Søk i denne bloggen

torsdag 24. februar 2011

Headless-chicken-chick + hermetikk

Tenkte jeg måtte gi herr/frøken/fru anonym noe å bryne seg på idag. Må være litt utleverende, føler jeg. Så h*n får behov for å sende en mail... Så h*n klør i fingrene... Men ikke KAN!

Da jeg var syk var jeg drevet av et jag. Og jeg måtte, måtte, bare MÅTTE distrahere meg fra meg selv. De gangene jeg ikke hadde noe konkret å gjøre, eller de gangene jeg ikke hadde konsentrasjon til å gjøre noe konkret var jeg helt besatt av å sortere, rydde, vaske, kaste, ordne, fixe, fixe, fixe. Alt for ikke å sitte stille med meg selv og... tenke. Eller føle. Hvis jeg kept going så holdt alt seg på avstand. Hadde jeg ikke noe å gjøre kunne jeg finne på å spinne rundt i ring. (This is true).

Jeg tror jeg visste at det ulmet noe stort og skummelt og verveldende under all kontrollen. Og at hvis jeg satte meg ned i bare to sekunder og kjente etter?? Da ville det være alt for mye for meg. Da ville jeg knekke. Og det hadde jeg verken tid eller lyst til. 

Men du aner ikke hvor effektiv jeg var. Jeg kunne holde det gående mange dager i strekk. Med små pauser. Et par timer søvn. En kopp kaffe. Videre. Bygge modeller, vaske gulvet, tegne, løpe, gjøre statistikk-oppgaver, rydde i boden, vaske ovnen, spinne litt i ring, prøve å sove, gi opp, sortere noe...

Hadde noen betalt meg for galskapen (et lite stikk til anonym - får du ikke lyst til å maile meg nå? Når jeg kaller meg selv litt gal???) så hadde jeg blitt sinnsykt rik. (Dessverre ingen som betaler for den slags ...) Or maybe that's a GOOD thing?

Etter behandling måtte jeg stanse den intense "galskapen". Og være rolig. Og fordi jeg ikke studerte (og heller ikke hadde konsentrasjon til å studere) foretrakk jeg følgende:
Kryssord (på sikt Donald-kryssord (du vet, sånne for BARN) fordi det gikk fort nok med vanlig kryssord, jeg hadde ikke tid til å tenke, dessuten måtte jeg rekke å gjøre et visst antall kryssord på elleve minutter, og da kunne jeg jo ikke risikere å bli stående fast på noe vanskelig. Da trengte jeg: "Verdensdel, fire bokstaver, første bokstav A, siste bokstav A", så jeg garantert rakk å rase gjennom innen VRÆL tiden var ute), blir andpusten bare av å tenke tilbake, mahjong, puslespill (beste var å sortere brikkene, hjørner, kanter, farger), tetris, sudoku, bubbles, kabal.  Ooops... Ser du bubbles? Den er visst ny, den. Sammen med ANGRY BIRDS. I love the angry little fellas. Men det er ikke egentlig for å distrahere meg. Just for fun.

Og her kommer et bevis på at jeg er KUL:

De nettene jeg ikke fikk sove og ikke studerte og ikke fikk løpe??? What did I do? 

Jeg spilte yatzy mot meg selv. Jess. I did. Jeg var seks personer på en gang, og heiet på en person, og hvis personen vant?? Så ville alt bli bra.
How sad??? Alene på gulvet? Lot seks fiktive yatzy-spillere ta over badevektas rolle som dommer over livet mitt??? 
Men jeg glemte helt å definere hva bra var. Var det å få fortsette galskapen (som jeg ville) eller var det å bli kvitt den (som jeg også ville)??? Nummer 6 vant (nesten) hver gang (hvis ikke fortsatte jeg å spille til den gjorde det). 

Så jeg vant alltid (til slutt). Jeg visste bare ikke hva.  

Med morgensola kom som regel litt av fornuften tilbake. Jeg skylder litt på at jeg i denne perioden ofte gikk fire døgn uten søvn at all. Ellers ingen unnskyldninger. Jeg var bare kul.

Ellers sorterte jeg alle Bear sine CDer i alfabetisk (han samlet). Ryddet i alle skap. Sorterer alt som kunne sorteres. Bøker etter størrelse. Eller nei. Let's start again, Kristine. Etter forfatter. Så etter tittel. Krydder, sokker, notater, penner, fargeblyanter. Det var så systematisk at jeg ikke turde å røre noe.

Så ble jeg urolig ved tanken på alt som faktisk ikke var sortert i bygget der vi bodde, at det bodde folk over hodet mitt som kanskje levde i fullstendig kaos?? Det var ikke til å holde ut. 

En natt vurderte å ringe på hos naboen jeg ikke kjente fordi jeg mistenkte at de hadde ting jeg kunne sortere. Jeg virkelig klødde i fingrene etter å sortere der. Jeg tippet de hadde masse hermetikk jeg kunne sortere (WHY??? Hva fikk meg til å tro det?? Hvorfor ville jeg sortere naboens fiktive hermetikk???????) 

Og nå, kjære Anonym, nå tenker du sikkert at jeg ikke burde delt dette fordi det viser at jeg er "gal"???

Well it doesn't.

Sånn fungerer nemlig en underernært hjerne som ikke har sovet eller hvilt på altfor lang tid. Den klikker littegranne.
Men det betyr ikke at JEG er gal.

Hele poenget med å dele alt, (bortsett fra at jeg selv klarer å legge ting fra meg når jeg vet at jeg ikke er alene om ting), er jo nettopp å vise at spiseforstyrrelser ikke bare dreier seg om kropp og mat. At det, som du kanskje har skjønt, påvirket mer enn kroppen.
Det aller meste var egentlig en direkte konsekvens av underernæring. Som rettet seg opp igjen med mer mat, mer behandlig og mer ro.
I'm sorry to say this, men hadde du fulgt i mine fotspor så hadde kanskje det samme skjedd med deg. Da hadde du også kanskje løpt rundt som en headless chicken med et indre jag som aldri stilnet. Men don't worry, DU hadde ikke vært gal av den grunn.

Takk og lov hører dette fortiden til. (OG hvis du kjenner deg igjen i noe av det jeg nevnte, så lover jeg deg at det i mitt tilfelle roet seg VELDIG med mer næring og ro).

Nå kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva naboen har i kjøkkenskapet sitt. Jeg løper absolutt ALDRI i ring. Boden er overfylt av dritt. Og jeg spiller kabal på PCen (egentlig veldig sjelden) og Angry Birds (all the time) uten konsekvenser.  

20 kommentarer:

  1. TAKK for deg, ærligheten din (for den er nemlig sannheten min også) og for at du er modig for oss begge/alle.

    Som jeg må minne meg selv på ganske ofte; jeg er vel en av få mennesker i Oslo som har som nyttårsforsett (hater nyttårsforsetter da, men noe må det jo kalles), om å trene og rydde mindre (man trenger strengt tatt ikke å støvsuge oppi alle skuffer før man kan sette seg ned og slappe av...) og sove og spise mer.
    Det er bakvendte regler, men sånn må det bare bli. Når alt ble som det ble.

    Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg gikk fra å være en ubekymret og rimelig slapp type, til å bli... Bree Van de Camp, i mangel på en bedre sammenligning. ;-) Likevel ville jeg ikke vært de siste årene foruten. Kanskje kan jeg hjelpe noen en dag, jeg også? Sånn som du har hjulpet meg. Ta det til deg, for jeg mener det virkelig. Jeg er så glad for at du finnes.
    Du og ærligheten din!:-)


    Klem fra Sara

    SvarSlett
  2. Så godt skrevet. Du får jammen meg sagt d! Får vondt i magen når jeg leser. kjenner meg så godt igjen. ha en fin dag! klem

    SvarSlett
  3. takk for at du deler, Kristine :)

    SvarSlett
  4. Ærligheten din er til hjelp for meg hver eneste dag, og jeg er sikker på at dette gjelder flere. Det at du er ærlig er også veldig opplysende, og jeg tror mange som lider av en spiseforstyrrelse trenger å få informasjon fra en som er eller har vært gjennom det samme. Men en ting lurte jeg litt på... Stakkars Bear, våknet han ikke midt på natten da du var opptatt med å sortere bokhyller?

    SvarSlett
  5. Den tenker jeg satt! Hvis ikke anonym skjønner at en sf føkker med hjernen,at det ikke er personen i seg selv,men sykdommen som gjør en sånn,ja da bør denne anonym lære seg om sf før en sånn uttalelse i det hele tatt ramle ut av kjeften på h*n.

    Du viser galskapen i SYKDOMMEN,ellers er du bare sånn gal som alle (eller, de kule) menneskene er ;)

    you rock <3

    SvarSlett
  6. Jeg bøyer meg i støvet. Stå på! Du er megarå :)

    SvarSlett
  7. YAY for not being a headless-chicken-chick anymore :)
    Og jeg fortsetter å elske måten du skriver på, til og med når du skriver om ting som er helt for j**vlige, er du full av humor og rett fra levra!
    Ha en fin kveld, Kristine.
    Mange klemmer fra Linda

    SvarSlett
  8. Sara:

    Tusen takk for en helt fantastisk god kommentar som gjorde meg veldig glad (og litt rørt).

    I det minste er det to av oss i Bakvendtland (and I bet a few more). Mer mat, mer søvn, mer sofa. Mindre trening, mindre super-duper-få-til-alt-effektivitet, mindre rydding. Men, som du sier, når alt ble som det ble så er det sånn det blir for oss.
    LOL: Jeg også! Tok livet heeeeeeelt med ro, hatet å vaske, rydde etc. Og så PANG. Bree on speed. (Liker sammenligningen din!)

    Tusen takk for så utrolig fin kommentar, Sara. Av hele mitt <3<3<3 (jeg har tre stykker, it seems…). Du er supergod, og det betyr SÅ mye for meg.


    Anne Ma:

    Lei meg for at du kjenner deg igjen, Anne Ma. Not a happy tilstand. Men takk for at du leste :o) Let’s move on.


    Annika:

    Right back at you, Annika :o)

    SvarSlett
  9. Cathrine:

    Ja, stakkars Bear. Han sov, eller han var på placement på et sykehus langt i gokk og bodde ikke hjemme. Men jeg hadde ikke vekket ham mer enn en gang før jeg satt på første fly heimat. Uten ham hadde jeg fortsatt spunnet i ring.

    Tusen takk for så fin kommentar, Cathrine, it means a lot to me!


    Laipai:

    Thank YOU, Laila!
    Og haha, takk takk. I’m kooooool. Jeg føler at det er en viss oppgradering fra å spille yatzy (SÅ teit, lizm) til å spille Angry Birds (so freakin cool). Om ikke annet har jeg modernisert meg.

    <3<3<3


    Destroyedflower:

    Og du er likeså! Tusen takk, du er god også. Stor klem fra meg


    Linda:

    Jeg elsker det uttrykket! En venninne av meg som kalte meg en headless-chicken-chick en gang jeg var så stressa at jeg løp i ring i offentligheten, før en presentasjon på arkitektur (modellen min var borte). Anyways: I love it, for det beskriver meg godt, I think.

    Du er supergod! Tusen takk! Og god kveld!

    SvarSlett
  10. Kjenner meg så godt igjen i det med "så vil alt bli bra", uten å ha definert hva verken "alt" eller "bra" egentlig er... Jeg er så glad for at du slipper det jaget nå!:o)

    SvarSlett
  11. Åh som jeg kjenner meg igjen ;-) Men det er jo bare anoreksiens vesen som lever livet sitt gjennom en underernært kropp og da skjer det slike endringer med hjernen som gjør oss litt crazy. Har gjort så mye rart som er til å le av i dag, men som virkelig var alvorlig den gang, og som du sier så lager man regler om hvis jeg bare vinner, hvis jeg klarer det, gjør ditt, sorterer datt, går slik, løper så langt, spiser sånn osv... så blir det bra, og hvis ikke så fikk jeg det i hodet mitt til å bli til at jeg este ut... Ikke logisk i det hele tatt, men real to me..
    Det er å så godt å lese alt du skriver, for jeg kjenner meg så igjen og ensomheten i alt forsvinner litt og galgenhumoren din hjelper veldig :-)

    KLEM <3

    SvarSlett
  12. Huff, jeg får frysninger av å lese, fordi det er sant. Det er ikke "fiksjon", men ekte. Tenk at du har hatt det sånn, og at flere sikkert har det på samme el lignende måte. Dette var heavy...du gir anoreksi en veldig sterk stemme, Kristine! Og det du skriver om at det er hjernen som "løper løpsk" fordi den er underernært er så viktig at andre skjønner, det er jo ikke personen som sådan. Jeg er så glad for at du er friskereogfriskere for hver dag som går:)
    Klem fra *C*

    SvarSlett
  13. Til Anonym:

    Hei din tufs. Uten mennesker som Kristine her så vil folk aldri innse at selv om man er psykisk syk, er man ikke "gal". Om det er spiseforstyrrelse eller hva enn annet man kan ha. Det er en lidelse! Man er ikke gal. Gal er et ord som tilhører fortiden. Du vet, før vitenskapen osv. Jeg skal kanskje ikke si noe, som kaller meg selv fulltids psyko. But still. Om ingen tørr å være åpen og legge ut om sin sykdom, på godt og vondt. Vil ikke trangsynte folk se at psykisk syke er ikke gale. DE ER SYKE! Som med kreft, kan man bli FRISK! Get it?
    De menneskene som vil finne på å stemple Kristine som gal, eller andre som også legger ut om seg selv, er noen trangsynte folk som jeg vet at personlig vil jeg ikke ha de i livet mitt.

    Kristine:

    Du er rå =) Og ikke gal =) Og anonym er en tosk. Trangsynte folk vil alltid se på oss som gale uannsett. Kanskje om de brukte et minutt mer til å studere de gale så ville de sett at de ikke var så gale alikevel? Noe du er med å bidra til. De som tror de er gale, ser kanskej at de ikke er så gale alikevell? Og de som ser på oss som gale, ser kanskje og etterhvert at vi er ikke gale?
    Tenker på deg =)
    Du er så flink!

    SvarSlett
  14. Hvilke ord skal man bruke for å beskrive følelsen man sitter igjen med etter å ha lest dette fantastsike innlegget. Altså tom for ord. Du er fantastisk kristine. Jeg skjønner at ro var noe som ikke var akseptabelt på den tiden av sykdommen din, og kan kjenne meg noe igjen i det. Takk for at du deler alt dette med oss, veldig fint å lese, og enda finere er det at du ikke har det slik nå lenger! Takk og lov! Ønsker deg en god helg! :-)

    SvarSlett
  15. Thea:

    Magisk tankegang FTW! Det er så trist å tenke sånn. Jeg har fremdeles små “ting” jeg bare må gjøre riktig. Tulleting, som å tråkke på en veldig “spesiell” måte innenfor en flis/stein på gulvet i gangen når jeg kommer hjem/før jeg går ut. Men det har vel mer blitt en vane, ingen krise om jeg skulle glemme det. Kanskje glemmer jeg det innimellom uten å tenke over det.
    Jeg er også glad for å slippe det jaget! Tusen takk! Håper du også slipper??


    Mitthaap:

    My point EXACTLY! Takk.
    Det er deilig å kunne le av det, jeg hadde aldri kommet meg videre om jeg ikke innimellom kunne ledd av meg selv. Men som du sier så var det alvorlig den gang, og egentlig veldig trist. Noen ganger lurer jeg på hva jeg tenkte på? Tenkte jeg? Eller var alt distraksjon?
    Tusen takk. Kommentarer som denne gjør det veldig lett å dele. Guri malla, hvis jeg hadde postet noe som dette og ikke fått en eneste kommentar, så hadde jeg blitt litt stressa. Men tydeligvis så gjelder det meste flere enn bare meg.

    Tusen takk, Mitthaap. Tenker på deg. Håper det går fint med søsteren din, og selvfølgelig med DEG. <3

    C:

    Tusen takk, C. (I mean it). Og jaaa: Friskereogfriskereogfriskereogfriskereogfriskere!! Noen hangups, noen destruktive tanker og innimellom veldig på bærtur, men alt i alt: SÅ mye bedre.
    Tusen takk, du er super!


    Mia:

    Du = the bestest. Jeg skal ikke ødelegge det du skrev (fordi jeg elsket det); så jeg sier bare: Wow. Ooog: Tusen takk! Ooog: You rock, Mia!

    SvarSlett
  16. Marthe:

    Tusen takk, Marthe. Jeg er også glad det kjøret der er over :o) RO er undervurdert!

    Tusen takk!
    God helg til deg også, og GOD TUR!!!!!!!!!

    SvarSlett
  17. Så velformulert! Takk og pris for at det kjøret er er for din del. Du er god! GOD HELG OG KLEM

    SvarSlett
  18. Bra du ikke bryr deg om hva herr/fru Anonym sier, for jeg liker virkelig bloggen din og innleggene dine, den er så MENINGSFULL og motiverende (i hvertfall for meg, som er i lignende situasjon selv).
    Selv om noen av de som ikke har vært i samme situasjon ikke forstår hva som faktisk pågår i ens sinn og kropp når man er rammet av denne typen, er det godt for oss som har det, å høre at vi ikke er alene, det er godt at noen DELER med oss, jeg er i hvertfall svært takknemlig for denne bloggen og at du er så snill og deler med oss :)
    Bare fortsett å drive bloggen sånn som du har gjort til nå, så kan bare herr/fru Anonym få sitte i stolen og klø seg på fingrene av irritasjon/frustrasjon (selv om jeg ikke skjønner hvorfor og hvor den kommer fra)! ;)

    SvarSlett
  19. Hohoho, jeg dør (nesten) av latter! Beklager, men å høre om det i etter tid når jeg vet det har gått mye bedre, er det ABSOLUTELY HILARIOUS!!! LOL!!!

    Har gjort litt lignende, men You beat me with the yatzy playing :D

    Hoho, glad du ikke gjør det nå lenger, men takk for at du skrev, OMG, super funny! <3 vamp

    SvarSlett
  20. Hege:

    Tusen takk, Hege! God er det du som er :o)


    Benedichte:

    Tusen takk for SÅ gode ord :o) They mean a lot.
    Jeg synes det er FANTASTISK å få kommentarer som denne, så vet jeg at jeg ikke er alene, ikke like skummelt å poste andre “skumle hemmeligheter” igjen. Så TAKK. Veldig takknmelig er jeg!!!

    TUSEN TAKK!! Du er supergod, Benedichte! Really!

    Vamp:

    Det ER hilarious! Overlykkelig for at det er over!!!
    I ettertid har jeg spilt yatzy med bestefaren min mange ganger, og DET er mye bedre. Dessverre taper jeg, da :o(

    Tusen takk, kjære Vamp <3<3<3 You = great.

    SvarSlett