Søk i denne bloggen

mandag 6. desember 2010

Vær flink, don't think



Først: Jeg lovet bilder av håret mitt. Lovely, right? 


Og så: en liten tanke.

Hvis du ikke har spiseforstyrrelser virker dette overfladisk og sikkert teit og tullete. Og helt sikkert OVERdrevet. Well it’s not. Og hvis du har eller har hatt spiseforstyrrelser så er du garantert enig med meg. (Og du har sikkert allerede tenkt denne tanken tusen ganger. Det har jeg også. Men idag slo det meg hvor ekstremt mye tid jeg har kastet bort. Og det motiverte meg til å prøve mer aktivt å stanse meg selv).


Så dette er altså tanken:
Se for deg at du hadde kuttet ut ALLE tankene som har med mat, kcal, kropp og vekt å gjøre. ALLE.

Hva har jeg spist den siste uken? Hvor legger frokosten seg? Hva skal jeg spise imorgen? Hvis mat ikke inneholdt kcal og jeg kunne spist hva jeg ville, ville jeg egentlig spist? Og hva? Hvor fort og langt må jeg gå/løpe for å forbrenne bla bla bla? Jeg skulle ALDRI ha spist den middagen. Skal jeg ta et eple til? Eller ikke? Kan jeg? Vil jeg? Er jeg grådig fordi jeg vil? Hvis jeg skulle laget et festmåltid for ti personer, hva kunne jeg laget? Hva kunne jeg ha spist av det? Hvor mange kcal har jeg fått i meg i dag? Når får jeg trent neste gang? Og blah blah blah…

Jeg kommer ikke på flere, men det finnes uendelig. Og de spinner jo så raskt at man går inn i den neste før man rekker å registrere noe som helst.

Hvis du aldri hadde fokusert på mat, ikke visst hva kcal, CHO, proteiner eller fett var, og ikke sett på kroppen som noe du kunne “forme”, men vært fornøyd med den akkurat som den var?

HVA hadde du tenkt på da?
Hvor mye fritid hadde du hatt til å fylle hjernen med happy, interesting, smart thoughts?

Jeg vet dette er old news. Men hvis man virkelig tenker seg om så er det… skremmende? Jess.

Hvis jeg hadde slettet alle mat-tanker for en stund siden så tror jeg det hadde vært helt STILLE i hodet mitt. Uavhengig av hva jeg gjorde murret det alltid i bakgrunnen. Men mest i forgrunnen.

Hvor trist er ikke det?

Men det begynner å slippe taket. Og jeg prøver å pushe vekk alt som kaster vekk tiden min. Jeg “planlegger” fortsatt litt. Og jeg tar meg i å regne på ditt og datt. Men det er mye mer plass til mer fornuftige (håper jeg) tanker også.


Happy Monday!


13 kommentarer:

  1. Mat og mattanker opptar fryktelig mye tid. Jeg tror det blir fint å være helt fri.

    Ha en fin mandag!

    SvarSlett
  2. Kan ikke si stort annet enn: enig!
    Det er noe jeg også tenker mye på. Hva skal jeg gjøre/tenke på/bruke tiden til når jeg ikke lenger "har" (som om det så positivt med den) spiseforstyrrelsen lenger?!
    Men jeg tror som Annika, at det blir fint. Kanskje kan det vi egentlig liker få komme frem igjen? Tankene til KRISTINE, og tankene til ANNIKA, og tankene til SOLVEIG. Ikke til noe som midlertidig har tatt bolig i kroppen.
    Jepp, vi får bare tenke at det skal bli fint :)

    SvarSlett
  3. Bra skrevet. Som du skriver tror jeg alle som har et forhold til spiseforstyrrelser har kjennskap til dette. Tenk på alt vi kunne ha gjort, all tiden. Det er nesten litt skremmende, hvem er jeg og hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke har spiseforstyrrelsen, samtidig som det egentlig bare gir en bekreftelse på at den har opptatt alt for mye tid. Vi må fortsette å kjempe. Kunne ønske jeg kunne gitt spiseforstyrrelsen et realt spark i baken, du spark som hadde ført den ut og VEKK! Det er så nye vi kan gjør, vi har så mange kvaliteter som skjuler seg under her, de må frem:) ha en strålende mandag:)

    SvarSlett
  4. I'm so tired of all of the plans that I have in my head... all of the sick routines... Just like you I still struggle with that!

    SvarSlett
  5. Annika:

    Jeg tror det blir fantastisk! Det blir som å være på ferie!
    (Dårlig sammenligning, jeg er ikke så glad i ferie, jeg liker bedre hverdag. Men det forandrer seg sikkert også. AVSPORING).

    Det jeg mente å si: Det blir deilig! Tenk på roen! Og ikke minst: KONSENTRASJONEN! <3<3<3

    Solveig:

    Ja, hva skal vi tenke på? Alt. Og enda bedre: ingenting. Jeg husker ikke hvordan det føles å kjenne fullstendig ro. Vi kan komme i bedre kontakt med oss selv igjen :-)

    Og JA: Tankene VÅRE. Og ikke de syke tankene til en viss leieboer... Godt poeng! Enig med både deg og med Annika: Det kommer til å bli helt fantastisk! <3<3<3


    Marthe:

    Ja, hvem er jeg uten spiseforstyrrelsen? Et skall? Det var en av grunnene til at jeg ikke klarte å gi slipp. Jeg var livredd for at det ikke skjulte seg NOE under alt kaoset. Følte jeg hadde mistet "gamle-meg-selv".

    Hjelper gjerne til med å sparke. Og jeg tror (tror?? VET!!) også at vi har kvaliteter gjemt under. Som bare venter på å blooooooooomstre. Så vi får, som du sier, bare fortsette å kjempe og så høste belønningene :-)

    Enough time wasted already! <3<3<3


    Leni:

    I know :-(

    Making plans calms me down. Jeg pleide å gå helt fra konseptene hvis noe kom i veien. Og gjør det egentlig fortsatt. Nevnte at jeg ikke liker ferier over her, og tror det er derfor: I NEED my routines... :-( <3<3<3

    SvarSlett
  6. Håret ser supert ut! Tenk og mye bortkastet tid som kunne vært fyllt med morsomme, lærerike osv tanker.
    Du er på rett spor, jenta mi!
    Klem Hege

    SvarSlett
  7. <3

    Honey I forgot to tell you: your hair looks fab!!!

    SvarSlett
  8. Saa godt at gamle tanker er i ferd med aa slippe taket. Du har enormt med kvaliteter som bare venter paa aa komme tilbake.
    Haaret ser flott ut!!

    SvarSlett
  9. så sant så sant..kan nesten ikke forestille meg det engang...

    SvarSlett
  10. HA en god tirsdag! Takk for veldig god kommentar på bloggen min, på innleggene! De betyr så enormt mye! Skulle ønske de som sier slike kommentarer hadde fått seg en real tankevekker, i alle fall når man vet at de burde visst bedre. Stor klem :-)

    SvarSlett
  11. Hege:

    Enig! Og tusen takk, du er så god!


    Leni:

    Thanks! My fave pic of myself this one ;-P


    Mamo:

    Tusen takk. Kanskje jeg kommer “tilbake” som noe heilt anna? Et uhyre? Neida. Tusen takk, Mamo! Du er god ☺


    Laipai:

    Tusen takk for at du leste, Laipai ☺ Klem til deg


    Marthe:

    Enig, det er sjokkerende! Virkelig. Snakk om å umotivere (if that’s a word).

    Håper du koser deg på Håndball-EM ☺

    SvarSlett
  12. Jeg kikket bakover i arkivet ditt i dag og så dette innlegget og begynte selv å tenke. Jeg har vært syk i tre år nå, men jobber for å bli frisk. Det er virkelig en skremmende tanke det du nevner der. Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville tenkt på. Hva kan man tenke på?

    SvarSlett
  13. Hey I am so happy I found your website, I really found you by mistake,
    while I was researching on Digg for something else, Anyways I am
    here now and would just like to say many thanks for a incredible post and a all round interesting blog (I
    also love the theme/design), I don't have time to read it all at the minute but I have saved it and also included your RSS feeds, so when I have time I will be back to read a lot more, Please do keep up the awesome work.

    my web-site: outward hound backpack pet carrier

    SvarSlett