Søk i denne bloggen

fredag 17. desember 2010

Up up up

Som for å gi meg selv en GOD start på juleferien var jeg hos legen i dag. Og ikke den vanlige "veielegen" som er relativt ny for meg. Men en "gammel" lege som har vært en slags fastlege de siste syv årene.

Jeg var der av helt andre grunner enn vekt. (Det er jo litt kult da, å være "vanlig syk" også. At ikke alle helseproblemer er relatert til spiseforstyrrelser??) Men i forbindelse med min spiseforstyrrede historie ville hun helst veie meg likevel. (Jess!!!) Og da fikk jeg jo strålende nyheter.

Mellom denne gangen og sist jeg var hos henne (for fire-fem år siden) har jeg gått opp...


... 15 kg. Nesten på grammet. 


Gratulerer med dagen? Jo takk.
Jeg husker ikke nøyaktig hvor "forstyrret" jeg var på den tiden. Men det er jo heller ikke poenget.
(Hun sa forresten på slutten at jeg var som et nytt menneske. Og ikke bare i kroppen. This made me happy. Og i et sekund følte jeg at jeg glødet som en gravid dame. Eller at jeg utstråler positiv energi. Men så kom jeg på at jeg ikke gjør det. Og at gløden bare var svette).

Hele poenget mitt kommer snart i tre punkter.

Men først... Først fikk jeg (BOMBE) litt noia, litt sjokk etc etc etc. Konkret tall. (In my face). And where did it all come from? Men joda, etter at jeg gned svetten vekk fra overleppa, så tok jeg newsen som the ladeeeee that I am. It made me think. Og jeg har innsett tre ting:

EN:
Jeg følte meg "feitere" da enn jeg gjør nå. Ironisk?

TO:
Jeg har aldri vært mer ulykkelig eller desperat enn jeg var på den tiden.

TRE:
Jeg føler meg sterkere, gladere, roligere og mer i KONTROLL sånn ca 15 kg tyngre. (Og hvem hadde vel trodd det?) Not me. Or she. (She = den personen jeg var da. Ikke meg).


Hele poenget med dette innlegget:

Jeg vet at mange (alle) frykter å gå opp i vekt, obviously. Livet vil ikke være verdt å leve, tanken på å miste all kontroll? Alt vil RASE? Og man kommer aldri aldri aldri til å klare det. Og har man egentlig innerst inne i det hele tatt lyst?
(Og jeg skryter ikke av at jeg har "klart det", for jeg er ikke i mål. Verken når det gjelder vekt eller "hodet". Virkelig ikke hodet. Poor brain).

Men you can. And you will. Og det er en helvetes kamp. Men det er verdt det. (Selv før man er i mål. Og jeg vet at mange har kommet mye lenger enn meg og sikkert har mer fornuftige ting å si, men jeg kan jo bare snakke for meg selv). Uansett: jeg har aldri hørt om noen som har angret.

Jeg har det bedre med de kiloene enn jeg hadde det uten. MYE bedre.

Og som sagt: Hadde noen fortalt meg det da? At jeg ville få det bedre om jeg gikk OPP? Så hadde jeg falt av stolen og ledd meg ihjel. Eller. Det hadde jeg ikke, for jeg hadde sikkert ikke energi til å le. Og jeg husket sikkert heller ikke hvordan eller hvorfor noen mennesker innimellom ler. Men jeg hadde sikkert snøftet oppgitt. Or something like that.

Håper ingen tok dette innlegget "feil". Jeg vil ikke fokusere på vekt. Virkelig ikke. Men håper kanskje det kan brukes som motivasjon?

Vektoppgang er et helvete. Men det blir lettere etterhvert.


For 15 kg var mitt verste mareritt å legge på meg.
Og nå er mitt verste mareritt å falle tilbake dit jeg var.

Så nå er det bare å fortsette oppover. Up up up...


Up up up in the air også. For imorgen tidlig reiser jeg til Texas. Wooohooo... (Looking at this pic reminds me: Must pack make-up. Kanskje litt farge i kinnene ikke hadde vært så dumt? No?).


Hvis jeg finner nye cowboyboots lover jeg å poste bilder. (Nye?? Jeg har ingen gamle).
Men hvis jeg ikke finner cowboyboots så er jeg tilbake den 23. desember.


Nå må jeg pakke. Og be til værgudene om å utsette snøen de har spådd i natt.

Kos deg i helgen! Og takk for at du leser.

27 kommentarer:

  1. Jeg digger deg!:D
    Jeg ble glad da jeg leste at nå er ditt verste mareritt å falle tilbake dit du var, det sier noe om hvor langt du har kommet. Selv om det er noe igjen (er det ikke alltid noe..) så har du kommet kjempe langt!
    Shoot for the stars Kristine<3

    SvarSlett
  2. Gratulerer!! Jeg er mighty impressed with you, Kristine!!:)))
    Og så skal du til Texas? Jeg kjenner et lite (les:STORT) stikk av misunnelse:D Ha en fantastisk tur, og husk å pakke med kortstokk, pledd og pute til flyreisen. Klem fra meg:)

    SvarSlett
  3. I have Texas over here:))) So good to hear that you are on the right track in your life!!!
    I want to gain some weight as well... and it is going good!

    And please more pictures of that pretty face of yours!

    SvarSlett
  4. Heisann!

    Kom ganske tilfeldig over bloggen din, og er imponert over både deg og hvor god du er med ord!
    Dette innlegget var bare så GODT å lese:-)
    Håper du får en fin tur over vannet:-)

    Klem, Rosa

    SvarSlett
  5. Du er faen meg flink;) he he. Får vondt i magen av bare å lese, men jeg veldig imponert. Og at det faktisk går ann å gå opp assa!
    Ha en lovely tur til Texas, eeeeeey!
    God jul! klem

    SvarSlett
  6. I love you. Lykke til med jakten på cowboyboots... Og ha ei kjempefin jul!

    SvarSlett
  7. Wow...håper du er mektig stolt over deg selv, 'cause YOU ROCK!!! Tusen takk for at du deler så mye av deg selv :) Denne posten og det du forteller er viktig, tror jeg, både for de som er "friske" og "syke".

    Kos deg masse i Texas :) Også må du se Pixarfilmen Up! - den tror jeg du vil smile av (og kanskje gråte litt hvis du er like lettrørt som meg, men jeg lover at det er happytears).

    SvarSlett
  8. Det er mulig JEG er helt på jordet.. men slik jeg ser det har du egentlig bare fått degselv tilbake. De 15 kg var savnet, egentlig.. fordi de inneholdt masse Kristineceller, de skulle liksom VÆRE deg. Men du ville ikke at de skulle være der, og skremte de vekk. Stakkars Kristinecellene..

    Hver eneste celle teller, for å utgjøre en helheltlig person. Så utrolig flott at cellene kom tilbake og ga deg balanse og gjorde deg hel igjen ;) - Så det er bra du er en lady og er thoughtful og takknemlig- after all. Because you are you - at last! ;)

    Ta vare på alle cellene dine, og elsk alle.. liten og stor.. ;)
    Litt småflåsete fredagshilsen fra din venn ;) klem klem!

    SvarSlett
  9. Klem. Stoooor klem. Og god tur :)

    SvarSlett
  10. Jeg befinner meg hvertfall på det stadiet at om jeg hadde går opp 15 kg (eller tanken på å måtte gå opp de kiloene) hadde skremt livshiten ut av meg. (men nå veier nå sikkert jeg det samme som deg nå da,altså,jeg hadde blitt enorm om jeg la på meg 15 kg)
    Men jeg er glad for at du er på det stadiet hvor du klarer å akseptere vektoppgangen,og ikke minst se tilbake og se den du var DA,at ting ikke var som du trodde på,vektnedgang= lykke...)

    Anywayyy,dette blir jo en stil da...så skal fatte meg i korthet her på slutten,GOD TUR,KOS DEG!

    klemmer

    SvarSlett
  11. bare en liten kommentar på sist innlegg fra laipei:

    Jeg er IKKE enig at man blir enorm med å legge på seg 15 kg fra normalvektig! Enorm ble for meg et helt feilaktig og svært negativt ladet uttrykk.

    Det er mange som veier 15-20 kg over idealvekt som er langt fra enorme! måtte bare få det ut!

    SvarSlett
  12. Så utrolig, fantastisk inspirerende og motiverende, Kristine! Du er virkelig et fenomenalt forbilde for såååå mange av oss!

    Ha det suuupert i Texas!!!

    <3<3<3

    SvarSlett
  13. Så utrolig, fantastisk inspirerende og motiverende, Kristine! Du er virkelig et fenomenalt forbilde for såååå mange av oss!

    Ha det suuupert i Texas!!!

    <3<3<3

    SvarSlett
  14. Gratulerer så mye! Det må ha vært en spesiell dag. Og tusen takk for at du deler kjære Kristine. DETTE er motivasjon bedre enn noe annet. This put a big happy-for-Kristine smile on my face.

    Ønsker deg er forrykende bra tur og kos deg alt du kan :)

    Stor klem fra M

    SvarSlett
  15. Signerer deg!!!!! Blir bare så glad når jeg ser at du har postet et nytt innlegg, for du skriver så bra, og jeg digger humoren din! LENGE LEVE GALGENHUMOR!! <3 Ah, hva skulle vi vel gjort uten de spiseforstyrrede årene, hadde vi i det hele tatt HATT humor??

    Anyways... to the point ;)
    Kjempe superduper bra jobba! Har selv gått opp 9 kilo og er stolt av det, og min største frykt er å falle tilbake igjen! det vil vi ikke ha noe av.

    VI HAR GJORT DET RETTE! :D

    GO ON - LIVE YOUR LIFE <3

    SvarSlett
  16. Gratulerer! du er bra! :) jeg heier på deg :)

    SvarSlett
  17. Kjempe stolt av deg!!

    SvarSlett
  18. Kanskje dette ligner på mange av de andre kommentarerne du har fått men men.
    Må bare si at innlegget ditt (og bloggen for så vidt) er utrloig inspirerenede. Er selv i tidlig vektøkningsfase og sliter med motivasjonen. Noen dager er den utrolig bra (som i dag) andre dager dårlig, men å lese bloggen din gjør veien litt lettere. Skjønner t det blir bedre etterhvert =) Håper du ikke slutter å blogge du kommer alltid med veldig motiverende innlegg som vier at det er en vei ut fra dette og at det som venter på "andre siden" er utrolig mye bedre enn det som er nå.
    Hilsen jente som får øyeblikket spiser årets første pepperkaker og gleder seg til julafen (håper forresten du får fatt i pinnekjøtt/ribbe hvor du enn er på julaften ;)

    SvarSlett
  19. Fantastisk!!
    Stolt av deg! God tur!!!

    SvarSlett
  20. Gratulerer med vektoppgangen, og ikke minst framgangen i hodet (I mean that in a good way!).

    Håper du får en super tur til Statene!

    SvarSlett
  21. Suverent innlegg, jeg tror ingen vil se på dette som noe negativt, men bare ren motivasjon! Jeg må si gratulerer for at du har klart det og for at du fremdeles jobber oppover. Det er rart at det med vekten har så mye å si for oss for hvordan vi klarer å snakke, tenke og fungere. Jeg kan også med hånden på hjertet si at jeg har det bedre nå enn da jeg veide mindre, tja, kanskje rundt 15 kilo. Det er hardt å gå opp, men det er som du sier verdt det <3

    SvarSlett
  22. Gjemte en siste ting da :-) GOD TUR<3

    SvarSlett
  23. C30: det er spiseforstyrrelsen i meg som snakker ;)

    SvarSlett
  24. Jeg er enig med Marthe :-) Dette må jo bare være ren motivasjon for andre :-) og meg :-) Jeg har også godt opp i vekt og befinner meg i nærheten at normalområdet..., men jeg har dessverre ikke samme erfaringer som deg :-( Men kanskje de kommer :-)

    Håper du storkoser deg i Texas :-)

    Hvordan takler du mat på ferie?


    Tenker på deg. Klem<3

    SvarSlett
  25. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/645414/ sjekk denne.. sykt

    SvarSlett
  26. Tusen takk for fantastiske kommentarer!

    Jeg svarer alle sammen på en gang, jeg. Skulle tatt Heidis råd når det gjelder pute, pledd og kortstokk… Jeg har sett UP (og jeg gråt også). Jeg liker cellene, C30, en fin måte å se det på! Og man-har-ikke-feilet… JA, vi har gjort det rette! Anonym: Det er nesten umulig å motivere seg i begynnelsen (hvordan motivere seg mot noe man ikke er sikker på om man vil?). Men (som du sikkert vet selv også): du må bare holde ut, og kjempe videre. Det blir lettere etterhvert, du får små “pauser” fra spiseforstyrrelsen, og de små pausene driver deg videre. Starten er verst!!! You can do it!!! Tusen takk for den fine kommentaren din <3 Anne Ma: jeg fikk ikke sett den snutten, bare mulig fra Norge… Men jeg skal prøve når jeg er hjemme. Har lest om den britiske dokumentaren, maybe I can find it on YouTube?? Tusen takk for link! Jeg skal få sett den one way or another.

    Tusen, tusen takk alle sammen for at dere leser, kommentarene deres betyr så mye for meg! Vil gjerne svare mer utfyllende, men må trosse en liten “snøstorm” og skli til butikken og kjøpe litt julemat!

    Håper alle har hatt en fin helg/uke og at dere gleder dere til imorgen!!

    SvarSlett
  27. http://www.youtube.com/watch?v=PnR-PxboxdI&playnext=1&list=PL681FCAFF139869A8&index=22 prøv denne, er bare 1/5, men resten ar på samme siden;)
    MERRY CHRISTMAS;)

    SvarSlett