Søk i denne bloggen

onsdag 16. februar 2011

Liten bærtur! Trur jeg er lur og snur

Noen ganger tar jeg meg i å være på ville veier. Eller. Det er egentlig å gi meg selv litt for mye credit. Jeg oppdager nemlig sjelden at jeg er på ville veier. Mest sannsynlig fordi jeg (når jeg er på bærtur) lever på autopilot, altfor opptatt av å distrahere meg selv fra meg selv og problemene mine til egentlig å oppfatte hva jeg driver med. Heldigvis for meg sender jeg så klare confused-signaler at andre kan fange meg opp.

Det er nemlig ganske tydelig når jeg mister stien min.

Enda den burde være ganske lett å finne. Rundt svingen der, som du ser. Rett fram. Opp til høyre. Home. Should be easy enough.


Denne gangen handler det ikke om vekt. Jeg har vært stabil i flere uker. All is well in that department.

Det handler vel egentlig litt om å skjerpe seg og jobbe for å ha det bra.
For en stund siden kjente jeg ro. For første gang på mange år. Jeg tok ting ganske easy (til meg å være, sikkert kontroll-freak-show for en typisk laid-back-person). Why? Fordi jeg jobbet for det, fokuserte på det.
Men nå er the good times over. Why? (Merker selv hvor irriterende den "why-en" er). Fordi jeg slappet av, lot meg rive med av stress. For den siste tiden har jeg stresset mer enn på lenge. Jeg har ikke sovet (jeg har sånne perioder innimellom, da jeg rett og slett ikke får sove i det hele tatt, bare soser rundt, og ender opp med å sose rundt hele dagen også fordi jeg etter noen døgn ikke fungerer så fantastisk optimalt som jeg vanligvis gjør). Generelt trenger jeg lite søvn. Men jeg trenger jo noe.
 
Lite søvn trigger angst. Trigger katastrofetenkning. Trigger panikkanfall.

Jeg vet ikke om man kan få kink i nakken, vabler på leppa og bli litt forkjøla også, men tipper immunforsvaret reduseres.

Og jeg hater å føle meg utslitt når jeg ikke har gjort noe for å fortjene å være utslitt. Utslitt er greit etter trening, jobb, husvask og lang skriveøkt, helst alt på rekke og rad. Utslitt er ikke greit etter destruktiv sosing. Det er en utrolig slitsom form for sliten. Visdomsord. Ta notat av det, kanskje?? Her lærer man MYE. 

Jeg eksisterer uten mål og mening om dagen. Eller rettere sagt: jeg eksisterer med altfor mange, motstridende mål og meninger. Jeg eksisterer med et kaos. Som jeg har skapt.

Det jeg selvfølgelig trenger er å skjerpe meg, røske opp, roe meg ned, ta ansvar, ta tak i alt rotet mitt, ikke komme med unnskyldninger a'la: "It's so hard, alle tanker bare kaboooooomer inn i hverandre, jeg kan ikke noe for det!" But I must try.
(Selvom det jeg egentlig vil si til meg selv at det jeg egentlig trenger en uke på spa, en myk pute og en god natts søvn - og sååå blir alt bra...).

Jeg trenger en plan for hva jeg vil oppnå fremover. (Uinteressant for deg, sorry, men her snakker jeg mest til meg sjæl. UMULIG å få oppmerksomheten min ellers, you see, I'm too distracted). Stanse tankestormen, ikke bare la de kræsje i hverandre. Jeg har en del valg jeg må ta.
And that's why I need a realistic plan som ikke tillater meg å overdrive og kjøre meg selv i grøfta. Noe jeg har en tendens til å gjøre. Gjentatte ganger.

I must ask myself this:
Hva vil jeg aller mest?
Hvordan skal jeg få det til uten å gjøre meg selv (og alle rundt meg) gal(e)?

Og aller viktigst:
Hva i h***** tror jeg at jeg skal oppnå med denne sosingen?

Det er som en forsvarsmekanisme. Ansvar? Valg? Hmmm... Nei takk. Jeg tror jeg setter alt på pause, jeg. Og sier lalalalalalalalaaaaa...

Og en liten note to self: Ingenting blir bedre før du skjerper deg! Ingenting går over av seg selv! No more sosing!

I warned you (om enn litt sent). Dette er en ego-post. Men akkurat i dag holdt det ikke å tenke, skrive ned på en bitteliten post-it. I dag måtte jeg poste, la alt flyte rundt på interætten, og (snart) slå meg i trynet som et ekko:

Skjerp deg!


Det beste med blogging er at man ser seg selv utenfra. Ser hvordan man IKKE vil være.
Og (noen ganger) sparker seg i rumpa så man får gjort noe med det.

(Etter å ha lest dette tullet kan du jo forstå hvorfor jeg sier NEI TAKK til å være denne tullete versjonen av meg selv???)

Håper du har en fin-fin onsdag.


Min tar en helomvending in...

One... Two... Three...  
Wiiiiii! 

14 kommentarer:

  1. Skjønner veldig godt hva du mener, men du er jo så flink til å skrive om det, og få det ut, så kanskje det hjelper litt? Uansett, ha en super duper onsdag. Og god bedring. klem

    SvarSlett
  2. Kjenner meg SÅ godt igjen. Dessverre. Det er kjempebra at du ser problemet og tar tak i det! God onsdag etter helomvending! :)

    SvarSlett
  3. Anne Ma:

    Ja, det hjelper! Se hvor tullete jeg faktisk er, sparker meg langt i riktig retning. (Føler selvfølgelig at jeg driter meg litt ut også, men herregud... Det er faktisk verdt det! Pluss at jeg skylder litt på søvn, man blir jo litt tullete når hodet ikke er uthvilt!)

    Tusen takk, Anne Ma :-)<3


    Kaffedamen:

    Tusen takk!
    Helomvending in process. So far: 10 grader, tipper jeg. 170 to go. LOL. Det hjelper å se det svart-på-hvitt, lettere for meg å ta tak i.

    God onsdag til deg også!!!

    SvarSlett
  4. Sukk, kjenner meg veldig godt igjen... føler ofte at jeg bare kaver rundt uten og helt forstå hva jeg gjør eller hvorfor, også blir det tøft og stå i mot tanker, og alt blir bare kaos. Skylder ofte også mye på søvn i det tilfelle der, men det har nok mye med saken å gjøre! Håper du føler deg bedre snart, og at helomvendingen blir vellykket :) Lykke til <3

    SvarSlett
  5. Godt sagt; det er slitsomt å være sliten av å være sliten (eller hva du sa nå igjen;). Det slo meg at du kanskje har blitt så FRISK (Hurra!!) at du rett og slett kjeder deg litt? Trenger noe nytt å engasjere deg i, klar for et litt annet prosjekt enn "deg selv" 24/7. For det er jo det det er å ha SF++... Det var på denne tiden i mitt liv at jeg ble gravid, og det snudde fokus fullstendig - på en positiv måte:-)
    Klem fra *C*

    SvarSlett
  6. Man lærer faktisk mye her Kristine, selvom jeg mistenker at du mente det ironisk. Man lærer, og du inspirerer så utrolig mye til å kjempe!
    Hurra for helomvending og håper at dagen din etter den har vært mye bedre<3

    Å være sliten av å ikke ha gjort noen ting det er jaggu meg en slitsom form for sliten. Det kan jeg skrive under på :-)

    SvarSlett
  7. Det er bra å få det ut,det kan hvertfall hjelpe LITT. Men det viktigste her er jo at du ser,og merker dette selv,og tar tak i det. Det er jo bare på den måten at du kan gjøre noe med det. Og du har jo en del verktøy du vet å bruke,så jeg håper du får løsnet opp og fikset på nytt :)

    you can do it <3

    SvarSlett
  8. Kristin:

    Ja, det er utrolig tøft å stå imot kaoset når det raser som verst, og spes hvis man er litt redusert. Men det er mulig. Jeg føler meg litt bedre. Ser jeg skrev over her at en helomvending er på 180 grader. Jeg er ikke korka, etter å ha tenkt meg om en halv dag har jeg kommet frem til at det faktisk kalles en halvomvending. Tiden renner ut for en helomvending, men har vært både effektiv og slappet litt av, så kanskje kommer jeg meg i mål!

    Tusen takk for kommentar, Kristin!


    C:

    Ja, kanskje jeg kjeder meg litt? Og finner opp fiktive problemer for å underholde meg selv? Overrasker meg ikke et sekund (den siste delen altså). Hvis dette er et tilfriskningstegn roper jeg gjerne hurra for det, og venter i spenning på neste steg ☺ Håper du har rett! Jeg trenger UAVHENGIG noe nytt å engasjere meg i. Som ikke involverer meg selv. Og for tiden prøver jeg å ta “store” avgjørelser (som forsåvidt engasjerer meg selv igjen, men litt vanskelig å ta valg uten å inkludere seg selv, da).

    DET kan jeg godt forstå, at graviditet endret fokuset ☺ Til noe mye mer givende!!!

    Tusen takk, C. You always make me smile!


    Valiumsvalsen:

    Det var ironisk ment, ja. Man lærer mye om hvordan man IKKE bør leve. Og det er jo like fint å lære på denne måten, som å lære motsatt vei, right?
    Men tusen takk, Karianne. Det var pent sagt!!! Og veldig hyggelig hvis du blir inspirert. <3<3<3

    Og ja??? Er det ikke sant?? At det er den verste “sliten”-formen??? Yuck! Man blir så “tung” sliten. And we so DON’T like that.

    SvarSlett
  9. Laila:

    Jupp, det hjelper litt. Og jeg har stor verktøykasse, så ingen unnskyldning til ikke ihvertall å prøve!

    Takk; Laila!!! Du er god, du (i den blå drakta di!)

    SvarSlett
  10. Hei, leste i et tidligere innlegg at du skal la være å lese alle disse bøkene om spiseforstyrrelser, men vil likevel anbefale deg en bok som kanskje ikke “helbreder” deg, men som jeg finner veldig informativt og nyttig. Du vil gå din egen vei, i din egen tempo, men kanskje denne vil fungere som en hånd å holde i. Har i hvert fall hjulpet meg veldig.
    Det er spesielt et kapitel som jeg vil anbefale, det heter "Anorexia: the longing for genuine Communication."
    “Scannet” de 31 sidene med kamera og la det ut på en blogg. Om du får tid vil jeg anbefale deg å lese det. Jeg kommer til å slette alt igjen i løpet av neste uke! (copyright) just so U know :)

    http://almost-average.blogspot.com/

    SvarSlett
  11. Wow, tusen takk, Matina!

    Da skal jeg løpe og lese med en eneste gang! Gleder meg, tusen takk :-) Du er supergod!

    SvarSlett
  12. Du er fantastisk Kristine! Tvers igjennom! At du ikke ser at du velger feil vei eller har mistet stien når du står rett oppi det tror jeg nesten er for mye å forlange, men at du kan se det i ettertid står det stor respekt for. Jeg kjenner meg godt igjen og vet at det er mye jobbing som skal til før man kan reflektere over egne hendelser <3 Du er en inspirasjon. Fortsett å kjempe :-)))))

    SvarSlett
  13. Kjære Kristine <3

    Det er nettopp det som er viktig, å hele tiden minne seg på å leve. For oppe i alt Stresset og tingene som skjer, så befinner fanatisk livet seg. Vanskelig å få øye på med for mange ting å gjøre. Å ta seg tid til å leve betyr ikke å la være å dø.

    <3 <3 <3

    SvarSlett
  14. Marthe:

    Det er nok sant, at det er vanskelig å se når man står midt i det. Men lettere når man kan blogge, enig?
    Tenker på deg, håper du har en bedre dag i dag! <3<3<3 OG tusen takk for fine ord, du er nydelig!


    Vamp:

    Vakre ord, som alltid. Tusen takk, Vamp. Du har rett. (Nå savner jeg bloggen din... Smakebit på noe du sikkert kunne skrevet mer om).
    Tenker på deg, og kommer tilbake (bare litt mye å ta igjen idag).

    <3<3<3

    SvarSlett