske kommentarer som denne. Så, tusen takk, kjære Oda. For at du har lest og for at du tok deg tid til å skrive så pene ord til meg. Det betyr mye mer enn du aner ☺
    Ønsker deg ALT godt. Og jeg håper at du er på god vei, og at du blir helt fri!

    SvarSlett
  10. Ingvild:

    Poooff! Spinnvill Ingvild???


    Mamo:

    Jeg jobber med saken! Men det tar sikkert litt tid å endre gamle vaner! Belønning var et godt forslag, du! DET liker jeg!


    Laipai:

    Stress er roten til alt vondt. Og en stor trigger for meg også.
    Gjøre ting skikkelig er mitt nye mål.

    Forresten: prøvde å legge igjen en kommentar på bloggen din før idag, men den ville ikke. Og jeg har jo klart det før??? Why???

    SvarSlett
  11. Fartsgrense er supert! Jeg liker godt bildene av deg i bilen! Alle kjenner seg igjen i multitasking, men prøv å ta det litt med ro, teit å knuse to kopper og søle kaffe i skoen. Men skulle gjerne sett deg! GOD KLEM

    SvarSlett
  12. Høres akkurat ut som... meg selv... :) Men jeg så faktisk en forskningsstudie på det her en dag (gjengitt som dokumentar på tv. sent om natta når det ikke er annet på tv. jeg sitter ikke og leser forskningsstudier, hehe!) om det med multitasking. Og det viste seg at selv om vi tror vi er supereffektive, så viser det seg at vi egentlig gjør alle oppgavene dårligere enn vi ville gjort om vi gjorde de hver for seg - enda vi tror vi har mer enn full kontroll. Du sier det jo selv i dagens innlegg, at du har fått gjort MER med den "nye" livsstilen...! :) Tror jammen meg jeg skal prøve å gjøre som deg! :)

    SvarSlett
  13. Hege:

    Enig, det er litt unødvendig :-S Tusen takk, du er god!


    JC:

    Haha... Good to know I'm not alone. Kommer ikke som en stor overraskelse, egentlig, at vi ender opp med dårligere resultater. Starter på hundre ting og gjør alt samtidig/halvveis, blir aldri helt ferdig med noe. Istedenfor å gjøre en og en. I'm still trying, men det er vanskeligere enn jeg trodde ;-P

    Tusen takk for kommentar, JC!! ;-D

    SvarSlett