Søk i denne bloggen

fredag 1. april 2011

Her er det fullt! So why the sult?

Jeg har vært borte en dag eller to (eller er det tre?). Om det er et godt tegn eller ikke vet jeg ikke. Men bortsett fra at jeg blir distrahert av den minste ting (internett: for første gang i mitt liv så hater jeg deg en smule), så har jeg fått skrevet en del. Egentlig ganske mye, men når man luker bort det som suger mest så sitter man igjen med kun en del.

Når jeg ikke skriver koser jeg meg med å le av meg selv (og gråte litt også, tragisk nok). Jeg har gått gjennom metervis med tekst jeg skrev i diverse mørke/rare/latterlige sinnsstemninger. Oh lord. Noe gjør bare vondt, men mye er bare så sinnssykt komi-dramatisk (les: litt tragisk) at jeg rødmer når jeg leser. Kan sikkert dele litt av det etterhvert (for det skal IKKE finne veien til en bok, for å si det sånn).

Men her er litt jeg fant om sult.

Jeg skulle spise.
Jeg hatet å spise. 
Jeg skulle spise og spise og spise. Og jeg hatet det, jeg forbannet hver bit, som vokste i munnen, som ikke ville ned. Men jeg måtte spise. Hver dag, flere ganger om dagen, og jeg var jo ikke engang sulten?? Aldri sulten, aldri sulten. "Seriøst", ropte jeg. "Jeg er ikke grådig! Jeg trenger ikke mat!!!"
Det fantes tusen ting jeg heller ville gjort enn å spise... 
Please, please, please, la det være noe annet enn mat som gjør meg frisk. Hva som helst

Tortur? Ja takk. Heller det.

Og så, som om det ikke var ille nok, som om de første ukene med tvangsforing ikke var ille nok? Så kom sulten. Skammelig, fremmed. Og så jævlig krevende.
Den var der da jeg våknet, før jeg hadde rukket å gjøre noe for å fortjene mat (ikke at jeg gjorde så mye av det på den tiden. Ligge stille, ligge stille, "ikke løp i trappa, Kristine!"), den dukket opp når den ikke skulle, herregud, den rev i magen bare syv minutter etter at den hadde fått det den skulle ha... Når den burde vært mett, når den burde holdt den grådige kjeften sin lukket. Til og med da ville den ha mer og mer og mer.
Den tvang meg til å ta det nedverdigende skrittet å mette den. Å fylle meg. Jeg, Kristine, hadde behov. Jeg trengte mat. Jeg var sulten. Hele tiden.

I bladene stod det at man skal teste sulten. Kjedet jeg meg? Kjede meg? Jeg hadde da altfor mange (tvangs)tanker i hodet, for mye å gjøre, for lange lister til noensinne å kjede meg. Var jeg egentlig bare tørst? Jeg hadde prøvd å drukne sulten i vann, i te med tusen suketter, i cola light. Den overlevde alltid. Var det en psykisk sult? Fysisk villdyr more like it.

Skal jeg stritte i mot, skal jeg gi etter? Skal jeg spise mer? 
Klarer jeg å la være? Bør jeg prøve å la være? 
Eller skal jeg gi etter nå? Skal jeg gi opp? Gi tapt? La kropp og sult styre? Skal jeg gi etter og se hvor det ender? 
Skal jeg gi slipp?

Jeg er ikke lenger undervektig. Likevel trenger kroppen min mat. Mat. Mat. Masse mat. Likevel fortsetter kroppen min å kreve.

Men det føles ikke lenger bare riktig å stritte i mot.
Det føles ikke lenger mer riktig å bli her jeg er – feit nok nå, er jeg ikke? – enn å fortsette.
Det føles faktisk mer og mer riktig å spise. Fordi jeg ikke vil tilbake dit.
Fornuften har gjort comeback.

Sult er ikke svakhet. Sult er faktisk et sunnhetstegn. 
Jeg innser hundre prosent, (noen ganger må jeg kanskje sette meg ned og tenke meg om/kjennet etter, jeg må noen ganger roe meg, kjempe litt med en mindre fornuftig del, men konklusjonen min er alltid den samme):

Å forbli her er bedre enn å gå tilbake dit.
Å ese enda litt til er bedre enn å gå tilbake dit.
Alt er bedre enn å gå tilbake dit.

Enig med meg selv i slutten! Alt er bedre enn å gå tilbake dit. (Ihvertfall når jeg de siste dagene har minnet meg på hva "dit" faktisk innebærer...) 

Ønsker deg en riktig god helg! 
Og tusen takk for så utrolig hyggelige tilbakemeldinger, og tusen takk for at du ble glad på mine vegne og tusen takk for at du leser!  

16 kommentarer:

  1. Pretty face congrats with all of the goods things happening in your life!!! Book deal that is amazing... I am so happy for you!
    I saw you on the tv... your hair... pure perfection but you know that from before! :)))
    You are so extremely cute!

    SvarSlett
  2. Kjempefint, Kristine! Bra du er i gang med boka, og selv om det kanskje går sakte, så er du i alle fall kommet i gang :) Det dumme med sultfølelsen er at jeg fortsatt ikke klarer å stole på den, fordi jeg noen ganger er kjempesulten hele dagen, mens jeg andre dager ikke er sulten ennå jeg ikke har spist på mange timer. Det gjør det vanskelig å føle at jeg har noe særlig kontroll. Men det går fint, jeg holder meg bare til noenlunde faste tider, så håper jeg det bedrer seg etter hvert :)

    SvarSlett
  3. Ååå du!!! Nå ble jeg SÅ glad på dine vegne! Har ikke vært innom på et par dager, og ble helt rørt da jeg så at du skal få gi ut booook!!! Helt helt helt fantastisk. Jeg unner deg det så veldig og inderlig, for jeg vet jo (litt) om hvordan det er å være deg. Gjennom bloggen og ikke minst fordi jeg kjenner meg igjen i alt du skriver og derfor vet hvor mye det betyr.

    Jeg holder deg liksom litt oppdatert om meg jeg, hehe. Det oppmuntrer meg, å skrive til deg, fortelle om at ting blir bedre. Da minner jeg meg selv på at det faktisk går fremover. Noen dager føles det jo som kjent IKKE sånn.

    Det er dager da jeg tenker at jeg egentlig bare har "lurt" meg selv,(og alle andre) til å tro at jeg er bedre. Fordi jeg ønsker det så sterkt, ikke sant? Å være mitt gamle, ubekymrede jeg, som ikke hadde en eneste regel. Og for å ikke bekymre omgivelsene mer enn nødvendig, klistrer man opp en i alle fall litt mer tapper maske. Mens kaoset inni regjerer.
    MEN så kommer de gode dagene, og dem er det definitivt flest av! Og da VET jeg inni meg, at jeg er bedre. Små små drypp som forteller meg at dette går riktig vei.

    Eksempel: Neste uke skal jeg og kjæresten min reise bort. Til verdens mest romantiske by. Forrige gang vi var der, gikk ikke særlig bra. Jeg husker nesten ikke at vi var der engang. Men denne gangen GLEDER jeg meg. Jeg skal gjøre alle de tingene jeg ikke gav meg selv lov til sist. Som å sove. Og spise.
    Og jeg skal ikke trene en eneste gang. Og jeg skal spise is. Og jeg gleder meg som sagt. Jeg får ikke panikk.

    Nå skrev jeg meg litt bort, men jeg ble helt gira av den bok-utgivelsen. Tenk at noe SÅ bra kan komme ut av noe SÅ dårlig!!!
    God helg, fine du. Stor klem fra Sara:-)

    SvarSlett
  4. Hei lille, søte venn <3

    Det må være ganske tøft å gå tilbake og lese det du skrev da du var veldig syk, og ikke hadde det noe bra med deg selv. Tenk så mye bedre du er nå, og hvor mye sterkere du er, siden du KAN lese det, og både le og gråte, så fortsette?

    Jeg må alltid både le og gråte litt når jeg leser det du har skrevet, du rører noe langt inne i hjertet mitt.

    Ha en flott helg - kos deg! Her blir det sommervær i helgen, det er meldt 24 grader både i morgen og søndag :D

    Mange gode klemmer fra Linders

    SvarSlett
  5. Enig kristine.
    Jeg har jo, ehm.. Est ut litt ekstra siste årene. Opp, ned, frem og tilbake. Men var på en tid der du var. Hatet mat og var jo heller. skremmende liten...
    Men på et tidspunkt este jeg ut. ikke litt.... men tja. 40 kilo på imponerende kort tid. Legene visste ikke det var mulig.
    Her er hva jeg har innsett. Å ese ut og være "stygge, ekle, feite jenta", er bedre enn å være "ulykkelige, tynne, flotte jenta som alle kaller fin fin"....
    Er nok kanskje, muligens antageligvis jeg som gjør meg til den stygge. Men andre er jo fremdeles gode mot meg. Nesten bedre. Fordi jeg er jo meg selv. Når jeg har gode dager er jeg jo, meg, meg og mer meg.
    Jeg er ikke lenger jenta som freser om det kommer mat på bordet. Altså, skammen er der enda. Noen ganger verre.
    OH MY GOOOOD. Datt ut av meg selv IGJEN.
    Poenget er at jeg er enig med deg at ALT er bedre enn å gå tilbake DIT....
    Been there, done that. Never EVER going back.
    Etter jeg la på meg har jeg jo både til tider gått ned på sunn normal måte og noen ganger på dumme måter.
    Men alltid kommer jeg tilbake til at å spise er bedre enn å ikke spise.
    Men, er jo langt mer til dette da. :P For min del. Spiser jo også av andre grunner nå til dags.
    But point remains. Ikke spise er ikke bra =)
    Heller litt større enn bitte liten grumpy og lei.

    SvarSlett
  6. Oh. Sorry for at det ble så langt! Og enda mer sorry for at jeg spamer rett etterpå for å si sorry =)

    SvarSlett
  7. Du har, som vanlig, så utrolig rett (denne gangen med at alt er bedre enn å gå tilbake DIT). Flinke flotte Kristine <3

    SvarSlett
  8. Hei modige du - ha en fin vårhelg - nyt dagen, helgen, våren - finn styrke og inspirasjon :) Takk for at jeg ble kjent med deg - (der var du vettu - på god morgen norge!)Lykke til med å finne din egen vei - overse steiner og ujevnheter - for det er din vei - og ingen annens! God helg - jeg kikker innom deg :)
    Hilsen lille meg.

    SvarSlett
  9. Jeg b lir så glad når du blogger,og jeg blir så glad når du skriver sånne innlegg som beviser at du befinner deg på en så mye friskere plass,og at du ikke vil tilbake dit du engang var! LIKER!

    Jeg gleder meg til boken din bli utgitt :D
    God helg søta :)

    <3

    SvarSlett
  10. Du har vært igjennom mye som ikke er bra for deg, overhodet ikke. Men det høres ut som du er på vei ut fra det mørke hullet, du er på vei! Tenk på det, hvor bra er ikke det? Å bryte de gamle rutinene og trene opp igjen sine egne behov er vanskelig, men også så utrolig nødvendig! Stå på, du er en ekte fighter! <3

    SvarSlett
  11. Det kan ikke være bare lett å lese seg tilbake til den vonde tida ... Men jeg er imponert over at du gjør det, og glad for at du vet at du ikke vil tilbake dit! :D Trengte visst en påminnelse, jeg også ... Når et spiseproblem har blitt til et annet, er det så lett å ønske seg tilbake til det første. Særlig når det siste innebærer at man også legger på seg. Men det er SELVSAGT ikke løsninga!! Så takk for påminnelsen :) Håper det går bra med deg, og at du har hatt ei fin helg.

    SvarSlett
  12. Leni:

    Pure perfection for about two hours. Then I touched it with my “NOT-magic-hands”. I can’t seem to do anything right when it comes to hair and make-up (jeg innbiler meg at jeg kunne det før i tiden, men begynner ærlig talt å tvile, tror kanskje jeg bare sier det til meg selv så jeg ikke skal bli lei meg). Anyways. Tusen takk for så gode ord!!! <3<3<3


    Kristin:

    Jupp! Jeg er i gang, og jeg ser at det kommer til å bli en lang prosess, så å begynne å stresse nå er litt som å skyte seg i foten, så det skal jeg ikke gjøre.
    Jeg hadde store problemer med sult i begynnelsen, for jeg var aldri sulten. (Bortsett fra etter jeg hadde spist, for eksempel, da jeg fikk et enormt sug etter mat). Men det hjalp å følge kostlisten, spise til de samme tidene (som du også nevner), uavhengig av om jeg følte for det eller ikke. (Noe jeg ekstremt sjelden gjorde i begynnelsen, men så mer og mer). Jeg er sikker på at det bedrer seg etterhvert, jeg ville holdt meg til faste tider og mengder (uten at jeg er noen ekspert som skal dele ut råd, men etter hva som funket for meg), da kom den ihvertfall tilbake for min del. Er jo ikke så lett for kroppen, den er jo vant til å bli lurt trill rundt. Poor body.
    Tusen takk for kommentar og good good good luck! It gets easier!

    SvarSlett
  13. Sara:

    Tusen takk, Sara! Ja, jippi-jippi!!!
    TAKK for oppdatering, jeg er så glad for å høre at det går bedre med deg. Utrolig glad!!! (Og ikke stress med at det går litt nedover også, enig med deg i at man nesten må forvente det).
    Kjenner meg igjen i tankene dine. Jeg følte også at jeg ikke “egentlig” var bedre, satte liksom spørsmålstegn ved alt. (Men så kommer de gode dagene, som du nevner, og så vet man at det faktisk ER bedre). Og prøvde også å smile og si ting var bedre, spes etter at jeg gikk litt opp i vekt, for da burde jeg jo føle meg bedre, ikke sant? (Enda jeg egentlig bare følte meg verre enn noengang). Vanskelig. Men håper du klarer å være ærlig med de rundt deg når ting ikke er så lett, for det er forferdelig ensomt å late som :o( Og hipp hurra for flere gode dager! Keep them coming!!!

    Håper du har hatt en kjempefin helg! Og GOD GOD GOD tur! Håper dere får noen fantastiske dager begge to :0) Bare det at du gleder deg er en enorm seier i seg selv <3<3<3


    Linda:

    24 grader? Her var det 16 og sol og jeg trodde det var sommer…
    Og det er helt sant, ren luksus å kunne legge det fra seg!

    Tusen takk for så fine ord, means a lot :o) Håper dere koste dere i godværet!!!

    SvarSlett
  14. Mia:

    Fint sagt, Mia. Først når man spiser og legger på seg er man seg selv igjen. Og kun da kan man ha gode dager. Noen ganger innbiler jeg meg at jeg hadde det så superbra for mange kg siden, men det er jo ren løgn. Jeg var livredd og ulykkelig – all the time. (Pluss at jeg faktisk følte meg “stor og ekkel” da også, til tider mer enn nå, som er ganske ironisk).
    Og at man føler seg “stygg og ekkel” mens man går opp i vekt tror jeg er ganske normalt, spiseforstyrrelsens forsøk på å bremse ned. Den vet at den mister maken sin og prøver å lure seg tilbake. Evil.

    Never going back! Å spise er bedre enn ikke å spise. Punktum.

    PS:
    Never appologise for kommentarer! Bare hyggelig at du tar deg tid til å skrive!! Ikke spæmming! Jeg setter pris på hvert eneste ord!


    Tora:

    Tusen takk!! NOPE, ikke tilbake dit, aldri tilbake dit! <3<3<3


    Lille deg:

    Så fine og inspirerende ord! Tusen takk! Og så viktig å gå sin egen vei, I totally agree! Håper du har hatt en fin helg, min var gooo-oood ;o)

    SvarSlett
  15. Laila:

    Tusen takk!! Og jeg liker denne kommentaren. Og deg! <3


    Marthe:

    Det er superbra, I totally agree! Og right back at you, virkelig ;o)


    Martine:

    Lei meg for at sliter, Martine. Jeg håper du får hjelp til å komme deg ut av det. Jeg har også vekslet mellom ulike typer, først kastet jeg opp, så var jeg atypisk og så anoreksi. Og hele tiden var det de samme problemene som “lå bak”. Bare jeg som brukte brukte maten litt forskjellig. Ønsket meg også den siste, men det gjør jo akkurat like vondt, skammet meg akkurat like mye. Så ønsker vi begge to slipper begge deler.
    Man føler det er løsningen på et problem, og så viser det seg at løsningen blir et større problem. (Klisjé på en mandagsmorgen).
    Good luck til deg. Og takk for enda en god kommentar, mange gode tanker :o) + en god klem

    SvarSlett
  16. Du er så god, du!! Trenger ikke å svare på alle kommentarene fra meg, altså =)

    Det er ikke noe å være lei for, du (at jeg også sliter). Fungerer for det meste fint i hverdagen nå:) Og takket være gode påvirkningskilder, som f.eks. denne bloggen og blogger du har lenket til, er jeg nærere det å søke hjelp enn jeg har vært før. Men du vet, det er kompliserte greier.

    Huff, ja, det er akkurat det, det er de samme problemene som ligger bak, også bruker man maten som en (dårlig) løsning, som blir til et altoppslukende problem (det er nok ikke uten grunn at det er en klisjé!).
    Da burde man vel finne en ny og bedre løsning på de problemene som var der i utgangspunktet ... hvis det er ting som er i vår kontroll! Hvis ikke må man bare prøve å akseptere at noen ting er som de er, kanskje (bare litt av tankekaoset mitt).

    Håper det fortsetter å gå framover med deg, hvertfall! Det føler jeg meg ganske sikker på - men likevel er det jo viktig å ikke slutte å jobbe for det :)

    Uansett: TUSEN TAKK!! Sender en god klem til deg også :D

    SvarSlett