Søk i denne bloggen

mandag 28. mars 2011

Ikke bare lett uten internett

Tilbake i Dublin.
It feels GREAT. (Rutiner, vettu. And my bed). Enda jeg allerede savner alle mennesker og Dino like a crazy banana.


En liten uke i Norge var fantastic!
Har jobbet en del. Men også kost meg med søsteren min, familien min, hatt panikkanfall på sofaen til en stakkars venninne (men herregud, det gjorde jo ingenting, sikkert kjempestas å ha besøk av en nevrotisk person når man har hjernerystelse og egentlig burde ligget i et mørkt rom, right??), flotta meg på hotell med Bear (var spesielt flott da jeg ramla inn kl 7 søndag morgen), drukket vin og rosa champagne, ledd meg ihjel av en filosof (hello mister!).
Og spist vafler med niesen min på to og et halvt. Eller gafler, som det tross alt heter. 

Noen dager uten internett (jeg tok en liten pause fra fredag-søndag) var litt traumatisk og litt deilig. Sikkert lurt. Men man blir søren meg avhengig??? Av å "sjekke" alt mulig hele tiden?

Ser ihvertfall at jeg har sånn omtrent 106 ubesvarte meldinger på Facebook... Folk er så gode som skriver oppmuntrende ord til en person de ikke kjenner??? Og jeg har obviously dårlig samvittighet fordi jeg ikke har svart.
Men skal bare oppdatere meg litt på jobb. Og så skal jeg svare både på FB og mailz. (Good, good).
Og i kveld: Støvsuge, vaske, fylle kjøleskapet (important) og pakke ut. Fun stuff. (Hvis man hører på lydbok så er det faktisk det).
Og så skal jeg gjøre det aller, aller, aller beste jeg vet. Jeg skal lage en PLAN. Herregud, jeg gleder meg. 

Nå begynner denne bloggen å bevege seg farlig langt vekk fra spiseforstyrrelser, nesten i fare for å falle i en annen kategori??? (Sminke, hår?? "I dag har jeg... I helgen har jeg..."). Dårlig, dårlig, dårlig. Uinteressant. I'm sorry.

Men håper det bare betyr at livet endelig er fylt av mer meingsfylte ting enn KCAL???
(Hvis "vaske gulv" faller i kategorien meningsfylt??) 

Og den forstyrrede delen kommer nok sterkere tilbake. Don't you worry.

Har forresten en gledelig nyhet. (Gledelig??? Ekstremt fantastisk more like it! For meg, altså!)
Men må la den synke inn litt først, må la den gå opp for meg først. Litt mer ihvertfall.

Forteller mer imorgen!

Fra hagen! It's SPRING!

Happy Monday to you!

25 kommentarer:

  1. Du altså! Nå ble jeg nysgjerrig! Veldig. Hihi, gleder meg til å få høre (lese) den store nyheten :D

    SvarSlett
  2. OG: Koselig at du har fått så mange meldinger på Facebook!! Men ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke svarer / for at det tar tid å svare - målet med å sende deg meldinger var nok ikke å få deg til å føle deg dårlig ;)

    PS: Utrolig fint bilde av deg (og Dino?)! Og hestehovene ... Herregud, vår!! Her jeg bor er det sånn 30 cm. med snø nå ... Misunnelig!!!

    SvarSlett
  3. Thumbs up for alt!
    - tv - intervju!!!
    - going bananas with champagne
    - heftig filosof!
    - Internettfri!!
    - snille ukjente beundrere!
    - hotell!
    - dino!
    - bear!
    - og overraskelse!!!

    So happy for you!!! Og blir selv veldig oppesen :D

    <3<3<3 from Vamp and Vampen and Ronja!

    SvarSlett
  4. SHIT! Jeg så for meg at Dino var en liten tass på størrelse med.. en underarm liksom! Han var STOR! Fluffy! Haha, sett Despicable me? Its so fluffy I'm gonna diiiiiie! http://www.youtube.com/watch?v=82utG7Q3G_k
    Anywho.. Synes det er fint å lese om hverdagen din, thank you for sharing <3
    GLEDER meg veldig til å få vite denne nyheten!!

    SvarSlett
  5. Bra du har kost deg, men skjønner godt at det er deilig å være tilbake :) Spent på i morgen! :D

    SvarSlett
  6. Kos! :D

    Can't wait til i morgen!

    SvarSlett
  7. Martine:

    GODT poeng!! Det var nok ingens mål med å sende meldinger :o) Men har jo lyst til å svare når folk tar seg tid til å skrive til meg. Men takk. Nå lettet den samvittigheten litt!!!

    Her er det FULL vår. Forrige uke var det visst 18 grader. Nå er det... 12. Ikke så aller verst, da. Håper snøen forsvinner snart!!


    Vamp:

    Thumbs up for:
    - Vamp
    - Vampen (I LOVE the name)
    - Ronja (adorable)

    <3<3<3


    Pantora:

    Jeg har sett Despicable, ja. It's funny!! Og Dino har vokst masse, sist jeg så ham var han bare en baby.
    Takk, Tora!


    Kristin:

    Takk! Ikke ha høye forventninger, please?? Det er uten tvil mest spennende for meg.


    Frida:

    Takk, Frida!! LOL. Nå har jeg hypa opp skikkelig...

    SvarSlett
  8. Godt å "se" deg igjen! Lurte på hvor du var. ;)

    Ble veldig nysgjerrig på denne nyheten din!

    SvarSlett
  9. Du er veldig savnet allerede!

    SvarSlett
  10. Tror det er goodie goodie good å ta med livet ditt ellers og jeg. Eller liker jo å lese om det =)
    For atter, livet ellers er jo med på å trekke deg ut av spiseforstyrrelsen. Eller, hm, livsstilen?
    Ute på bærtur igjen.
    Anyway. Point is. Liker å lese om håret ditt også. Btw. Det var veldig fint tidlig på morgenen :P
    Er jo mer i livet en kun spiseforstyrrelse og sykdom =)

    SvarSlett
  11. gleder meg til å lese om den gledelige nyheten i morgen:)
    lurer på hva du gjør til vanlig?
    hva jobber du med?

    SvarSlett
  12. Kjekt at du har kosa deg hjemme da,og jeg er sikker på at den venninna di overlevde,og til tross for at hun hadde hjernerystelse,så synes hun sikkert at det var koslig å ha deg der da :)

    Og så må du ikke glemme at livet ditt består av mer enn spiseforstyrrelsen da frøken,så det er bare positivt at du også skriver om andre ting :)

    Nå ble jeg nysgerrig...you BETTER skrive i morgen assa..

    Lots of hugs <3

    SvarSlett
  13. Altså Kristine.. Hvis ikke DU bare er spiseforstyrrelsen din, bør ikke da bloggen din også være "DEG" og ikke bare syk.. ?? ;)

    Klart det er rom for mangfold, glede og sminketips. Thats life.

    Gleder meg til å høre om det gledelige.. Så herlig!!!!! *klem klem*

    Håper du får ei flott ny uke !

    SvarSlett
  14. Ojoj, så spennende og kjekt med en god-overraskelse, gleder meg på dine vegne til å høre hva det er :-))
    *C*

    SvarSlett
  15. Håper du hadde det fint i Norge og at overgangen med å komme hjem igjen til Dublin har gått greit! Ikke tro at jeg ikke ble nysgjerrig nå da! Gleder meg til i morgen, som en liten unge faktisk! God natt og sov godt <3

    SvarSlett
  16. Nå maser jeg fælt. TRE kommentarer på ett innlegg :o Men du skjønner, jeg blir så glad av bloggen din! Og tankefull. Så jeg har begynt helt på begynnelsen (tror jeg), og leste nettopp dette innlegget: http://dinosau.blogg.no/1284467901_14sep2010.html. Måtte smile, for i går kveld/natt satt jeg og googlet "hvordan vet man hvem man er?" ,"Å finne seg sjøl", og sånne ting (som om google kan fortelle hvem en er). Morsomt å finne at du lurte på akkurat det samme for et halvt år siden. I kommentarene var det mange fine råd. Interessant. Jeg gleder meg litt til å prøve. Noe jeg endte opp med å gjøre i går (målet for kvelden var å definere meg selv - kanskje litt vel ambisiøst) var å bare skrive en laaang liste over ting jeg har likt, og ting jeg tror jeg kanskje liker nå. Om ikke jeg fant meg selv, var det uansett en hyggelig ting som fikk fram gode følelser (og litt melankoli) i seg selv. Nå skriver jeg meg helt bort. Men jeg lurte på ... har du funnet ut mer av hvem du er, hva du liker og sånt? Har det blitt bittelitt lettere å ta valg? Nå er ikke seks måneder særlig lenge, så det er ikke rart om de eventuelle forandringene er små. Du trenger selvsagt ikke å svare på dette - ganske stort spørsmål!

    Anyways, jeg heier på deg!

    SvarSlett
  17. At bloggen faller litt bort fra spiseforstyrrelser er kanskje bare et veldig, veldig godt tegn? Et tegn på at ting går rette veien, og at det er plass til med i hodet enn sykdommen, tenker jeg :)

    Uansett; ville egentlig bare si at du skriver helt fantastisk! Åpent, ærlig og så naturlig, ikke minst en helt passende mengde godgod humor! Kjenner meg igjen i så mye av det du skriver :) Stå på

    SvarSlett
  18. Kaffedamen:

    Haha… Takk! Jeg må oppdatere den nye adressen din på siden her, så jeg ser når du oppdaterer. Jeg har ikke vært litt fraværende i hodet i det siste, men har tenkt på deg! Og håper dere fortsatt trives og at alt er bra med kattungene. Nå må jeg titte innom!!


    Karsten:

    I love you, Karsten. Savner deg også! Veldig!


    Mia:

    Veldig godt sagt!!! Livet er med på å trekke meg ut av spiseforstyrrelsen! I like it, Mia!! Og juppidupp, mer i livet enn bare sykdom, takk og lov for det (selvom det en periode var fint lite annet…). Booo! :o)


    Anonym:

    Den siste tiden har jeg hatt en liten jobb som “landlord”. Og litt småting (som egentlig har tatt mye tid, men ikke vært direkte utfordrende- litt sånn apekatt-jobb). Og nå skal jeg prøve å skrive bok! Som virkelig er å foretrekke – det har alltid vært min drøm, sånn innerst inne. Ikke å skrive om meg selv egentlig (ikke før nylig), men å skrive et eller annet. Så det blir sikkert dritvanskelig, men også veldig givende!!
    Tusen takk for kommentar!!

    SvarSlett
  19. Laila:

    LOL. Hun overlevde helt fint, men jeg vet ikke om det var så koselig for henne. Kanskje mest før jeg gikk sånn halvveis i bakken. (Men det er digg, da, å ha venner som ikke bryr seg om/ikke freaker ut av den slags nevroser!)
    Og det har du helt rett i! Det er positivt at det ikke bare handler om spiseforstyrrelser!

    Kom meg litt sent hjem i dag, og måtte tross alt spise før jeg blogget, men nå er the big news posta :o)

    Lots of hugs to you <3<3<3


    C30:

    ENIG!!! Dumt sagt, egentlig (av meg, altså!) Du har helt rett!! Det er egentlig bra at bloggen beveger seg litt i andre retninger også.

    Same to you, C30 <3<3<3 GOD ny uke og takk for at du fortsatt leser :o) :o) :o)


    C:
    Tusen takk, gode deg :o) Jeg skal skrive bok!! JOHOOO!!!


    Marthe:

    Jeg hadde det superfint, tusen takk! Men som sagt, deilig å komme hjem til sin egen seng også. Ser du savner pusekatten din… Men håper du har det bra ellers, Marthe!! Tenker mye på deg!

    SvarSlett
  20. Martine:

    Maser, nei! Jeg elsker kommentarer, jeg. Det er jo de som holder meg gående! Hvis ikke hadde jeg snakket til meg selv og vridd meg i hendene i frykt for at jeg var den eneste i verden som tenker som jeg gjør.
    Men du, ærlig talt, den gamle bloggen gir meg faktisk mageknip. Jeg er litt usikker på hva jeg drev med, det skinner liksom litt PARANOIA gjennom hvert eneste innlegg, gjør det ikke?
    Men når det gjelder hvem jeg er, så tror jeg at jeg har kommet litt nærmere “løsningen”. Jeg er mye flinkere til å kjenne etter hva som føles riktig, og hva som føles feil. Pushe meg på de tingene jeg må (altså ting jeg er redd for som jeg bare må komme over. Og jeg gjentar meg selv i det uendelige, men ting som å spise mat, handle, hilse på folk, ta telefonen etc). Men pusher meg ikke til å være en jeg ikke er, if that makes sense? Istedenfor å tenke at jeg er utrolig NERD eller teit som liker å være mye for meg selv, så tenker jeg at det er helt greit. Sånn har jeg alltid vært. Jeg elsker å skrive (som gir meg SÅ mye), så nå skal jeg bruke enda mer tid på det (istedenfor å pushe meg til å studere noe jeg egentlig ikke har interesse av. Ihvertfall ikke nå). Ved å gjøre ting jeg liker så har jeg det også mye bedre. Jeg drikker masse kaffe med venninner, vin innimellom, leser masse bøker, ser på film, går turer, ler meg ihjel sammen med Bear (har alltid ledd mye sammen men tusen ganger mer etter at jeg ble bedre), snakker en del i telefonen.

    Så tror ikke en sånn liste er så dumt, jeg, Martine!!!

    Og JA, det er mye lettere å ta valg, for magefølelsen har kommet tilbake. Og jeg har øvd meg på å bare “go for it”. Om jeg spiser et rødt eple eller et grønt eple, en brødskive med ost eller en brødskive med avokado, om jeg har på meg genser eller skjorte – ikke verdens undergang. Jeg bare går for noe, og så lar jeg det stå til. (Ikke lov til å ombestemme meg, med mindre jeg har en god grunn til det). Akkurat det har faktisk hjulpet!!

    Der fikk du et uinteressant svar. SORRY! Litt bablete, jeg. Men bare spør i vei. Synes bare det er hyggelig! Og du er så god, blir så glad for kommentarene dine!!

    Håper du også finner tilbake til deg selv :o) For meg hjalp det å PRØVE å kjenne etter hva jeg ville (selv når jeg ikke ville “NOE i hele verden”). Magefølelsen kommer på sikt! Og da er det så mye lettere!! Good luck!


    Lise:

    Du har HELT rett! Det er et veldig godt tegn, og jeg er jo egentlig utrolig glad for det!
    Tusen takk for så gode ord! (Selvom jeg selvfølgelig er lei meg for at du kjenner deg igjen, for ikke alt er like morrosamt å kjenne seg igjen i). Men håper du også er bedre :o)

    Tusen takk, Lise! Stor klem fra meg

    SvarSlett
  21. Wow, takk for langt svar! Og så bra at du vil ha kommentarer! Var redd du syntes det begynte å bli litt slitsomt!

    Jeg synes absolutt ikke at det skinner paranoia gjennom den første bloggen, men kanskje du føler det sånn fordi du følte det når du skrev den? Uansett, så er jeg glad du ikke har slettet den, selv om du får vondt i magen av den, for jeg liker den veldig godt :)

    Så fantastisk at du har merka en forskjell! Og det med å pushe seg til ting man må, men ikke til å være en man ikke er, det virker veldig fornuftig! Prøver selv ofte å være mye mer utadvendt og sosial enn jeg er, og det funker vel egentlig ikke nei - at jeg ikke har tenkt på det! Takk!!

    Jeg er virkelig glad på dine vegne, for at det er så mye bedre sånn sett. Og så fint at dere ler mer!! Det er så herlig å le!

    Selv om sånt som dette sikkert er individuelt, plukker jeg med meg noen tips fra deg ;) Så takk!! (Og nei, det var absolutt ikke noe uinteressant svar) :D

    Håper du får en goood natt!!

    SvarSlett
  22. Martine:

    Nei, kanskje var det bare fordi jeg var ekstremt paranoid på den tiden?? Hope so (for det var jeg virkelig). Takk, nå roet jeg meg litt på det :o)

    Akkurat det med å være sosial kjenner jeg meg igjen i, men har begynt å akseptere at jeg kanskje er en person som OGSÅ trenger mye tid for meg selv. Synes det er fantastisk hyggelig å være sammen med de jeg er glad i, men trenger også å henge med meg selv innimellom. Og sånn vet jeg at mange er, så da må det være lov.

    NATTA til deg også, Martine. Og takk for at du leser!

    SvarSlett
  23. Selvsagt leser jeg!! Takk for at du skriver!
    (Og ja, det er nok viktig å akseptere at vi er forskjellige, og at hvordan balansen mellom å være sosial med andre og å være alene varierer fra person til person, og også over tid! Alle trenger vi vel begge deler, bare forskjellig mengde!).

    SvarSlett
  24. Fy søren. Jeg som har sett så opp til deg, så blir du en jålete sminkedokke!!

    Jeg regner med du forstår at jeg er ironisk? Jeg regner med siden du er det på din egen blogg, så kan jeg svare med samme tone ;)

    SvarSlett
  25. Martine:

    ENIG ENIG ENIG!! Kloke ord :o)


    Heltinne:

    LOL!!! Right???????? Der mistet du all respekt, lizzom??? Don't you worry, hadde du sett meg nå hadde du snudd i døra ;o)
    OG PLIS: Skriv med samme tone, I like it!

    SvarSlett