Søk i denne bloggen

fredag 14. januar 2011

Skrive skrive skrive



Halleluja!

Proppen har løsnet.

For en stund siden fikk jeg veldig gode råd (fra en som vet hva hun snakker om).

“Skriv med hjertet, ikke hodet. Ikke vær politisk korrekt. SHOW, DON’T TELL”.

Jeg trodde jeg fulgte rådene. Men jeg gjorde egentlig ikke det. Følelsen av at noen leste over skulderen min og dømte hvert ord hang igjen. Jeg overanalyserte hvordan alt kanskje kunne tolkes... Hvis man snudde det sånn? Eller misforstod det på den måten? Eller den? Og tanken på at jeg ikke er en ekspert stanset meg ofte fra å ha en mening/være uenig i ting jeg har lest. Enda jeg egentlig ofte er det.

Men igår (egentlig i natt, jeg fikk ikke sove) leste jeg gjennom rådene enda en gang. Og denne gangen tok jeg dem til meg. (Ja, jeg har litt tungt for det). Og så bestemte jeg meg for å prøve på nytt. Uten filter. Og uten en kritisk Skybert over skulderen. Og så løsnet det altså litt.

 Min Skybert er litt skumlere enn Alberts.

Det jeg har skrevet nå er mer ærlig. (Og derfor mindre kjedelig). Og kanskje er det altfor “muntlig” for en bok. Men kompliserte og lange setninger er ikke min greie. Jeg liker at ting er enkelt. Og direkte. Kort og greit og rett fram. Hvorfor komplisere noe som allerede er så altfor komplisert?

Og jeg er SOOO over being Politically Correct. (PC is like... sooo 2010, right?)


Back to reliving (and revealing) the GREATEST years of my life.

All by myself.

Ha en kjempefin dag! Og helg! Det er heeelg! Woo-hoo...

14 kommentarer:

  1. Du er nok din egen stoerste kritiker.Men jeg tror jeg har alle dine faste lesere med meg naar jeg sier at du skriver utrolig godt paa bloggen.Saa foelger du raadet med aa skrive med hjertet saa vet vi at det bare maa bli bra!! Lykke til!

    SvarSlett
  2. WooHoo Kristine! bra at du har fått løsnet på skrive-proppen! Jeg liker måten du skriver på veldig bra. You tell it like it is :)
    Keep it going, og hvis du vil dele, kan du sende meg en mail - jeg er veldig snill ;)
    God tur til Norge til søndag! Kos deg, og send mange klemmer fra meg.
    Klemmer og klapp på skulderen fra Linda

    SvarSlett
  3. Wooptido for proppen løs,for ingenting er som å skrive fra hjertet. Skjønt det er enda morsommere å skrive fra levra...haha.

    write away søte,jeg vil lese uansett hva du skriver :)

    klemmer

    SvarSlett
  4. Så bra, dytt den fæle indre kritikeren ned fra skuldera di og skriv i vei - du skriver veldig veldig klokt, morsomt og bra!! Glad jeg oppdaget bloggen din, men synes du har ufortjent få (?) lesere, ikke at jeg vet antall lesere, men utfra hvor mange som kommenterer. Bare vent til du blir oppdaget som forfatter!! God helg:)

    SvarSlett
  5. let the words come! Bedre å være kritisk etterpå, enn mens du skriver?? Alltid rom for redigering.

    Likte uttrykket proppen har løsna... fordi det betyr at energi, handlinger osv kan sveve fritt og naturlig og ukontrollert. Live your life- as it should be!!

    klemmer fra meg

    SvarSlett
  6. Mamo:

    Takk! Vi får se…


    Linda:

    Hvis jeg sender deg en mail så må du IKKE være veldig snill. Passer det for deg om ca… 7 år?

    Takk takk!


    Laipai:

    LOL! Du har rett! Det må bli en kombo ☺

    Tusen takk, du er søt!


    Anonym:

    Takk, det var pent sagt!!
    Haha… Ufortjent få lesere? Takk for det! I like you, anonym!!


    C30:

    Enig! Kan være kritisk etterpå ☺ Og ja: lettere når alt svever fritt! Stooor klem

    SvarSlett
  7. Så veldig bra Kristine!
    Som leser liker jeg også at ting er enkelt. Og direkte. Kort og greit og rett fram :-)

    Og pga de ufortjent få kommentarene skriver jeg en for første gang :)

    SvarSlett
  8. Good!! :-) Det er fint å lese vennen, håper du klarer å fortsette å kjenne etter og skrive det du kjenner fra hjertet og ikke det du tenker du føler <3 Tror du personlig for mer ut av det :-)

    SvarSlett
  9. JAJAJAJA!
    Hva skal en med en skrivepropp?
    Throw it away and burn it!
    Let the words flow!

    Stoooor klem fra en Vamp som ble veeeeldig veldig happy :D <3

    SvarSlett
  10. Hei Kristine!

    Jeg leser bloggen din hver dag, liker den veldig godt! :) Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver om spiseforstyrrelser. Jeg har selv kommet ganske langt opp i vekt nå, men tror du har kommet lengere enn meg. Det jeg lurer på er om tankene rundt mat har roet seg for deg? For min del tenker jeg på mat hele tida, og da mener jeg HELE tida! ved å spise og gå opp i vekt håper jeg at jeg får tenke på andre ting. Hva tror du?

    Stå på vidre med bloggen! Du er en inspirasjon! :)

    SvarSlett
  11. Wooooooo-hoooooooo
    og yessss!
    ... og lange kompliserte setninger har aldri vært gode å lese heller.
    Enkelt og direkte og gjerne "muntlig" er bra. Veldig bra.
    Mensen og skrivingen ...
    alt flyter ;)
    Så er det ned i grøfta, og opp igjen, og ned igjen, og opp igjen ...
    Og hvis du trenger korrekturlesing?
    Jeg er her,
    men bare hvis Skybert holdes utenfor :)

    SvarSlett
  12. Marie:

    Tusen takk, Marie! Du er nå god ☺ Enkelt er det beste? Or at least I think so ☺


    Marthe:

    Helt enig med deg! Ofte er det jo lettere å skrive det man tror man bør skrive enn det man føler. Men det er det jo ingen som gidder å lese om heller, da ☺


    Vamp:

    Nei, hva skal man med den proppen? Nada. Den er brent. For now… Haha… For den kommer nok garantert IKKE tilbake. (Naiv? No?)

    Tusen takk, Vamp ☺


    Anonym:

    Tusen, tusen takk! Så fint at du også er på vei oppover (ingen lett kamp, is it?) Tankene rundt mat har roet seg litt. Men de er der fortsatt. Ikke alltid (og det i seg selv er fantastisk). Men de kommer ofte når jeg er litt stressa, og spesielt på dager med mye angst. Da tenker jeg over alt jeg ikke burde ha spist (gode gamle tanker), og jeg synes det er vanskeligere å følge matplanen min. Sliter også med at jeg noen ganger får lyst på ting (for det er jeg jo ikke vant til å kjenne på). Og at jeg har lyst på mer av noe som er godt (at mat liksom ikke skal være godt henger jo litt igjen). Noen ganger får jeg kanskje lyst på et eple, sånn helt utenom planen (som sånn btw inneholder mer “utrygg” mat enn epler, obviously), og da melder tankene seg. “Kan jeg? Fortjener ikke. Men bor jeg? Bør ikke? Jo, jeg bør. Jeg blir friskere hvis jeg spiser eplet. Men da angrer jeg sikkert. Og så blir dagen ødelagt. På grunn av et eple? NO, så syk er jeg ikke” etc etc etc. Men nå spiser jeg alltid eplet. Og så blir det etterhvert rolig. Sånne skal-skal-ikke-tanker er j***** slitsomme. Og egentlig ganske nye. For før var det jo alltid IKKE. Ellers tenker jeg ikke så mye på mat fordi jeg vet at jeg får mat, hvis du skjønner hva jeg mener? Før kunne jo anoreksien nekte meg mat enda jeg hadde “jobba” for den, og jeg visste aldri når jeg skulle få igjen. Mens nå er det til faste tider. Så det går nok mer på stress og angst – at jeg da tror jeg ikke fortjener likevel. Så de er IKKE borte. Og jeg tenker mye på mat generelt… Men alt i alt: mindre enn før. Og ikke like intenst. Og jeg har mye mer plass til “normale” tanker (spesielt de siste par månedene). Og MYE MER RO. Ingenting er like intenst som det var. Jeg klarer å slappe av på en måte jeg ikke trodde var MULIG.

    Lykke til videre! Det blir (som du sikkert allerede vet) lettere etterhvert ☺ Og tusen takk for at du leser bloggen, det betyr så mye for meg å vite at jeg ikke er alene om… all this good stuff ☺ ☺ Hang in there!

    SvarSlett
  13. Gunnhild:

    Wooohooo… Tusen takk for gode råd, you rock! Jo da, her flyter det som bare det. Enda jeg akkurat nå er på en snarvisitt for å feire (litt forsinket) jul! Håper du flyter videre borte i Maries Vei – good luck!!! Korrektur skal du få slippe (tipper du har mer enn nok med egen). Men kanskje om…. mange år? For detta tar tid! Takk igjen for rådet som satte meg i riktig modus, uten det ville jeg fortsatt å grave meg inn i masse BS som ingen noensinne ville hatt interesse av å lese (vet ikke om det som kommer ut nå er så j**** interesting heller, men i det minste bedre). TAKK! Stor god klem

    SvarSlett
  14. Tusen takk for det lange, fine svaret!! Setter veldig pris på det :) skal lese bloggen din så lenge du holder på :) you rock!

    SvarSlett