Søk i denne bloggen

søndag 13. februar 2011

Yo yo, loose-a-few-pounds-ho! You = so slow and so-not-a-pro. My weight was too low not long ago. Now I want my muscles to grow. So that I can throw you into the snow. And compete in a muscle-show. YO!


Frdag kveld og gårsdagen ble brukt til følgende:

Si til meg selv “skjerp-deg-skjerp-deg-skjerp-deg” og “rooo-deg-ned-rooo-deg-ned-rooo-deg-ned”.

Tenke “tenk-hvis”-tanker.

Den teiteste kan vi få unnagjort med en gang:

Tenk hvis dette betyr at jeg faktisk er FEIT?

Og så:
Tenk hvis jeg går tilbake nå, og trener litt, bare litt, da føler jeg meg sikkert bedre?
Tenk hvis jeg fra nå av inkluderer litt cardio, bare litt, for å holde alt litt under kontroll, for dette har jo tydeligvis bare tatt helt av?
Tenk hvis jeg selv ikke ser hvor stor jeg faktisk har blitt?

Men jeg skjerpet meg. Og jeg roet meg. Og jeg gikk IKKE tilbake for å trene bare litt. Og jeg skal ikke tilbake i dag heller, ikke engang for å trene bare litt, enda det betyr at jeg trente mindre enn jeg “fikk lov til” this week. Og at det i mitt spiseforstyrrede sinn betyr at jeg går inn for å være lat.

For å velge å si nei når man faktisk kan??? Det er ultimate failure.
Men takk og lov har jeg jo en frisk side også. Som sier at de avgjørelsene DER, det er de som gjør meg frisk og sterk. Ultimate styrke.

Jeg vet at kroppen min i teorien hadde taklet cardio nå, den er ikke sykelig undervektig. Mer bekymra for “the head”. Som kanskje ville klikka og blitt avhengig. Igjen.
For meg å gi “slipp på” cardio var i lang tid et rent abstinens-helvete. Å få tilbake styrketrening var en kjempebonus. Hvor skummelt er det ikke, at alt jeg har jobbet hardt for de siste årene (on and off, but still) kan rives vekk – woooooosh – av en bitteliten trigger???
Tenk hvis den ene, dumme kommentaren (som BTW ble sagt i en sånn “blah-blah-blah-la-oss-få-dette-overstått-tone”. Mål? Yadda-yadda, stramme opp, yadda yadda, loose a few pounds, yadda yadda….) hadde sendt meg i helt feil retning? Tidligere har jeg aldri oppdaget at jeg har sklidd, jeg har jo bare kuttet ut noe mat? Bare beveget meg litt mer, i litt raskere tempo? Og alle andre slanker seg og trener og… Blah blah blah.

Og så wipsy-dipsy-dooo? Så har jeg gått ned i vekt, ikke sett fordelene ved å bli frisk igjen likevel, på en god stund, så sett de litt, sånn halvveis, og kjempet meg halvhjertet i riktig retning. Igjen.
Bortsett fra at jeg det siste året har sett TUSEN fordeler med å bli frisk. Og kjempet helhjertet. Og fryktet å fallle tilbake mer enn noe annet. Og dermed kommet lenger enn noen gang før.

Men den wipsy-dipsy-doooen??? It still scares me.

Hadde dette skjedd før, og i tilleg på en dårlig dag? Så hadde dette sendt meg RETT tilbake til tredemølla.

Jeg trodde det ventet noe i den andre enden, you see.
Skjønte ikke at det båndet er uendelig.

(Wow. Søndagspoesi).

Anywho. Det er skremmende hvor lite som skal til. Fremskritt til tross, viktig å ikke glemme. Farlig å glemme.

I shall hunt her down. (Og bare tanken på det gjør meg litt urolig, but I WILL). Og jeg skal hyle: HOLD IT, LADY. Og så skal jeg gi henne en piece of my (AMAZING) mind.

Hvordan hun reagerer får være opp til henne. Jeg må si ifra for min egen del, så det ikke står på det idiotiske skjeamet hennes at målet til Kristine er å … loose a few pounds. (Selv om det skjemaet ikke betyr en dritt og sikkert allerede samler støv. Det er jo bare o-b-l-i-g-a-t-o-r-i-s-k, vettu).

Uansett. Hun var nok bare på autopilot, hun prøvde sikkert å oppfylle mitt veldig tydelige ønske om å bli ferdig med den j***** gjennomgangen og trodde kanskje hun gjorde meg en tjeneste med å fortelle meg hvilke mål jeg har med min trening.

Det hun ikke visste. Er jo at jeg klarer å løfte ÅTTE kg. Og at jeg derfor er på god vei til å bli BODY-BUILDER. Og at det er det som er målet. Døh. Må rettes opp i.
Jeg kan jo si at jeg har som mål å melde meg på Miss Fishboll-Muscle of Ireland 2011, eventulet 2012, og at det er fint om hun legger opp et program tilpasset det istedenfor??? 
Og om ikke jeg fikk vist at jeg en sjelden gang faktisk kan være kjapp i replikken, og istedet holdt kjeft. Så kan jeg likevel si:

I’m the boss of me.

YO!

Yo yo yo.

(And I like the sound+beat+feeling of that. A lot).

18 kommentarer:

  1. I will read all of your post when I will get home! Im just logging in to tell you that I had a dream about you and me ( I KNOW IM CRAZY) We were eating huge banana panecake together. GOOD TIMES!

    SvarSlett
  2. yeah! that's how ya do it!! ha ha, kødder du med meg, kødder du med denna (knyttneven din) ha ha

    SvarSlett
  3. Yo yo yo! (Dette er SÅ ikke meg, hehe...)
    Så fint at bildene hjalp litt da, nå ble jeg glad! :-)
    Hun dama kommer til å føle seg MAX liten når du forteller henne en ting eller to, og du MÅ love å oppdatere meg/oss!
    Jeg vet ikke om du får lov å trene så mye kondisjon, men hvis du etterhvert får lov kan jeg anbefale zumba. Det har jo tatt helt av i Norge, og lenge skjønte jeg ikke hvorfor... inntil jeg hadde gått på noen timer selv;-)
    Der er det full fokus på danseglede, og null fokus på kropp, vekt, gjøre alt riktig osv.
    Jeg syntes jo det så helt tullete ut og trodde alle var påtatt glade, men der tok jeg feil gitt! Man blir faktisk i godt humør av det, i tillegg til at det er god trening for ca hele kroppen:-)

    Håper din søndag også er fin, og litt varmere enn -16 ..... brrrrr :-)

    Klem, Rosa

    SvarSlett
  4. Tenk så langt du har kommet som kan reflektere over sånne kommentarer på denne måten, og stoppe deg selv fra å falle utfor igjen! Virkelig fantastisk, Kristine! All ære til deg!

    Det virker ikke som denne dama har noen treningsfaglig bakgrunn, og det skumle er jo at det egentlig ikke kreves for å jobbe i treningsstudio; heller ikke i Norge. At jenter blir svære ved styrketrening er jo helt idiotisk. Da skal man ha spesielt gode anlegg for det. Og om så skulle være tilfelle, og man ikke ønsker å være svær, vel, man taper veldig fort muskelmasse igjen når man slutter med styrketreningen.

    Når det gjelder kardio skjønner jeg veldig godt tankegangen din. Jeg var livredd for å starte opp igjen med det selv, og jeg tror det er viktig at du fortsetter å kjenne etter om du er klar for det før du setter i gang. På et eller annet tidspunkt må du også teste om du er klar eller ikke, for frykten kan jo hindre deg i årevis framover. Men jeg syns du gjør lurt i å konsentrere deg om styrke til å begynne med. Det var jo disse babysteps´ene. ;)

    Hvis det er sånn som du mistenker, at dama på treningssenteret er sjefen der, er det enda viktigere at du sier i fra. Kanskje spørre henne om hun HAR treningsfaglig bakgrunn, og dersom hun ikke har det, om hun har vurdert å innhente kunnskap fra noe annet enn dameblader? (Oi, der ble jeg visst irritert igjen...) Hvordan kan senteret for eksempel forebygge skader hos kundene dersom de ikke vet hva de driver med? Rett nok er spiseforstyrrede en marginal gruppe, men andre vil også lide under manglende, eller enda verre feil, veiledning. (Vel, kanskje si det på en litt mer diplomatisk måte da. ;))

    SvarSlett
  5. Yo in tha haaaous..

    Kjempebra at du klarer å resonnere deg fram til den fornuftige tankegangen som du har kjempet så mye for de siste årene. Det skal faktisk ikke mer til enn en sånn kommentar før man kan bli kjørt rett ned i kjelleren igjen.

    Men hun dama på treningssenteret vet jo heller ikke din bakgrunn,og hun ramset jo bare opp de grunnene som folk vanligvis har som årsak til å trene og sette opp et treningsprogram. Og så lenge du ikke lengre ser ut som et skjelett,så har hun heller ikke bakgrunn for å skjønne at du sliter med vekt og mat. Men jeg synes at du skal fortelle det til henne om hun fortsatt vil prakke på deg et program som hun vil du skal følge. Hvis ikke så kan du jo bare drite i det...

    Det viktigste er jo at du selv ikke lar deg knekke,og falle tilbake til den fanatiske treningen igjen,og alt det andre en sf drar med seg.

    <3

    SvarSlett
  6. *klapper for Kristine* Yo woman, you da queen :)

    Flott at du har tenkt gjennom alt, og at du vet at du er din egen sjef, ikke too-stoopid-to-give-advice-trenings-dama!!

    Og jeg synes fremdeles at du burde ta med deg noen brosjyrer, og vise henne at ikke alle som sliter med spiseforstyrrelser ser ut som levende skjellett! You show that biotch!!

    Og dessverre kan jeg ikke komme til tirsdag, for da kommer Elinn hit <3 og det gleder jeg meg utrolig til! But I´ll be with you in spirit for sure.

    Mange store klemmer fra vår-fyllte (og pollen-fyllte) Geneve

    SvarSlett
  7. Haha, Kristine, i tillegg til å være fantastisk og nydelig og flink, er du the queen of overskrifter!

    SvarSlett
  8. hoho, si det, si det!!!

    I'm dying to know what she says!

    <3

    SvarSlett
  9. Sukk, for et ubetenksomt spørsmål å komme med! På den ene siden, to be fair: hun VAR sikkert på autopilot (m.a.o så var det helt sikkert ikke slik at hun mente at du burde gå ned i vekt, og det har du heldigvis heldigvis heldigvis forstått) - MEN, og det er jo det sentrale poenget: av en PT skulle vi kunne forvente (forlange!) mer profesjonell og gjennomtenkt tilnærming. Og så ble det slik - og du ble satt i en ekkel situasjon, på en ubehagelig prøve. Da er jo den gode nyheten at DU BESTOD!! Og hvis du i tillegg klarer å formidle at det derre spørsmålet bør ut av smørbrød-lista, så har du faktisk oppnådd at ingen andre blir trigget og satt tilbake på grunn av det samme. Aldri så galt at det ikke er godt for noe?! *C*

    SvarSlett
  10. Nice =)
    Eller hun dama irriterer meg. Men kanskje se på det slik. Du fikk en skikkelig utfordring og det ser ut som du er på vei ut nå enda sterkere?
    Tar jeg heeeeelt feil?
    Motgang gjør oss sterkere og du skal være stolt over at du nå kjemper mot alle disse bare trene litt tankene. Vet så alt for godt hvor avhengighetsdannende det kan være.
    Du er flinkers!!

    SvarSlett
  11. HURRA STOLT AV DEG, YOU ARE THE BOSS!

    SvarSlett
  12. *Stiller meg opp ved siden av Hege og heier på deg og klapper stolt*

    Eva

    SvarSlett
  13. Leni:

    LOL! Hilarous! Banana-pancakes? GOOD times indeed! Lets do that sometime??

    You poor thing, you so shouldn’t, only if you’re jet-lagged and need something to put you out. LOL! Boring week! Thailand looks aaamaaazing, though. Enjoy the last part of it. Have some banana-pancake for me. Yum-may ☺

    Enjoy, Leni!


    Anne Ma:

    LOL. Jess. Og den kan løfte ÅTTE kg all by itself, so better watch out! (Ikke du, da, men yo-yo-dama).


    Rosa:

    Yo yo yo er ikke heeeeeelt meg heller.
    Update kommer, I promise! Jeg må bare bli kvitt en forkjølelse + få tilbake bevegeligheten i nakken, så skal jeg konfrontere OG oppdatere. Forhåpentligvis pusher jeg meg litt ekstra, kan jo ikke skrive på blogg at jeg ikke fikk sagt stort, når jeg faktisk har skrytt på meg at jeg skal “ta henne”. LOL. Blir sikkert ikke så spennende, men stay tuned, jeg lover!

    Jeg har også hørt at Zumba skal være så gøy!!! Så bra at du får så mye ut av det, både trening og godt humør. Da blir det ikke bedre!

    SvarSlett
  14. Kaffedamen:

    Tusen takk, Kaffedamen, det betyr ekstra mye coming from you.

    Jo mer jeg tenker på det, jo mer tror jeg at hun driver treningssenteret og kanskje ikke har noe med kunder å gjøre til daglig, på den måten. Her i Irland er ting litt sånn jalla-jalla, alle er relaxed og ting “årner seg”. (Noen trener for eksempel i cardigan og pensko (eldre damer, litt fine, som aldri ville tatt i en joggesko), en dame satt og spiste kjeks mens hun pushet 5 kg på leg-pressen, see?? Ikke helt proffe treningstilstander???). Men det er ikke poenget. Poenget er at det er helt latterlig at en person som virkelig ikke kan NOENTING om trening skal gå gjennom absolutt alle apparater, snakke om resistans og gi råd uten å ANE hva de snakker om. Det med målene er jo bare tragisk.
    Kunnskap fra dameblader??? LOL! Skulle ikke forundret meg et sekund!!! Og du har helt rett, hvordan de forholder seg til skader etc er jo et mysterium. I shall investigate!

    Når det gjelder styrketrening så er jeg egentlig ikke så redd for muskler. Merkelig nok har jeg kommet i en bli-sterk-modus, både fysisk og psykisk. Vil ikke føle meg “pinglete”, vil ikke være en “push-over”. Nå er det jæskla lenge til noen kan kalle meg sterk, men det er ikke lenge siden jeg hadde NULL muskler, ingenting, virkelig ingenting, og det begynner å komme seg. Merker det på holdningen også, at jeg er rettere og rakere i ryggen, som også gjør at jeg føler meg litt sterekere til sinns. Første gang jeg har fått noe positivt ut av trening, før handlet det bare om å bryte ned.

    Målet er å begynne å jogge på sikt. For, som du sier, så kan man ikke være redd for cardio i all evighet. Vurderte å gjøre det sammen med Bear, i parken, for da kan han holde litt oversikt (stakkars, jeg har jo blitt som et barn som trenger barnevakt, men tipper han synes det er hyggeligere å jogge litt enn å tvangsfore meg. (Good times, begge lettet over at den tiden er over). LITT mer romantisk med en liten joggetur, i det minste). Tror du det kan være lurt? På sikt, å gjøre det sånn?

    Babysteps, babysteps! Tusen takk, Kaffedamen! Du er god, du!

    SvarSlett
  15. Laipai:

    Yo-yo, hi-hi, miss Laipai!

    Sykt, ja, at det ikke skal mer til enn som så. Tragic, but true. Det er jo søren meg ikke rart at man har hatt et par (hundre) tilbakefall de siste årene. Kommentarer som den (og verre enn den) har satt meg ut av spill før. Men aldri fra en profffffesjonnnæll. Og det svei vel litt ekstra, selvom den ikke var ment som den plumpa ut (or so I tell myself).

    Exactly. Hun kunne ikke vite! Men akkurat vekt er vel litt hårsårt for de fleste, så hun burde tenkt seg bedre om, men (og sorry, jeg føler jeg ikke gjør stort annet enn å gjenta meg selv): Jeg pusha på for å få en rask gjennomgang. But still. Jeg ymtet ikke at jeg ville ned i vekt.

    Enig! Jeg lot meg ikke knekke, og takk og lov for det!

    <3<3<3 til deg :o)


    Linda:

    LOL. Yo yo. Ja, bedre å være sin egen sjef enn å la henne styre ☺ Og joda, jeg skal prate med henne, skal klare det helt på egenhånd til og med. IKKE dårlig! (Får vi håpe).

    Så koselig med “besøk” fra Elinn! KOS deg med henne, hils ☺ Tusen takk!!! <3


    Tora:

    LOL! Takk! Du er the queen of the animals!


    Vamp:

    I will, I will! ☺ :o) <3

    SvarSlett
  16. C:

    Ja, jeg tror hun var på autopilot. Ja, det ble en prøve, men fikk bevist at jeg er sterkere enn før ☺ Og sterkere enn treningstvang. Jej! Takk, C!

    Idag må jeg holde meg i ro, men as soon as my body is back in business skal jeg slenge med den nye, flotte leppa mi (forkjølelsessår), eventuelt skremme henne med å komme litt for nærme. Neida. Med så mange gode råd i ryggen/bakhodet er jeg klar for å ta det opp med henne på en (forhåpentligvis) proff måte uten de største følelsesutbruddene ☺ (Akkurat sykdom er så utrolig mye lettere å skrive om enn det er å snakke om, spesielt hvis man må “overtale” noen om at, joda, selvom jeg ikke ser syk ut nå, så var jeg veldig syk… BLÆH. Men det ordner seg!

    Og nope! Aldri så galt er det ikke godt for noe! Me = bossy boss of me. ☺


    Mia:

    Ja, man får bevist for seg selv at man er (litt) sterkere enn man trodde. Og tror det skal noen sånne til for å bli frisk. Nytter jo ikke å leve i en boble, der alt er tilrettelagt, uten triggere. (Jeg skapte en boble for lenge siden, tålte ingenting og innbilte meg at det var the way to do it! Unngå alle triggere forever!)

    Så, nei. Jeg er helt enig med deg! Man blir sterkere av noen utfordringer, litt humper i veien skal til for at man kommer seg videre ☺

    Tusen takk, Mia!!!


    Hege:

    So I am, so I am… ☺ <3


    Eva:

    Well thank you, Eva. Dere er gode, en liten rekke ☺ <3

    SvarSlett
  17. Jeg opplevde akkurat det samme som deg da jeg begynte med styrketrening: det var SÅ godt å føle seg sterk! Mitt utgangspunkt var jo at jeg kom fra mer eller mindre sengeliggende tilstand pga fibromyalgien, til sakte overgang henholdsvis utholdenhets- og styrketrening. (Nå viste det seg jo at jeg tok i litt for hardt, litt for fort på styrkedelen, men la oss bare se bort fra den delen...)

    Jeg tror absolutt det kan være en god start å begynne å jogge med Bear. Da kan dere jo f.eks avtale distanse og intensitet på forhånd, sånn at du ikke tar helt av underveis. Med fornuften vet du jo hva som er rimelig å starte med. Det er sikkert lurt å avtale litt om hvor rask progresjon du skal ha på treninga også. Jeg vil tro at veldig sakte progresjon vil bidra til å "holde deg i tøylene". Ikke at jeg tror det vil bli noe problem for deg, for du er veldig bevisst hele tiden, men det er betryggende å ha en plan. :)

    SvarSlett
  18. Kaffedamen:

    Ja, det er det! Før følte jeg meg "sterk" da jeg var v rusa på sult og hoppet rundt, mens nå føler jeg meg sterk (helt ærlig, and this is great) når jeg har spist sunn mat, trent styrke og er ROLIG inni meg. Så ting henger sammen!

    Ja, det er en god ide. Skal få ham med meg ut i skogen og la ham ta alle avgjørelser når det gjelder distanse og intensitet. På forhånd.

    Når det gjelder progresjon så har jeg egentlig ikke satt mål, kanskje dumt å ikke ha en konkret pla. (Og jeg liker tanken på det!) Kan jo prøve å huke tak i en ANNEN på treningen og sette opp en plan?

    Tusen takk, Kaffedamen! Får man ikke eksperthjelp der man trener så får man ihvertfall litt over blogg! Tusen takk!!! Håper pakkingen gikk bra!!

    SvarSlett