Søk i denne bloggen

tirsdag 12. april 2011

Ha det på badet


Jeg kunne reist meg, åpnet døra til puben, latt latteren der innenfra, det varme lyset fra bordene, renne ut på gata. Jeg kunne gått ut i kulden og lukket alt sammen bak meg. 

Men jeg gjorde utrolig nok ikke det. 

Istedenfor spiste jeg den ene peanøtten. Og så en til. Og først da jeg slikket saltet av leppene etter å ha tømt skålen forstod jeg hva som hadde skjedd. Som en grådig gris hadde jeg gaflet i meg fett, fett, fett. Foran alle andre. Etter å ha holdt meg unna mat hele dagen, etter å ha holdt meg unna dritt i mange, mange måneder hadde jeg sprukket. Fullstendig. 

Men ingen stirret. Ingen sa noe. De hadde munnene fulle av crisps, av nøtter, av Guinness. De gjorde narr av sine egne prosjekter, av en professor, de snakket om vennene de aldri lengre hadde tid til å se fordi de alltid var i studio. Noen ga meg mer vin. Og jeg drakk for å slippe å tenke på nøttene, som allerede hadde reist til siden av magen min med blodet, slått seg ned, vokst og grodd til. Og etter en stund slappet jeg av, lo jeg. Med magen. Overbeviste jeg meg selv om at dette skulle jeg gjøre igjen, dette var ikke så skummelt likevel, og til helvete med prosjektet, med professorene, med karakterene, til helvete med hele studiet! 

Jeg var med. Jeg var meg selv, gamle-jeg, hun var tilbake, jeg var tilbake! 

Men i kulda ventet angsten, pesende utenfor døra, et lite blaff hver gang noen gikk ut for å ta en røyk, et minne om at ingenting varte evig. Om at jeg, den nye utgaven, ventet på meg, den gamle, utenfor.
Og da vi ramlet ut senere på kvelden fikk jeg min vanlige, paniske hjerne tilbake. Latteren flyttet seg fra magen til hodet. Jeg møtte angsten, jeg måtte gå, bye bye bye, sa jeg med panikk i stemmen. Sammen med de andre hadde jeg vært i en boble, da hadde det vært trygt, OK, men nå? 

I en litt stillere bakgate slo jeg knyttnevene hardt i veggen, herregud, hvordan kunne jeg?  

Så gikk jeg hjem. Tømte meg for sur vin og klissete nøtteklumper. Prøvde å puste gjennom hull i huden.

Touchet ikke vin eller peanøtter på evigheter. Og vinket bye bye bye til gamle-jeg. (I hvert fall for en stund).



24 kommentarer:

  1. Wow. Er dette et utdrag fra boka di? I så fall gleder jeg meg til å lese den når den er ferdig.Du har et utrolig godt språk, Kristine. Litt sånn Knausgårdaktig. Keep up the good work!

    SvarSlett
  2. Kjempebra beskrevet :o) Du er flink!

    SvarSlett
  3. Jeg ble plutselig helt oppslukt i denne bloggen i stedet for å lese til eksamen. Enten fordi bloggen din er sykt bra eller fordi å lese til eksamen er det mest kjedelige i verden ;) Lurte på en ting...jeg leste i et gammelt innlegg at 90% av alle med spiseforstyrrelser er normalvektige. Er det det som kalles ortoreksi?

    SvarSlett
  4. Du skriver så godt. Fanger oss, beskriver så levende..! Du er flink, Kristine!!

    SvarSlett
  5. Utrolig godt skrevet :-) Fengende. Gjenkjennelig - dessverre...

    KnuseKlem

    SvarSlett
  6. Håper og tror at dette er leeeenge siden... Frysninger!! Gleder meg til boka - og gleder meg over at du ser ut til å ha fullt fokus på skriving om dagen :D Ha ei god uke!
    *C*

    SvarSlett
  7. Utrolig bra skrevt, Kristine. Grusomme sykdom. Bra dette ikke lenger er den du er i dag, du fortjener så mye mer enn det. Stå på! <3

    SvarSlett
  8. Bra skrevet:D

    SvarSlett
  9. Wow...
    Jeg forstår hva Sirikit mener.
    Jeg har ikke så mange ord, akkurat nå. Bare ...
    Fortsett!
    Og klem - stor klem
    ... og en ting til: Dette blir det både rosa paljettkjole, hatt og solbriller av :)

    SvarSlett
  10. Djevelen rår ser jeg,og den har en så sterk og mektig makt når den først har fått taket. At den skal ødelegge så mye. Jeg er glad for at du nå har klart å si bye bye til til djevelen nå,og at ting at gamle Kristine er på vei tilbake.
    Fikk blad fra IKS i dag,og leste begge tekstene dine,du skriver så veldig veldig bra. Love it. Tenkte bare jeg måtte fortelle det,hehe.

    <3 lots of love.

    SvarSlett
  11. Veldig bra skrevet, sterkt og ærlig. Du formulerer alt så bra, at du kunne ha skrevet en tekst om hva du enn ville, det ville ha vært interessant å lese uansett :)
    Men selvfølgelig blir dette mye mer spennende å lese om (forhåpentlig som bok om ikke så alt for lenge), fordi det er noe du selv har opplevd, og fordi jeg kan kjenne meg igjen i mye av det du skriver.

    SvarSlett
  12. Så utrolig bra! Jeg kan ikke vente til boka er ferdig. Da er det fint med små smakebiter. :)

    Takk og lov for at du er til og har denne bloggen, Kristine. Jeg er helt sikker på at du hjelper mange der ute. Stou pou!

    <3

    SvarSlett
  13. Wow, det var veldig sterkt. Utrolig godt beskrevet! Stå på vidre:)

    SvarSlett
  14. veldig godt skrevet, merker jeg gleder meg vilt til boken (no pressure!)

    glad i deg kjære <3

    SvarSlett
  15. Jeg TROR ikke dette er utdrag fra bok!
    Bare en episode jeg kom på mens jeg skrev om arkitekturstudiet. Tror boka blir litt mer "i detalj" enn dette, litt mer… hmm… “bli med meg inn på badet”? LOL (najs, najs, najs).
    Mens dette er litt mer svevende/overfladisk skrevet. Kanskje? Jeg vet ikke. Jeg håper det. Men det kan jo hende dette også lurer seg inn. Me får sjå!

    (Dette ga jo bare helt SINNSSYKT mye mening!!!)

    Men tusen takk, alle sammen! Hvis dere bare visste hvor mye kommentarene betyr for meg… THIS much!

    Og forresten:
    De 90% inkluderer alle spiseforstyrrelser, også tvangsspising, bulimi og uspesifiserte spiseforstyrrelser. Ortoreksi er et begrep som brukes om de som er “sykelig” opptatt av å spise sunt, så “sunt” at det blir usunt, at man kan bli feilernært. (Og hvis jeg sa noe feil nå, så håper jeg noen retter på meg!)

    Og Gunnhild: Haha. Herlig!

    Tusen takk! Dere er altfor snille. Ha en super dag!

    SvarSlett
  16. Hei!
    Jeg har skrevet her før (kaller meg bare anonym :) ) Siden du har kommet i normalvekt og fått tilbake mensen og kanskje vet litt mer enn meg... Jeg er i normalvekt mer tror jeg må enda mer opp for å få tilbake mensen. Også lurer jeg på dette med østrogen. Husen min i ansiktet var før veldig fin og ren, men nå er den tynn, tørr og uren, har dette med østrogenmangel å gjøre? (jeg har nemlig hørt at man må ha nok østrogen for å ha flott hud og mindre rynker) Vet du noe om dette? Blir kjempeglad hvis du svarer! (vil nemlig ikke ha maaaasse rynker og kviser....:( )

    SvarSlett
  17. skrev feil.. jeg mener Huden min i ansiktet, ikke husen... :)

    SvarSlett
  18. ....dine beskrivelser rører meg - gjør at jeg fornemmer kvelden din - jeg leser med store øyne og føler jeg kjenner noe av din smerte .....og jeg tenker på at DU...DU har kjennt ALT..........


    Hilsen lille Meg som vil lese Mye mer fra Deg :):)

    SvarSlett
  19. Trist og bra.. Gamle-meg føler med gamle-deg! <3

    SvarSlett
  20. Anonym: jeg vet ikke i forhold til SF, men jeg har en hormonubalanse som gjør at jeg må ta østrogentilskudd (=p-piller). Når jeg ikke tar de, har jeg mye kviser. Når jeg tar de, blir dette mye bedre. Så det kan godt være det har en sammenheng! :)

    SvarSlett
  21. Utrolig godt skrevet, Kristine!!

    SvarSlett
  22. Anonym:

    Nå ser jeg at du har fått svar fra JC (takk <3), og jeg tror også det er en sammenheng, for jeg har fått MYE bedre hud etter at jeg fikk tilbake mensen. Jeg hadde mer kviser de siste årene enn i puberteten sammenlagt. I tillegg er den nå mindre tørr, ikke like tynn og jeg har ikke "utslett"/røde nupper som jeg hadde før. (Lovely).

    Har lest at slanking og for lite fett i kosten gir rynker. Jeg tror jeg har mer rynker enn mange på min alder, men om det skyldes spiseforstyrrelser eller ikke er jo umulig å si. Men alt i alt, som nevnt, så har huden min blitt omtrent en million ganger freshere og renere i løpet av de siste månedene (noe mange til og med har kommentert, så det er ikke bare i mitt hode).

    Håper dette var til hjelp?


    Igjen: TUSEN TAKK for at dere leser. Vet bloggen lider litt for tiden. Må skjerpe meg... Men i det siste går det mye i skriving, litt i jobb, og tiden som er til overs går til Bear, litt frisk luft, praktiske ting etc. Men skal skjerpe meg likevel (ikke at jeg tror folk sitter og venter på at jeg skal skrive: "Da jeg var syk..." ENDA en freakin' time, eller "I dag har jeg..." e.l., altså. Men litt mer blogg skal det bli, for merker at jeg savner det!!!

    TUSEN TAKK!

    SvarSlett
  23. Tusen takk, det var til stor hjelp :)
    Jeg har også røde nupper/utslett på halsen og i ansiktet. Jeg trodde dette kanskje var allergi, men allergi har jeg visst ikke ifølge legen. DA krysser jeg fingerene og håper dette går bort etterhvert! :D takk for hjelpen.

    SvarSlett
  24. Anonym:

    Krysser fingrene for deg jeg også :o)

    SvarSlett