Søk i denne bloggen

mandag 4. april 2011

Ooops... Der ligger en trigger (som ingen digger)?

Frem til nå har jeg nesten ikke brukt kategorien: Help me. Men fra nå av kommer den til å fylles opp og slite seg ut, stakkars. (So PLEASE help!).

Hvordan skrive om spiseforstyrrelser uten å trigge? Is it even possible?

Da jeg var syk lot jeg meg trigge av alt og ingenting. Andre hoppet over dessert, slanket seg, dro på trening. Noen drakk cola light. Jeg gikk forbi en bladhylle. Noen nevnte noe de hadde hørt at en eller annen hadde lest et eller annet sted om en eller annen matvare som jeg trodde var totally safe og jeg kuttet den ut på flekken i tilfelle det en eller annen muligens hadde lest muligens stemte. Kanskje.
Alt og ingenting.

Litt av poenget med å "dele min historie", som det så flott heter, (men ærlig talt bare litt av poenget) er å "prøve å forklare hvordan det føles å leve med en spiseforstyrrelse (for meg)". For at en som ikke har levd med den intense uroen, det heseblesende jaget, det gjennomsyrende selvhatet skal få en minimal ide om hvordan det føles må man inkludere en del informasjon. Blant annet at man faktisk spiste ekstremt lite. Og de tankene man hadde som konsekvens.

Hvis jeg skal kutte ut alt som kan tolkes hit eller dit, hva sitter jeg da igjen med? 

Så nå sliter jeg litt med å finne en balanse. Jeg vil skrive hvordan det var for meg, helt ærlig, helt uten filter. Likevel vil jeg ikke at noen skal lese (hvis den blir ferdig, riktignok), og trigges.

Hmm. Litt usikker på hva jeg egentlig spør deg om. Men hvis du har noen tanker rundt dette med triggere, please, please, please let me know.

Er det noe annet enn de helt obviouse sammenligningsgrunnlagene (as in vekt, BMI, kcal-inntak, "slanketips"/"oppkasttips" - AS IF, men du skjønner) man må skygge langt unna?

Håper ellers du har det bra! At du har hatt en fin helg!
Min har vært litt asosial, but still good!
Litt quality-time med Bear (vi har bl.a. sett noen episoder av en serie som heter "The Event" som jeg ble supergira av, ellers har han vært på vakt), en kaffe med en venn fra arkitektur som holder på med tesen sin. (Stakkars stakkars).
And lots of time med Macen min. Som btw heter "Prins Maci den Tredje".

(Vekt = stabil, forresten. Veiedag, vettu. Gotta love Mondays...).

Sooo... Happy Monday fra meg

Med nyvasket hår. Og lipgloss. Også på en mandag???

Og PS:
Andre tanker rundt triggere??? Hva trigger deg/hva trigget deg?

Help me. Please?

21 kommentarer:

  1. Heisan! Den var ikke lett...det meste kan jo være triggere når man har sf, du har allerede nevnt noen. Hm, ja hvordan skal du kunne skrive om dette, finne en balanse som du skriver? Umiddelbart tenker jeg at du må bare gjøre det til DIN historie, en ærlig berettelse om hvordan DU hadde det. Minst mulig filter. Det er det som gjør måten du forteller det på unik: at du er dønn ærlig og klarer å formidle hvordan det arter seg. Jeg tror du kan klare det uten å bruke verken vekt eller kcal som parameter, men f.eks mengde trening osv kan være med. Det vil ikke være til å unngå at noen leser boka med "syke" øyne (du forstår, altså "leter" etter triggere osv). Men når du samtidig klarer å formidle så vanvittig bra hvor mye det koster, hvs du har mistet og hvor vanvittig det er, så tror jeg DET vil stå igjen som budskap. Kanskje litt synsing fra meg dette, men jeg har troen på den ærlige versjonen. Slik det faktisk var.
    Ha ei god arbeidsuke:-)
    *C*

    SvarSlett
  2. the event er kjempe bra! blir bare bedre og bedre:) (vet ikke hvor langt du har sett, men jeg er "up to date")

    vet lite om triggere(utenom at tanken min er at EN bok kan vel ikke trigge en hel person? så derfor er det "ikke så farlig?" men jeg vet ikke..), men stå på, gleder meg sånn til boka de kommer ut :D (for det gjør den!)

    SvarSlett
  3. C:

    Hjertelig takk, hjertelig takk, hjertelig takk, C.
    Her var det mange good points, jess!!
    Det er det jeg håper på, at man skal sitte igjen med følelsen av alt det KOSTER å ha en spiseforstyrrelse, alt man MISTER- og dermed ikke henge seg opp i detaljer. Og triggere generelt finnes egentlig overalt, så ved å unngå de som er obviouse, de jeg nevnte, så er man vel så sikker man kan bli. En ekspert vil uansett lese gjennom og luke ut, skulle det være noe.
    (Herregud, jeg innser at jeg var litt paranoid da jeg skrev dette innlegget, våknet bare med en merkelig følelse av at jeg ikke måtte skrive/gjøre noe galt. Men nå skal jeg søren meg rett tilbake til å skrive fra levra. Begynner jeg å legge bånd på meg nå blir det aldri noe bra).

    Du = en stjerne! Tusen takk!
    Nå blir det ærlighet all the way!!! Takk, C <3<3

    Rett tilbake med meg. (Åja. Jeg er allerede på Maci?? Åja. Jeg er fortsatt på nettet enda jeg skulle være AV for nøyaktig 18 minutter siden? WTF?)


    Line:

    Den er superspennende!!! Og jeg har bare sett tre episoder. Når jeg oppdager nye serier blir jeg lykkelig (skal ikke så mye til). Så kult at den blir bedre og bedre!!!

    Og tusen takk, Line! Ha en super dag!

    SvarSlett
  4. Enig i at du skal skrive rett fra levra, det er da det blir bra :)
    Man blir trigget uansett, tror jeg, så det kan du bare ikke tenke for mye på ... Jeg tror uansett at med din måte å skrive på, vil du ikke trigge noen som ikke fra før av er ganske syke. Andre vil bli skremt av alt det koster og av hvor vondt det er å ha anoreksi. Mange virkelig syke vil du kanskje motivere til å bli friskere ... Du viser jo at det er mulig, når du har hatt fremgang! Det er ikke helt håpløst, liksom :)

    (Jeg har hatt en oversosial, slitsom helg full av småkrangling og uten privatliv - men endelig er det mandag og skippertak med sånn en morsom semesteroppgave ... ;) Liker at helga di har vært grei, selv om den har vært litt usosial). Ønsker deg ei fin-fin uke med skriving, ro og litt gøy =)

    SvarSlett
  5. Slenger meg på deg, alt trigger. Alt trigget meg. mye gjør det fortsatt, selv om jeg i større grad skyver det unna. Som de andre så må jeg si; Skriv ALT! Skriv hva du gjorde, hva du reagerte på, hvordan det var. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i det når du skriver at DETTE trigget meg, i steden for at de tenker "oi, jeg bør ikke spise den matvaren". Tror heller de vil forstå at det er noe galt med at de tenker på den måten. Samtidig, siden du (så vidt jeg forstår) kommer til å få frem i boka at SF'en er et jævla helvete uten like (!), så vil nok alt som eventuelt har trigget dem, falle bort. Dette blir bra, Kristine! :D

    SvarSlett
  6. Hei Kristine! ;) En mandag er vel en like god dag som alle andre vel, ekstra gøy å pynte seg litt og unne seg litt kos da faktisk ;)

    Skjønner ikke helt hvordan det skal la seg gjøre og skrive en "DIRTY" bok (all skitten frem i lyset) MEN med silkehansker på... hmm...

    Vil heller anbefale at du tar opp tema i forordet, "for alt i verden, IKKE la min spiseforstyrrelse trigge din!" og be om at utsatte MÅ lese avslutningen eller noe, for å heller la seg kraftig inspiere av "hvordan bli frisk" etc etc.. eller aller bedre: hvordan unngå å bli syk.

    Ikke at jeg aner noe om hvordan boka di skal bli da. Jeg er sikker på du finner din måte, finner balansen.. Men tør å være ærlig. jeg er overbevist om at du inspirerer mer til å komme ut enn inn i helvete, at du hjelper masse jenter som trenger det lille ekstra, trenger å høre noen andres histore og vite at de ikke er alene.

    Vanskelig å gi råd, med andre ord.. Men det er jo good av deg å være bevisst i forhold til det.
    Tricky..

    Ha en fortsatt nydelig og glossy mandag!

    SvarSlett
  7. Skjønner dilemmaet ditt, men er enig med første taler. Du skal fortelle din historie. Jeg ville unngått å skrive detaljert om BMI og kcal der det er mulig, men for å gi et sant bilde av hvordan du har hatt det må det vel faktisk være med til en viss grad?

    Jeg ble også trigget av hva som helst da jeg var syk, selv "friske" tanker og handlinger fra andre ble tolket til noe som angikk meg og vekta mi. Alt alle gjorde og sa handlet om at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke hadde trent nok eller spist lite nok, osv osv. Da jeg først begynte å lese historiene til andre spiseforstyrrede var jeg allerede et steg på riktig vei, men det trigget allikevel. Jeg tror ikke det er til å unngå, og jeg mener at det ikke er ditt ansvar som forfatter å prøve og skåne alle som kan komme til å lese boka di.

    God mandag! <3

    SvarSlett
  8. Har man en sf så kan det meste trigge...andre jenter som er tynnere enn deg,å høre om andre som går ned i vekt,reklamer,enkelte tv-programmer (dokumentarer,og den typ som handler om vekt),youtube videoer..ja,det jeg kommer på,men alt i alt er jo dette egentlig ting du har ramset opp her da..

    <3 <3

    SvarSlett
  9. Jeg tror det er vanskelig, men ikke umulig. Det viktigste er å ikke skjule noen ting, legge frem HELE historien med både de "gode" men også spesielt dårlige sidene. Fortelle helt ærlig, og spesielt kanskje formidle hvorfor du ønsket å bli frisk, og HVORFOR det var et helvete.

    det er ikke lett!
    men det er bare å prøve seg frem, snarveier er triggere og for pyser, det er ikke du kristine, er det en som kommer til å klare det, så er det deg. Du er et talent i ærlig skrivning. mer kan jeg ikke si,

    klemklemklem til WB (Worlds Best!)

    vamp <3

    SvarSlett
  10. Dette er din bok, din historie. Drit i filter, foreløpig. Skriv fra levra. Ikke tenk på hva det du skriver kan komme til å gjøre med andre. Alt det kommer i neste omgang. Du kan sile og filtrere senere. Nå er det bare levra og hjertet som teller. Og dine tanker, ikke våre.
    Bare skriv du, Kristine; dine egne ord. Det er da du er best, og mest troverdig.

    SvarSlett
  11. Nok et bra legg, men ENDA bedre: Du ser fantastisk ut på bilde! Du ser vakker, FRISK, glødende ut. stå på!

    <3 T

    SvarSlett
  12. Eg vart trigga av at folk kommenterte at eg åt mykje. Slanking enda veldig gradvis opp med eteforstyrring, og då det kom så langt var det den minkande vekta og den evige beskjeden frå media om at nordmenn var late og feite som trigga meg vidare.

    Tema eg trur er lurt å ta opp tidleg er at det skjer sjuke ting med hovudet når det får for lite mat, og at livet rett og slett vert svart. Slike opplysingar er eg ganske sikker på ikkje ville trigga meg. Kanskje det går an å samanlikne eteforstyrringar med andre avhengigheitsskapande ting? Berre at med ei eteforstyrring tenkjer ein på mat konstant?

    Uansett kva du veljer å satse på: framleis lukke til, eg gleder meg til resultatet:)

    SvarSlett
  13. Bra skrevet :) fint bilde også, og takk for koselig bursdagshilsning :) Jeg syntes det var mye som trigget før, alt i fra hvordan folk så ut, hva de spiste, hva de sa, hva de sa på tv, hvilke programmer og blader jeg så på. Nå kan jeg i en større grad velge det bort. For eksempel blader. Jeg trenger ikke flere finulige tanker som fører til destruktive handlinger, det er faktisk nok av dem.

    <3 ha en fin dag!

    SvarSlett
  14. Hmm...har tygd lenge på dette innlegget og kommet frem til at det beste rådet mitt er faktisk at du MÅ skrive uten filter - ikke sett begrensninger på deg selv når du skriver. SKRIV og så kan du retusjere noe av det senere om det skulle være nødvendig. Husk det skal være din historie. Uansett hva du velger å skrive og ikke skrive vil de som er "syke nok" finne triggere.. sånn er dette monsteret... dessverre. LYKKE TIL <3 KLEM

    SvarSlett
  15. Du lurer på hvordan du skal skrive uten å trigge.. Noe du jo har gjort hele tiden! Tullejenta :D

    Er man ute etter å bli trigget så blir man trigget, uansett! Enkelte dager kan jeg bli supertrigga av å lese om noen som har gått ned 60 kg. At hun i utgangspunktet veide 240 gjør meg ikke noe fra eller til, vektnedgang er vektnedgang!

    Tall kan jo ofte være en trigger. Men det er forskjell på å nevne det, og på å rope det ut. For en stund tilbake siden så skrev jeg hvor mye jeg hadde gått opp i vekt, et ganske imponerende tall, som jeg ikke så noen grunn til ikke å «skryte» litt av (kanskje burde jeg ikke skrevet det, sånn optimalt sett, men har ikke tenkt å trekke det tilbake). Senere, i et annet innlegg, nevnte jeg hvilken bmi jeg lå på (typ sunn, normal) og i et tredje innlegg nevnte jeg høyden min. Da fikk jeg en ganske spiss kommentar fra en jente som hadde samlet på disse tre tallene og regnet seg frem til hva bmi-en og vekta mi var på, da jeg var på mitt tynneste. Og hun kjeftet på meg fordi jeg skrev «så mye» om tall og vekt og bmi fordi det kunne trigge!

    Tror du klarer finne balansen helt fint.. Ikke tvil på deg sjæl :)

    SvarSlett
  16. Triggere kan kanskje være vanskelig å unngå. Som du beskriver, så blir man trigget av alt! Alt blir fôr til spiseforstyrrelsen. Jeg kan trigges av ordet spiseforstyrrelse om filteret er tynt nok.
    Men om du skriver på en måte som er ærlig og tydelig, så vil du oppfattes som trygg og på den måte vil nok din historie motivere og inspirere mer enn den trigger. Kjør på og vær deg selv! Du skriver jo veldig bra i bloggen, ikke triggende. Jeg gleder meg til resultatet! :)
    Klem

    SvarSlett
  17. Martine:

    TAKK. Jeg ble egentlig også trigget uansett, og ser vel nå at dersom jeg skal fjerne alt så vil det bli en grusomt kjedelig bok, egentlig uten mening.
    Og jeg håper å formidle NETTOPP det, Martine: Hva det koster å ha anoreksi.

    Håper det har gått bra med semesteroppgave – good luck! Og takk for gode råd.


    Kristin:

    Jeg håper også at man skal tenke mer som du nevner, at det er “galt” å tenke på den måten. Og, JA, at spiseforstyrrelser ER et helvete, men at livet uten/livet med kraftig-redusert-forhåpentligvis-helt-uten en SF er ekstremt mye bedre :o)

    Tusen takk, Kristin, ble så beroliget av alle disse kommentarene.


    C30:

    Det er jo egentlig sant, og det har du minnet meg på før, så jeg er faktisk flinkere til det. Man føler seg jo bedre når man tar litt vare på seg selv.
    Dirty bok med silkehansker?? I LOVE IT. Så sant! Og det skal jeg absolutt gjøre, ta opp det med trigging på begynnelsen :o)

    Takk for helt supre råd!!! Have a glossy weekend!

    SvarSlett
  18. Kaffedamen:

    Tusen takk, nå ble jeg veldig beroliget. Enig i at for å gi et sant bilde må man dele en del detaljer. Og det å “sminke for mye på sannheten” (som man faktisk gjør om man ikke inkluderer alt) hjelper vel egentlig verken meg eller (potensielt) de som leser?
    Og kjenner meg godt igjen i de tankene. Hvis noen sa at en eller annen så “fresh ut”/”godt ut” etter å ha gått ned i vekt trodde jeg det var en skjult beskjed til meg om at jeg måtte NED, mye mer ned. Og hvis de skrøt av trening så betydde det at jeg var altfor slapp etc. Silly silly.
    Jeg har også blitt trigget av alt jeg har lest – derfor jeg ba om råd, men ser jo nå at det ikke er til å unngå. Med mindre man er frisk, da, og isteden kan sette pris på at man IKKE er der og tenker “sånn”.

    Takk for super kommentar, much much appreciated!


    Laila:

    Enig i samtlige! Egentlig alt som har med vekt, kropp, mat og trening å gjøre. Pluss litt ekstra også… Blæh!
    Takk <3<3<3

    Vamp:
    Nei, jeg skal ikke sminke på det som var dårlig! Men kjenner det faktisk er litt tøft å være ærlig om personlige ting. Sykdommen i seg selv er OK, men mye rundt er vanskelig. Men det blir en ordning på det. Jeg håper jeg kan legge mye bak meg etter dette. That would be najs.
    Snarveier er for pyser! I like it! Og jeg vil ikke være PYSE, så nå kjører jeg på!!! <3<3<3<3<3<3<3

    SvarSlett
  19. Gunnhild:
    Jeg skriver fra levra med innslag fra hjertet. Og så tar jeg resten i neste omgang. Takk for gode råd yet again. Uten rådet jeg fikk av deg for en stund siden ville det ikke blitt noe av i det hele tatt, bare halvveis. Og det er bare kjedelig. Så får vi håpe at mine ord ikke blir det samme :o)
    Takk, Gunnhild. <3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

    Tina:

    Tusen takk, gode deg! :o)


    Marte:

    ENIG!!! Jeg fikk også kommentarer på appetitten min (som tidligere ikke gjorde meg noe (jeg har alltid elsket mat), men som plutselig ble gjort om til “GRÅDIG” i det stakkars hodet mitt. Det med late og feite nordmenn (spes i nettaviser) var også triggende for meg.
    Det er viktig å få med at det klikker litt i hodet, ja, at man faktisk ikke tenker klart eller er seg selv. Har lest en very interesting artikkel der SF sammenlignes med alkoholisme (en betydelig forksjell er at mat MÅ man ha, mens alkohol kan man kutte helt ut).

    Tusen takk for super kommentar, Marte :o) Setter stor pris på at du leser! Really!

    SvarSlett
  20. Marthe:

    Håper bursdagen var koselig!
    Jeg har også valgt vekk blader som trigger, slanketips holder jeg meg også unna fordi jeg er redd jeg skal henge meg opp i noe “nytt”. Selvom jeg tror jeg har skjønt at det er tull tar jeg ingen sjanser.
    Og ja: jeg har også nok finurlige tanker as it is :o)

    Gratulerer igjen, og god helg!


    Mitthaap:

    Det er nøyaktig det jeg vil gjøre, fjerne det som blir feil siden. Og du har HELT rett, noen vil finne triggere uansett. For sånn er det jo, dessverre. Tusen takk, kjære deg. Tenker på deg og håper det står bra til. <3<3<3

    SvarSlett
  21. Tora:
    Jupp, sånn kan jeg også tenke. Vektnedgang er vektnedgang…
    Det sier jo litt, at en person tar seg tid til å regne ut BMIen din da du var syk? Og du har tross alt bare oppgitt “positive” tall, at du har normal BMI og har klart å gå opp i vekt. Jaja. Synes ikke det er å skrive “så mye” om tall.
    Jeg nevnte også av hvor mye jeg hadde gått opp (og siden den gang har jeg gått opp enda mer :o) ). Men det var jo ikke for å fokusere på vekt, men heller på at det ER mulig å føle seg BEDRE når man veier mer – for når man er der “nede” høres det umulig ut + noe (ihvertfall jeg trodde at) behandlere sa for å lure meg opp i vekt. Tanken på at det kunne være noe annet enn et helvete var absurd.
    Tusen takk, Tora!!!

    Tuva:
    Enig. Jeg har også så sterke assosiasjoner til ordet “spiseforstyrrelse” at det en periode sikkert var nok.
    Takk for at du sier det, jeg tror ikke bok blir mer triggende enn blogg. Så det er vel et godt tegn, I suppose! Hjertelig takk, Tuva!

    SvarSlett