Søk i denne bloggen

torsdag 27. januar 2011

Ikke bare-bare å dele hue med en reddhare



Nå rotet jeg litt rundt på macen min (I missed him so much). Og fant noe jeg må ha skrevet for evigheter siden. Om devils og rabbits og meg selv.

Jeg tror jeg er delt i 3 deler.

Det er meg.

En liten, redd kanin.

Og “the devil”.

Here we are:

Djevelen i midten. IKKE til høyre.

Kaninen og jeg har alltid delt kroppen min. (Kanin as in reddhare). Og kaninens nervøsitet har smittet over på meg, helt fra jeg var liten. (Fint å skylde på noen, right? Som om jeg er et blankt lerrret uten ansvar... LOL!) Djevelen, derimot, flyttet inn for sånn ca 10 år siden. (Og skremte vettet av den stakkars kaninen).

Det ALLER første djevelen gjorde var å kaste ut alle verdiene jeg og kaninen hadde (vi var ganske sammensveisa, kan du si). Og lage nye.

Viktigst:
Jeg var verdiløs. Og fortjente egentlig NADA.

Men Djevelen var ikke bare evil. Den ville egentlig hjelpe. (<3) Den hadde en løsning. Jeg kunne få verdi. Hvis jeg bare ble tynn. Og sterk. Og fikk meg en utdannelse og noen bokstaver etter navnet mitt. Da . . .

Dumme meg og reddhare-kaninen bare nikket, vi.

"OK", sa vi. "Please help us. We’ll do WHATEVER it takes".

Så utviklet Djevelen en lovsamling. Og tydeligvis var det morro, for han tok til slutt helt av. Det var regler for ALT.
Ikke spise ditt. Ikke spise datt. Ikke drikke alkohol. Ikke hvile. Ikke lese ikke-fag. Ikke være sosial. Ikke sove etc.
Bare følge regler til punkt og prikke, gjøre alt perfekt, jobbe hele døgnet, løpe hit og sprette dit. Og smile til alle som var mer verdt. I.e. smile til pinner på veien og mordere på TV og skosåler og søledammer.

“Stakkars oss”, hvisket kaninen til meg. “Vi er ikke bra nok. Ikke smarte nok. Ikke pene nok. Ikke tynne nok”.
Djevelen sa seg enig: “Dere fortjener ikke!”
“Nei”, sa jeg. “Vi fortjener ingenting”.

Å dele kropp med en reddhare kan være slitsomt. For man er jo redd hele tiden. Men tro det eller ei, det er også lønnsomt. For innimellom glemte jeg meg. Innimellom lengtet jeg etter kvelder på byen eller hjemmebakt brød eller satte spørsmålstegn ved en regel, og da skalv kaninen så kraftig at jeg rakk å komme til fornuften i tide. Den vekket meg før jeg rakk å gjøre noe jeg ville angre på.

Reglene var så sterke, så fulle av djevelsk kraft, at selvom jeg innerst inne var uenig i verdiene de var basert på, så gjorde jeg alt for å unngå skammen og skyldfølelsen som ristet den stakkars kaninen i filler hver gang jeg gikk i mot. Og jeg visste at NIRVANA (i.e. STYRKE, verdi, tynnhet og intelligens) ventet i den andre enden. Bare jeg holdt det gående. Fulgte reglene. Ikke klaget.

Og etterhvert ble reglene så trygge. Og så fine! De gjorde livet rent og oversiktelig. Alt var lett så lenge jeg fulgte dem. Og jeg sluttet å sette spørsmålstegn. 
Dessverre var Djevelen j***** pirkete. Og taklet ikke at ting ble utsatt eller gjort om på, eller at man måtte stå i kø, eller at andre feiret noe, eller at telefonen ringte og forstyrret.
I tillegg var Djevelen J**** urettferdig. For hver gang jeg gjorde en bitteliten tabbe. Hver gang jeg mistet kontrollen LITTEGRANN ventet straffen.

Men for EN tabbe holdt det ikke med EN straff. Oh nooo. For HVER tabbe ble jeg og kaninen straffet mange ganger. Igjen og igjen.
Djevelen hadde også jæskla god hukommelse. For han minnet oss på tabber hele tiden.
“Husker dere all vinen dere drakk forrige uke?”, kunne han finne på å si, sent på kvelden. Enda det bare var snakk om et halvt glass vi tvang i oss for å være høflige mens vi slet med dårlig samvittighet, enda vi allerede hadde betalt ved å løpe ekstra langt, kutte ut et par lunsjer etc. Og så var det opp igjen. Og ut igjen.
“Husker dere den dagen dere skulket trening for å lese til eksamen?”, kunne han si, helt plutselig, enda det var flere uker siden, og vi allerede hadde betalt.
“Husker dere den gangen dere var i bursdag og spiste kake?”, kunne Djevelen hviske med den ekle stemmen sin, mens Kaninen og jeg holdt på å lage frokost en morgen. Som så gikk rett i søpla. Sammen med resten av dagen. Enda det var tre måneder og to uker siden kaken.


For en djevel den djevelen er.

Også så smart. Som klarer å være i så mange hoder og forgifte så mange sinn på en gang.

De utspekulerte reglene vi følger er basert på FALSKE lover basert på FALSKE verdier. Som sier vi er verdiløse. Noe som OBVIOUSLY, hvis vi bare tenker oss om i to sekunder (eller ti år, for de av oss som ikke er så kvikke i huet), ikke stemmer. Løgn.

Ergo lever vi etter regler som er basert på en løgn. Og lider fordi vi tror på løgnen. Og fordi alt er basert på frykt (for er det ikke egentlig det??), så tappes vi for energi. Vi holder bare hodet så vidt over vannet, hver eneste dag. Vi ender opp maktesløse, utslitte og ulykkelige.

For å bli lykkelig/frisk/få litt ro og sjææælefred så må man kvitte seg med reglene. Og det krever MOT. For som jeg skrev, reglene gir tygghet. Reglene skaper oversikt. Og kontroll. Om enn all fake. For det er en annen som sitter helt på toppen, en annen som har kontroll over vår kontroll.

Delete, delete, delete alle regler. (SO easy, I know). Ja til god mat og ja til vin, ja til gode klemmer og ja til latterkramper, ja til filmer og ja til popcorn, ja til dager uten planer og ja til masse søvn. 

Mhmmm? 

Min djevel er på vei ut. Kaninen not so much. Men den er i det minste ikke ond. Noen ganger rekker jeg å tenke "Oj, nå var det stille". Men da kommer de alltid tilbake igjen. Så helt ensom i mitt eget hode er jeg fortsatt ikke. 

19 kommentarer:

  1. Så fandenivolsk godt skrevet!!! Igjen så setter du ord på "galskapen" med en utrolig sterk stemme. Troverdig, interessant og leserverdig. Can´t wait for the book:)
    *C*

    SvarSlett
  2. For en VARMENDE god kommentar. I love you for it, C. Tusen takk!

    SvarSlett
  3. Kjempebra skrivi:o) Og veldig inspirerende. Selv deler jeg ofte hode og kropp med Herr Angst, og han er også en artig kar. Mens jeg sitter og slapper av (det gjør jeg jo ikke, det går jo ikke, men jeg kan hvert fall late som, mens jeg egentlig gjør fem ting på nettet samtidig) kan han si "NÅ er du redd nå! Du er så redd at du hyperventilerer, skjelver, magen snurrer rundt seg selv og du har lyst til å gråte!" Hvorfor det, spør jeg. "Bare fordi!", svarer han. Noen ganger har han faktisk en god grunn, da. Som for eksempel hvis jeg er ute og kjører og kommer på at jeg må fylle bensin. Da sier han at det er kjempefarlig, det får jeg sikkert ikke til, jeg som er så håpløs. Jeg kommer til å kjøre til feil pumpe, plassere bilen på feil side av pumpa, trykke på feil oktan, fylle tanken for full og søle overalt,glemme å sette på bensinlokket igjen, glemme å betale! Og så kommer alle til å le av meg når jeg kjører feil når jeg skal ut igjen derifra, og så havner jeg i feil kjøreretning på motorveien. Hvis jeg prøver å si til angsten at jeg har faktisk fylt bensin før, MANGE ganger, og det har alltid gått bra, det aldri vært skummelt I situasjonen, sier han at det er fullstendig irrelevant. For det er skummelt FØR jeg kommer dit. Så da må jeg jammen se til å få et angstanfall.

    Det er veldig inspirerende å høre at du har begynt å klare å kaste ut din djevel. Det gjør at jobben jeg har med å kaste ut min virker litt mindre håpløs.

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. Du beskriver så godt, Kristine, gir så gode bilder på noe som ikke er så lett å forstå for de som ikke har vært der selv!

    Har du forresten hørt om en bok som heter Mr. Worry? Det er en barnebok egentlig, om tvang. Men den handler om det der, om den lille (eller store) stemmen inni deg. Jeg leste den og fikk faktisk noen gode bilder selv, som jeg kunne bruke i min egen kamp mot min hodestemme. Veldig søte tegninger også :)

    Lykke til med kampen mot både djevel og kanin - og ha en fantastisk dag!

    SvarSlett
  6. Der ble det jammen meg to like kommentarer også. Slettet den ene jeg :)

    SvarSlett
  7. Hei Kristine!
    Den historien er virkelig godt skrevet!! *applaus* Dønn ærlig, den var super. Så ekte, så balansert, så beskrivende. Den kan du ha i boka di, det ville blitt toppen ;)

    Og jeg mistenker at kaninen er iferd med å gjennomgå en transformasjon.. og at den av og til reiser laaaaangt bort på ferie. Til Algerie, skulle jeg tro ;)

    varme januarklemmer fra meg

    SvarSlett
  8. Thea:

    Herregud, det er akkurat sånn jeg har det også, Thea. Uten grunn veldig, veldig ofte. Og alltid når jeg skal på butikken! “Magen din snurrer rundt seg selv”? Mine too! Jeg liker ikke tanken på at folk ser hva jeg kjøper, og innbiler meg at de ler og dømmer meg og bla bla bla (kun i paniske tilstander, jeg innser at folk egentlig er mer opptatt av seg selv enn av meg). Fordi jeg engang fikk en kommentar da jeg kjøpte yoghurt, og endte opp med å kaste den i bakken og … disappear from there, så er jeg fortsatt redd for å miste kontrollen på den måten. Eller få panikkanfall i melkedisken. Eller hvor som helst egentlig. Liker heller ikke å stå i kø i kassa, legge varene på båndet, i poser, betale… Slitsomt. Men i det minste så handler jeg, da. Jeg skygger ikke banen, jeg gjemmer meg ikke under senga mi hjemme som jeg gjorde før. Jeg kan også nevne at jeg ikke liker å parkere, for eksempel. And lots of other stuff. Men alt er bedre enn det var, og det er jo bra. Utrolig godt beskrevet det med bensinen, kjenner meg litt for godt igjen ☹

    Vi får vel bare fortsette å utfordre djevlene våre, Thea. Så kanskje de flytter ut til slutt. Takk for at du delte. Som sagt kjenner jeg meg igjen i alt sammen. Håper du får en fin og angstfri helg! <3<3<3 Stor klem fra meg


    JC:

    Tusen takk, JC. Det var da veldig pent sagt!
    Jeg har ikke lest Mr. Worry, men det må jeg jo bare nå. Søkte på den, og det var flere med den tittelen. Men tipper du sikter til den om en liten gutt med OCD?? Da må jeg lese. Så takk for tips. Barnebøker klarer ofte å gi store beskjeder på en enkel måte. Which I like.

    Thank you, thank you, JC! God helg til deg ☺


    C30:

    Tusen takk, du er nå god! Joda, kaninen er litt på vei ut, bare ikke helt enda. LOL. Algerie, ja. Skal kjøpe flybiletter til den, så kanskje den får rævva i gir. Men kaninen på bildet skal ingen steder, that’s for sure.
    Tusen takk for at du fortsatt leser, kommentarene dine betyr så mye for meg, C30. Takk <3<3<3 God kveld og god helg og stor klem fra meg

    SvarSlett
  9. Sånn i etterkant så kan man jo av og til lure på hvor dum man egentlig er som faktisk ender opp med å tro på disse stupide reglene...og ånder og lever etter dem som at de var de 10 bud...
    Da er det godt at det finnes en motvekt mot djevelen.

    Reddharen er ikke skummel,den trenger trygghet,styrke og mot. Det kan heldigvis bygges opp.

    <3

    SvarSlett
  10. Kjempe kjempe bra skrevet Dino. Du klarer å sette ord på det ingen andre klarer;)

    SvarSlett
  11. Ja, det er den. Veldig søt bok. Og jeg også liker store beskjeder på en enkel måte. Barnebøker er gull verdt :)

    Syntes den beskrev OCD veldig godt, ikke minst måten å arbeide den vekk på. Kjente meg igjen i mye. Også er det en fin bok å bryke for venner som trenger en enkel innføring også tenkte jeg da jeg leste den. En liten conversation-opener :) Tenker den sier noe om mange forskjellige "tankesykdommer", både OCD, angst, spiseforstyrrelser,panikklidelser, depresjon osv. Mr. Worry, han kjenner jeg godt, og han ser ikke så skummel ut i den boka, hehe, så når de mørke tankene dukker opp kan jeg se han for meg og bli litt mindre skremt :)

    God helg til deg og!

    SvarSlett
  12. Vanvittig bra skrevet, og som jeg kjenner meg igjen. Most of us do I guess. Hvert innlegg du skriver betyr så mye. WOW.

    "Noen ganger rekker jeg å tenke "Oj, nå var det stille". Men da kommer de alltid tilbake igjen. Så helt ensom i mitt eget hode er jeg fortsatt ikke". Denne traff virkelig!

    SvarSlett
  13. Utrolig flott innlegg :)

    SvarSlett
  14. Hege S Bjørnstad28. januar 2011 kl. 12:07

    Utrolig godt beskrevet, huff og huff. Han må vekk for ever! Du er flink og vi er stolte av deg.
    Klem Hege

    SvarSlett
  15. Laipai:

    Enig!! De er ikke logiske at all. “Alle andre i hele verden fortjener mer enn deg”. Det er jo bare tull. Men det er trist at så mange kaster bort så mye tid og krefter på å leve etter disse reglene ☹

    Kaninen kan trenes opp, ja, takk og lov! Trygghet, styrke og mot FTW!

    Tusen takk, Laila <3<3<3


    Anne Ma:

    Vet nå ikke det. Men tusen takk, du er GOD! <3<3<3


    JC:

    Den boken vil jeg ha i hylla mi ☺ Tusen takk for tips, JC! <3<3<3


    M:

    Tusen takk, M. Det var veldig, veldig snilt sagt. Egentlig lei meg for at du kjenner deg igjen, for det er jo ikke akkurat en festlig sinnstilstand. Men takk <3<3<3


    Ann-Karin:
    Tusen takk. Så hyggelig at du synes det!


    Hege:

    Tusen takk, Hege. Han må vekk, ja. Savner deg og tusen takk!

    SvarSlett
  16. Vet du hva? Jeg har en leieboer jeg lenge har forsøkt å kaste ut som har akkurat de samme personlighetstrekkene som din djevel! Synd du har kvittet deg med han, du kunne spurt om de ikke var i slekt? =P

    En reddhare ja... Hm, litt usikker på om jeg også har en slik eller om jeg har en litt for "smart" megler, som gjerne vil tilfredsstille både leieboerens og mine og spesielt de rundt meg sine ønsker...

    Tja, reddharen kan være god å ha- unntatt i lag med en djevel- for det er jo tross alt redsel og frykt som loser oss gjennom livets mange farefulle ferder trygt. Uten en liten reddhare hadde vi nok vært litt for dumdristige til å takle livets mange utfordringer. ;)

    Men den djevelen- den kan faen meg bare brenne i helvete!

    <3<3<3

    SvarSlett
  17. Vamp:

    Leieboer som ikke betaler leie??? WTF??? Throw him out, Vamp. Det er nok broren til min, tenker jeg. Evil twins?
    Megler'n høres også ganske bedriten ut, hvis du alltid skal inngå kompromisser så får du vel ikke tilfredsstilt dine egne behov? (Og det sier jeg fordi jeg "kjenner deg" - ikke pga hva du skriver her).

    Men jo, en reddhare kan være en fin brems, that's a good point. Men herregud. For et sirkus :-)

    Takk, gode deg, Vamp. <3<3<3 Skulle ønske jeg kunne hevet ut begge to for deg :-(

    SvarSlett
  18. Nok et utrolig bra innlegg, Kristine! Jeg er glad for at du har fått djevelen ut av hodet ditt, og at han ikke har så lett for å finne veien tilbake <3

    Ha en fin kveld, klemmer Linda

    SvarSlett
  19. Linda:

    Tusen takk, Linda. Me too, me too :-)

    SvarSlett