Søk i denne bloggen

tirsdag 8. februar 2011

Etter sinnet kommer... solskinnet?

Jeg har sagt/skrevet før at å skrive er terapeutisk for meg. Jeg innbiler meg at jeg tør å skrive mer enn jeg tør å tenke. Å tenke er skummelt, ofte faller jeg litt ned når jeg tenker for mye.

Men jeg innbiler meg at når jeg skriver, så dytter jeg følelsene littegrann til side, observerer meg selv uten å gå helt inn i det. Og kommer på den måten litt dypere, fordi jeg ikke stanser meg selv, if that makes any sense at all??? (Og når jeg leste gjennom det så ga det egentlig ikke mening, men jeg får ikke forklart det noe bedre, så... whatever!)
I dag har jeg skrevet mye mye mye. Og jeg merker at jeg er så sint, så sinna. Ikke på en person og ikke på meg selv, bare generelt sinna. Ikke irritert eller småsur (som jeg noen ganger er, sjarmerende, I know), men sint. Ikke bare når jeg leser, men også når jeg hamrer ned. Det er skremmende intenst, men ikke på en negativ måte.

Befriende å få det ut. Bygget seg opp over mange, mange år, I guess. (Time to get rid of it and move on??)

Og utrolig nok veldig styrkende.

Kanskje fordi jeg sier til meg selv at jeg fortjener å føle? Og at jeg fortjener å være sint?

That would make a lot of sense.

(Hadde jeg vært i Norge kunne jeg gått til Frognerparken og tvunget noen til å ta bilde av meg ved siden av sinnataggen, og gjort dette mer interesting. Men dessverre for deg så gjør jeg jo ikke det. Og dessverre for deg så ser jeg ut som et uvær i dag og det har ingen av oss glede av å forevige).

Og etter nesten ti sinte timer foran Macen fant jeg ut at nok var nok. Og gikk en tur for å lufte det sinte hodet. 
Og hva fant jeg da?


Da fant jeg VÅREN!
 
Halleluja!
 
Og jeg ble så GLAD. Og det beviser vel bare at det var et sunt sinne, ikke et crappy-humør-sinne, gjør det ikke? En detox tenker jeg vi kaller det! Ut med det, vekk med det.


Tips til alle som ikke klarer å være sinte? (Og hvis noen er litt som meg, som jeg har en følelse av at mange er, så er det ikke alltid like lett å være sint).

Men tips = Skriv.

Sånn. Da handlet ikke dette innlegget bare om meg likevel.

9 kommentarer:

  1. Så enig!

    Du aner ikke hvor sint, ja rett og slett rasende forbannet jeg blir av å tenke over enkelte ting. Så tenker jeg - faen også (her er presisjonsverdien høy - ergo rettferdiggjør det språget), så sint skal jeg bli på anoreksien,

    GRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR

    that's me, og befriende?

    gjett om! uendelig mye deiligere enn fortvilelse og sorg -

    skal hilse sinnataggen for deg!

    <3

    SvarSlett
  2. Det er så godt å endelig kan føle litt sinne, Reel sinne og få det ut! Håper du etterhvert kan også klare å få det ut ved bruka av ditt kroppsspråk og ikke bare ord, men det er en vei og man må gå den steg for steg. Jeg husker før så ble jeg så sint, men neida, jeg var alltid like blid. Jeg savner å kunne smelle i dørene og heve stemmen litt ekstra, og jeg tar meg i det når jeg blir sint også. men, jeg er ikke helt i mål. Tårene kommer med en gang jeg blir sint! :-) Skrive er bra terapi Kristine :-)) Nydelige bilder, kos deg med våren du<3

    SvarSlett
  3. Enig,å skrive hjelper faktisk. Når jeg er i et sintehumør og skal skrive et blogginnlegg f.eks så ender det ganske ofte med at jeg skriver ironiske innlegg,og når jeg leser gjennom det etterpå så kan jeg klare å se litt av det komiske i det samtidig..det hjelper jo på.
    Skulle ønske jeg også fant våren snart,men her er det jæækla hvitt og kaldt ennå...

    Ønsker deg en fin fin dag søte :)

    klem

    SvarSlett
  4. Snøklokker er favorittblomen min:) Ha ein framifrå dag!

    SvarSlett
  5. Takk for et herlig innlegg som jeg sitter og leser sånn på morgenen :-) Fikk lyst å reise til deg med en gang for å oppleve våren. Jeg lengter virkelig etter våren og lysere tider og heldigvis går det jo riktig vei :-)

    kjenner meg igjen i dette med å skrive, selv om jeg ikke klarer å tillate sinne ennå... Men når jeg tenker for mye så kan det lett bli så mye at jeg graver meg ned, men setter jeg meg og skriver selv om det noen ganger også virker umulig, så kan jeg likevel oppleve å få ut følelser fordi jeg får sortert tankene. Jeg blir mer reflektert på en måte. Går litt ut av meg selv ja.. Tror det i mange situasjoner er en god egenskap :-)

    Ønsker deg en god da Kristine :-)

    Klem<3

    SvarSlett
  6. Så bra at skriving gjør så mye fint for deg!:D Jeg syns det er en fin måte å sortere på. Jeg kan finne ut av ting når jeg skriver, som jeg ikke hadde tenkt på ellers.

    Åh, det er så GODT å være SINT! Å føle noe! Noe annet enn angst og desperasjon. Jeg har slutta med zoloft nå, etter en del år på følelsesdempende medisiner. Jeg sitter og griner til realityprogrammer, interiørprogrammer, bare noen sier "I'd like for us to renew our vows" så griner jeg. Når laptopen min krangler (han krangler ofte) så kan jeg bli så sint at jeg skriker. Når jeg finner ut at legene ikke kan noenting om det jeg kom dit for, så blir jeg sint (riktignok ETTERPÅ, jeg kan jo ikke vise legen at jeg er sint). Når sola skinner smiler jeg, bare fordi det er så pent. Jeg føler masse, og det er så fint!

    Så vær sint, du, kjenn energien du får av sinnet! Bare ikke vær sint på Bear ;o)

    SvarSlett
  7. Vamp:

    Ja, det er så mye deiligere enn fortvilelse, man er ikke så hjelpesløs når man er sint, på en måte tar man kontrollen tilbake igjen. (Først jeg, så SF (mens jeg trodde jeg hadde den), og nå jeg igjen??) Uansett, sinne er befriende. Ihvertfall når det ikke er sånn dårlig-humør-surmuling sinne, men mer konkret. Å bli så GLAD etterpå, som jeg var igår var helt fantastisk. Som om sinnet rant litt vekk, og gjorde plass til andre følelser?

    Gi Sinnataggen en klem fra meg, Vamp! <3<3


    Marthe:

    Ja, det håper jeg også. Jeg har bare vendt det innover, eller straffet meg selv (bortsett fra et par episoder med raserianfall i forb. med mat). Men det er fint å føle at man har rett, og at man ikke må smile eller holde det inni seg helt til man eksploder.
    Haha. Jeg har også en tendens til å gråte når jeg blir sint, ihvertfall hvis jeg skal prøve å forklare noe!

    Vet at du også får mye ut av å skrive, det er tydelig!


    Laipai:

    Er du mye sint, Queen L? Siden ironien ofte skinner gjennom? (And makes me LOL?) Men seriøst, det hjelper veldig å være litt ironisk, se hvor tullete (no offense til noen av oss) man innimellom er. Fin måte å få et litt mer nyansert/realistisk syn på ting. Which we, let’s be honest, need.

    Ja, jeg hørte det snødde masse i går? Litt dårlig timing, bildet mitt ble jo litt ædda-bædda. Men idag regner det, da. Men det hjelper jo ikke. Det beste er å slippe kulden. Akkurat nå er det 11 grader her, helt perfekt. Kulden er det eneste jeg ikke savner med Norge.

    Ha en god dag, gode deg ;-)

    SvarSlett
  8. Marte:

    Snøklokker er utrolig fine! (Skal plukke og sende i posten). Alle hvite blomster, egentlig, de er så rene. Min favoritt har alltid vært solsikker! Ha en fin dag, Marte!


    Mitthaap:

    Kom og varm deg litt opp?? Jeg hater å fryse, det er faktisk en av de tingene som gjør meg sint. Før hjalp det ikke med hundre lag superundertøy og joggebukser, jeg var like kald. Nå bedre, men hater likevel iskaldt vær. Og is. Jeg er livredd for å falle og brekke alt som er. Men kom hit og tin litt opp, det er så pent!
    Ja, skriving gjør at man får sortert tankene, i hodet er alt fritt kaos (hos meg). Lettere å skille følelser fra hverandre også, svart på hvitt.

    Takk, gode deg! Ha en fin dag!


    Thea:

    Enig! Jeg kan lese gjennom ting jeg har skrevet og bli overrasket, kanskje fordi jeg går litt ut av meg sjæl når jeg skriver. It’s good. Og etterhvert blir det kanskje ikke så skummelt å tenke lenger heller?

    JA. Sinne er så mye bedre enn angst og desperasjon! Etter å ha vært sint føler jeg meg bedre, mens etter angst (og litt mer angst) er jeg bare sliten, lei meg etc. Me tooooo! Jeg griner av ingenting. I går fikk Bear latterkrampe fordi jeg fikk tårer i øynene av noe fullstendig silly (jeg lo også altså). Det er gøy, da, for man kan le av seg selv etterpå. Til og med mens jeg snufser kan jeg le, fordi det finnes grenser for hva some rørende.
    Jeg er så glad for at du føler igjen!!! Og det roer seg sikkert ned etterhvert ☺ Jeg føler også masse, opp og ned, og det er bare så mye deiligere enn å være langt nede eller ikke føle i det hele tatt! Man fjerner jo ikke bare de vonde følelsene, (med medisiner eller med SF), man fjerner jo de gode også!

    Så glad på dine vegne, Thea!!! Bare grin i vei! Og NEI, jeg er ikke sinna på Bear. (Men jeg kan bli så glad i ham at jeg gråter litt, da, because he’s wonderful…)

    SvarSlett
  9. Å, jeg elsker våren! Send litt av den hit :)

    Sinne er godt å få ut! (som du sier, så lenge det er et sånt sinne som renser og gjør at man føler seg bedre) Man får litt og litt mer av kontrollen igjen ja, når man får ut de følelsene også!

    Og skrive har reddet meg mange ganger også. Det gir en klarhet, man ser det liksom litt på avstand, og så får man tenkt gjennom ting mens man skriver, uten å tenke seg helt vekk i det. La oss skrive til blekket og tastene spruter! :)

    And finally, å finne tilbake til følelsene etter et flatt følelsesliv, det er litt av en tur ja! Jeg også gråt og lo om hverandre, og fortsatt griner jeg av alt, gjerne mens jeg ler av at jeg er så rørt. Men jeg liker å være lettrørt. Det får meg til å føle meg... empatisk. Og levende. Og... i kontakt med folk. :)

    Have a splendid evening! <3

    SvarSlett