Søk i denne bloggen

lørdag 30. april 2011

Jeg har dessverre litt bloggsperre

Innleggene har i det siste vært overfladiske, kjedelige, sjeldne. And for this I do apologise.

Før fikk jeg overskudd av å blogge, men nå har jeg liksom ikke lyst, orker ikke. Og ikke fordi jeg har noe i mot bloggen i seg selv, eller blogging, men kanskje fordi jeg skriver så mye ellers.

Har nylig levert en oppsummering av meg selv, av min "spiseforstyrrede historie" til redaktøren min. Det har vært vanskelig å skrive, nye episoder har skutt ned i meg som lyn. Jeg er overrasket over hvor mye jeg har fortrengt. Og når jeg leste gjennom alt sammen på slutten fikk jeg en liten knekk.

Jeg har eksponert meg mer, mye mye mye mer enn jeg noensinne har gjort i et blogginnlegg. Mye skal selvfølgelig redigeres bort, men jeg føler meg likevel sårbar. Og kanskje orker jeg derfor ikke eksponere meg enda mer, "på si" gjennom blogg?

I tillegg har jeg, IDIOTISKE jeg, lest gjennom journalene mine fra all behandling (jeg trengte dem i forbindelse med Lånekassen og klarte ikke å holde meg unna). Og det er noe av det dummeste jeg noensinne har gjort. Å lese om seg selv som en syk syk syk person, som en case? Anbefales IKKE.

(Er det meg de beskriver?)



Skrivingen har gitt meg mye. Men den har også satt i gang minner, tanker, ekstremt mye følelser. Som jeg selvfølgelig har hatt godt av å kjenne på (selvom det ikke føles så innmari godt).


Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si, jeg.
Bare at jeg har trengt en liten pause fra meg selv. Og fra sykdom. Og blottlegging på blogg.

Og at blogging kanskje fortsetter i samme litt uinteressante spor. Sporadisk. Whenever I feel like it. (Like now, nå fikk jeg lyst til å blogge, nemlig!)

Nå høres det kanskje ut som om jeg skriver dette fra et mørkt rom med mascara klint utover hele trynet og at jeg verken har ledd eller fått frisk luft på flere uker? NOT THE CASE. (Jeg skriver dette med en gul POSITIV ku i bakgrunnen, faktisk!)
Og jeg har det egentlig veldig bra, jeg føler meg egentlig ganske sterk.
Men når jeg er ferdig med en skriveøkt frister det mer å gå en tur, treffe en venninne, gå på kino, vaske huset, lage noe godt til middag, henge litt med Dr. Bear, planlegge USA-tur (yey!) enn å bli sittende foran PCen.



Jaja.

Ønsker deg en fortsatt superfin helg! 

28 kommentarer:

  1. weee, enderlig et nytt innlegg fra deg!! virkelig lenge sida sist nå, men skjønner deg godt, man skal blogge når man vil, ikke fordi man må eller.. noe sånt tull :)ta pause i et halvt år om du ønsker(men helst ikke:p, haha)kjempe spennendes dette med boka da:D og håper dere har like fint vær som der er i norge nå, sommer nærmest :D

    SvarSlett
  2. Godt å få litt oppdatering fra deg,uansett hva du skriver. Tenker på deg vettu :) Dessuten har du jo mye å styre med som det er da..
    Kan tenke meg at det ikke er det kuleste du har gjort,å lese gjennom journalen..man får jo liksom på den måten lese behandleres vurderinger også..

    Du får ta vare på deg selv vesla,gjør det som føles bra for deg,du trenger det når du bruker så mye tid på å skrive boken din nå,og du er begravd i sf..

    Masse klemmer på vei <3

    SvarSlett
  3. Kjære deg, jeg tror du er enda et skritt nærmere frisk og at den skrivesprerren du beskriver der du ikke orker mer syk-meg kommer som følge av det. Jeg ble faktisk litt glad på dine vegne når jeg leste dette innlegget, selv om det også er litt vemodig at du trapper ned bloggingen. I allefall nå, og om sf. Men du skylder ingen å skrive "tll oss", bloggingen skal jo vel først og fremst gi DEG noe:-) Kanskje det blir mer blogg senere, om livet etter sf, en ny retning, om forfatterlivet. Tiden vil vise det. Gå ut og nyt våren og livet, du har gått glipp av sååå mye. Jeg i allefall unner deg det, og så kan vi jo glede oss til boka di:-) Stor omsorgsklem og stå-på-videre-klem fra cybervenn *C*

    SvarSlett
  4. Skjønner deg godt jeg, Kristine! Slapp av med bloggen. Jeg venter i hvert fall spent på hvert eneste innlegg, selv om de bare inneholder et par setninger ;)

    SvarSlett
  5. Line:

    Enig i det! Man skal blogge når man vil, når man føler for det. Hvis ikke ender man opp med å blogge om... pollen?? Haha...
    Ikke like varmt her, men klager ikke!!


    Laipai:

    Exactly! Vondt å lese "forverret tilstand" etc. Og vite hva som skjer bare noen uker etter osv osv osv. Ekkelt å lese de gode periodene også, da jeg "virket motivert", og vite at jeg bare noen uker senere skal gå skikkelig opå trynet. Men men men. Det var som det var, og jeg er egentlig bare glad jeg ikke er "der" anymore!!!

    I will... Tusen, tusen takk gode, gode deg. Tenker på deg også! Bare så du vet det!!! <3<3<3


    C:

    JA, det har du nok rett i - yey - føler at spiseforstyrrelsen ligger mer og mer i FORTIDEN, at jeg fungerer veldig bra her og nå, at jeg kjenner meg mindre og mindre igjen i gamle tanker. Og det er en ENORM lettelse.

    Takk for det, så fin måte å si det på...: "Gå ut og nyt våren og livet, du har gått glipp av sååå mye". Takk takk takk.

    Tusen takk, C. Du er helt fantastisk. Støtten din betyr så mye for meg! You have no idea!


    Destroyedflower:

    Tusen takk!!! Da skal jeg faktisk poste litt korte ting innimellom. Tror litt av problemet er at når man blogger så sjelden så får man det for seg at det må være noe litt "spes" når man først kommer med noe. Kan liksom ikke holde seg unna en uke, for så å komme tilbake og si... "Idag har jeg vært på butikken". Haha...

    Tusen takk, gode deg!!

    SvarSlett
  6. Hei Kristine :)

    For det første er det lov å være sint! Hvem er du sint på? Kanskje du også er lei deg, har en skikkelig sorgreaksjon på det vonde som ligger bak deg i livet?

    Etter at du er ferdig med å være sint, vil jeg anbefale deg å ha en skikkelig "begravelse"? Alt som er hentet frem i lyset igjen nå, det er jo endel av DEG og din historie. En superviktig del som merker deg. Men du trenger ikke å drasse rundt på all den bagasjen hvert minutt og la det dominere hverdagen din idag. For du er ikke syk syk syk idag. Du er på et annet sted. Etter "begravelsen" av det gamle og vonde, håper jeg du kan feire nettopp den du er idag. Se hvor langt du er kommet, hvor heldig du er!

    Det vonde vil alltid ligge bak deg, men det vil ikke alltid gjøre så vondt. Feir de gode tingene i livet, som Bear og Dublin og familie og venner og Kristine med masse kjærlighet og ståpåmot. Flytt fokuset fra det vonde bak til de små gledene idag. Og du vil se at du har mange gode grunner til å være glad, til å bytte ut sinnet med helt andre følelser.

    Enn så lenge så har jeg altså full forståelse for sinne og frustrasjon...
    masse positive vibber fra C30 - and a big hug too! ;)

    SvarSlett
  7. C30:

    Tusen takk for gode råd.
    Jeg vet ikke om jeg er så sint, egentlig. Har vært det, men ikke så mye nå mer, og jeg tror/håper jeg har vært gjennom den sorgeaksjonen du beskriver. Selvom jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å sørge over noe, så kan man vel sørge over ting som har gått galt, tid/muligheter/mennesker man har mistet. Og selvom det kanskje ikke kommer til uttrykk her, så er jeg faktisk flinkere til å sette pris på at ting går bedre. En periode var jeg bare negativ og sint for alt som gikk til h****, men nå ser jeg jo at jeg må se fremover og ikke bakover. Og det gjør jeg.

    Men så vekker nok skrivingen en del frustrasjon, blant annet får jeg lyst til å riste fornuft i meg selv flere ganger, be meg selv STOPPE.

    Litt frustrert er jeg nok. Men aller mest er jeg kanskje LEI. Klar for å komme meg videre?

    Tusen takk for råd og for at du leser. Betyr så mye!!! Stor klem fra meg

    SvarSlett
  8. Skjønner deg veldig godt! Jeg synes du er sTeRk som står i skrivingen, det må kreve enormt mye av deg, som du selv sier også, følelser og tanker kommer frem i haugevis! Stå på, jeg liker deg uansett hva du skriver på bloggen din og uansett om det er mye eller lite! Skriv når du vil og møt venner, og kos deg ellers <3

    SvarSlett
  9. Har du hatt noen former for bulimiske episoder i årene med anoreksi? Eller gikk det bare rett fra bulimi til anoreksi og så har du bare vært anorektisk siden da?

    SvarSlett
  10. You are beautiful! :)

    SvarSlett
  11. Jeg tror de fleste som leser bloggen din gjør det fordi de har blitt glad i deg, jeg, Kristine! Så om du bare skriver noen linjer her og der, holder nok det.

    Du må være utrolig opptatt med annen skriving, og med å bare leve, kose deg, og føle at du har det bra :)

    Gleder meg til torsdag ;)

    Mange klemmer fra Linders

    SvarSlett
  12. "Først da jeg våget å vise frem den lille sårbare meg, ble jeg sterk," har du sagt. Ikke glem det.For det er så utrolig viktig, og riktig!
    Jeg gleder meg til å se deg. I mellomtiden: Gi Kristine en god klem fra Kristine, og fra meg.
    Jeg synes du er så fantastisk flott, og så modig.
    ... og dessuten; velkommen i klubben. Du ser hva som skjedde med bloggen min, mens jeg var i skrivemodus - ingenting ;)
    Jeg tar det som et godt tegn, hver gang jeg ser at du ikke har oppdatert.

    SvarSlett
  13. Marthe:
    Jess, they do. En liten orkan av dem, men det er vel et godt tegn, det, egentlig.
    Tusen takk, Marthe. Tenker på deg, og håper du får masse ut av behandlingen! Stor klem fra meg

    Anonym:
    Overgangen var jo selvfølgelig ikke clean-cut, fra en dag til en annen. Men da jeg først fulgte de gyldne reglene mine kastet jeg ikke opp. Bortsett fra et par ganger i forbindelse med mat jeg ikke fikk lurt meg unna. Men jeg har overtrent og misbrukte (ahem) laxatives for noen år siden.
    Håper det ga mening!

    Anonym:

    <3<3<3

    SvarSlett
  14. Hei kjære skjønne deg, kjenner meg som vanlig igjen i det du skriver. Jeg har fått totalt skrivesperre - dessverre, men jeg tror at du som jeg selv setter ganske store krav til oss selv og de innleggende vi velger å publisere, selv om vi ikke innrømmer det ;-) Jeg har selv også (rart, men tro meg), måtte lese gjennom mine journaler før jul i fjor (2010) og jeg synes det var tøft, det var nesten tøffere etterpå når tankene begynte fosse... for ikke å snakke om raset av følelser...

    Ta vare på deg selv, prioriter det som gir deg noe, skriv når du har lyst, skriv for å gi noe til deg selv også - ikke tenk på leserne - du mister ingen. Vi er her :-) I alle fall jeg :-)

    Ønsker deg det beste. Og fyll dagene med hyggelige ting etterat du har brukt mye energi på skriving.

    KLEM fra mitthaap <3

    SvarSlett
  15. Linda:

    Du er nå god, Linda. Tusen takk!!
    Jeg gleder meg veldig, jeg også!! Det skal bli noen supre dager!

    Gunnhild:
    Det er sant, det er sant. Og det står jeg fortsatt ved. Og jo, egentlig er det et godt tegn, at jeg ikke oppdaterer så ofte, for jeg skriver mye om dagen! Which is GOOD!
    Gleder meg til en ekte klem fra deg, Gunnhild!! Og til å prate hull i hodet på deg :o)

    SvarSlett
  16. Mitthaap:

    Å, hei hei hei!!!

    Kjenner meg igjen i det, fossende tanker, et ras av følelser. Det er rart å lese om seg selv sånn, så utrolig fremmed. Men det er vel egentlig en god ting, at jeg ikke kjenner meg igjen i den personen jeg var, spesielt da jeg var deprimert, for det var ikke spesielt lystig lesing.

    Tusen takk, nå ble jeg litt rørt (og i dag har jeg sminket meg, så det er jo litt krise for en gangs skyld!). TAKK for gode ord.
    Jeg titter også innom deg, spent på updates. Men du har helt rett, man må skrive når man føler for det, når det gir noe.

    Tusen takk, nydelige deg, mitthaap <3<3<3

    SvarSlett
  17. Har selv ganske nylig tittet gjennom gamle papirer, journaler. So depressing.. Vondt å se hvor jeg var, deilig å se hvor langt jeg er kommet.
    Overfladisk blogging du liksom.. Du kan jo ta en tur innom noen av disse såkalte "topp-bloggerene" (som feks *kremt*fotballfruen*kremt*), DER har du overfladisk blogging, der!
    Så lenge du ikke legger ut bilder av dagens outfit (med mindre du har vært på god morgen Norge, liksom), eller bilder av klærne fra dagens shoppingrunde, hvor klærne kommer fra, bildeblogging fra mobilen femten ganger i uka, ja da tror jeg du er på den sikre siden!

    SvarSlett
  18. Tora:

    Tusen takk, Tora!! Og takk for at du påpeker nettopp det, at det er godt å se hvor langt man har kommet :o) I agree!!! Det er UTROLIG deilig å se/vite!

    Og LOL. Vurderer å poste bilder av den vannfaste mascaraen jeg planlegger å kjøpe, da... <3<3<3

    SvarSlett
  19. Forstå GODT at det er mer fristende å strekke litt på beina og være sosial etter en arbeidsøkt (særlig når du roter rundt i fortiden)
    :)

    SvarSlett
  20. Hei, kjære Kristine:) Jeg skal lese boken din!! Så deg på God Morgen Norge i dag:-) Du virker som ei veldig søt og positiv jente, med god ståpåvilje.. Jeg har selv skrevet ei bok, noen år siden!! 2004 kom den ut. Litt om spiseforstyrrelser, men hovedsaklig om MS, om å leve med det. Fikk det da jeg var 20, og skrevet bok om å få livet snudd opp ned. Er nok utsolgt i bokhandelen, men finnes på biblioteker.
    Ønsker deg masse lykke til <3

    Klem til deg, Linn :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Linn,

      Tusen takk!! Da skal jeg prøve å spore opp din bok - "gleder meg" (det føles feil å bruke det uttrykket, men du skjønner hva jeg mener) til å lese den. Håper du er bedre, og at du har det fint i dag.

      Hjertelig takk for så fin tilbakemelding!

      Stor klem Kristine

      Slett
    2. Kjære Kristine :-) :-)

      Så veldig koselig med svar :-) Holder på å tenke tanken om å starte min egen blogg jeg og, lider av skrivekløe... Jeg er 35 år (går ikke helt opp for meg, tror visst jeg er 20 ennå), gift med min kjæreste gjennom 17 år (var 18 da vi ble sammen), vi har flyttet tilbake (fra Trondheim) til hjembygda for 5 år siden, bygd oss hus med nydelig fjordutsikt, og har 2 barn, gutt 6 og jente 4 år :)
      Boka mi heter "Takk, det går bra - men MS-spøkelset herjer i meg".. Eneste boka som fins i Norge, nesten i verden, om det å være ung med MS.
      Om den ikke er å oppdrive mer, må du gi beskjed!! ;-) GLEDER eg til å lese din <3
      Jeg er ganske bra av MS nå, ingen som ser det på meg. Lang historie. Er jo opp og nedturer. Positiv til sinns for det meste, masse venner, og super kjærest/mann og barn, det hjelper på :)
      Jeg sliter med det samme som du, desverre, men får profesjonell hjelp. Det er noe herk.

      Klem, klem, klem - Linn!!

      Slett
    3. Kjære deg, Linn!

      Blogg i vei - du har allerede en leser!

      Så fantastisk at du har skrevet en så sjelden bok. Jeg må få noen i Norge til å spore den opp og sende den til meg. Godt å høre at du får profesjonell hjelp og at du har en god støtte i familie og venner. Det er viktig!

      Lykke til videre! Ser frem til å lese boka!!! (Fin tittel, forresten).

      Stor klem Kristine

      Slett
    4. Hei igjen, fine du!! :-)

      Takk for begge svar:-)Så koselig at jeg får en leser om jeg starter blogg. Skal gi beskjed ;-)
      Venter i spenning på boka di nå, fikk beskjed om at den var på vei i dag. (Bestilt fra bokkilden) Takk for at du synes tittelen var bra, det er ikke lett med tittel!!

      Klem til tøffeste deg <3

      Linn.

      Slett
    5. Så fint! Jeg er spent på hva du synes, Linn.

      NEI, tittel er vanskelig! Jeg kom på min tidlig i prosessen og fant egentlig aldri andre alternativer ;-)

      Stor klem til deg <3

      Slett
    6. Jeg synes du har en KNALLBRA tittel, kunne ikke blitt bedre :-) Jeg strevde en stund med tittel, og var egentlig ikke enig da forlegger foreslo denne. Men etter mye diskusjon, ble det likevel den beste ;-)

      (Jeg jobber med blogg, lurer bare på hva den skal dreie seg om, så "åpner" den ikke helt ennå) ;-)

      I morgen meldes høsstorm her, skulle ønske boka di var her i morgen, så kunne jeg kryyype under teppet og koooose meg <3

      KLEM :-)

      Slett
    7. Jeg liker tittelen! Og jeg er spent på blogg...

      :-)

      Slett