Søk i denne bloggen

fredag 8. april 2011

Yey what a happy day in a quirky café

I dag har jeg hengt på verdens koseligste café (der alle bord er som hentet ut fra hver sin stue/kjøkken med alt fra 70's-lamper (og andre lamper, veldig mye lamper!) til plysjsofaer til Buddha-figurer til enorme kakefat. Bildene ser litt rotete ut, gir ikke rett inntrykk i det hele tatt, men men men...) med en god venn, sett tese-tegningene hans (et fengsel). Han er ekstremt kreativ og hadde kokt sammen et helt genialt konsept. Et lite geni, so he is. 

Men, herregud, for en befrielse det er å kunne se på plantegninger og konseptmodeller uten å freake ut fordi jeg måtte gi opp, fordi jeg aldri kommer til å bli arkitekt...

Før var det nemlig litt sårt og litt boohoo... (Og kanskje litt mye jeg jeg jeg...), men nå har jeg altså latt det gå. And it feels goo-ood.


Det jeg liker best med Dublin (I think) er at folk er så UTROLIG relaxed her. Ingenting er noensinne noe problem (sure, it'll be grand).

Et lite eksempel fra idag:

Jeg tok bussen til byen. En gammel dame kom på med to tunge poser som hun slet noe fryktelig med. Og før hun fikk rigga seg på plass ble hun stående og prate med bussjåføren en stund. Så, da vi var back on track lurte sjåføren bare på en liten ting (over høyttaleranlegget):

Var det noen som hadde noe imot at vi tok en liten detour? En passasjer hadde tunge poser og bodde ikke så veldig langt fra "ruta"?

Så da tok "vi" en liten detour, da. Damen fikk hjelp med varene helt til døra, hun vinket, "vi" vinket. Og så kjørte vi videre. Ti minutter forsinket. Men med et lite smil om truten. (Her kan du si aaah... og tenke "dette ville aldri sjåføren på 151 gjort...").

For et par år siden skulle jeg ha eksamen (krise!!!) da bussjåføren stanset hele bussen - i rushen om morgenen - for å kjøpe seg kaffe og frokost. (Da var det ingen smil om min skjelvende trut). How could he? Mens titalls mennesker satt utenfor og ventet? Og hvorfor var det ingen som skrek? Eller klaget da han flere minutter etterpå kom gumlende tilbake? WTF?

(Her kan du si "takk og lov", dette vil IKKE sjåføren på 151 gjort).



Herregud, nå må jeg gi meg. Hvis du er drittlei så skip resten. (In that case: GOD HELG! Kos deg!!!)

Og hvis du kjeder deg noe skrekkelig? Keep reading. Joda.
Da jeg var syk (en setning både du og jeg muligens er mektig lei?) var jeg ingen god venn, til tider ganske så koo-koo, so I was. Da alle andre (tenker nå på de jeg studerte arkitektur sammen med) spiste, drakk, koste seg, lo etc satt jeg som et nervøst vrak med hendene i fanget og gledet meg til jeg kunne løpe av sted og fortsette på "planen min". Charming! (Om jeg fortsatt har venner? Utrolig nok. Hvorfor??? WHO KNOWS!!!).
Men innimellom tok jeg meg i å tenke (mens jeg satt der) at "gamle-Kristine"; hun hadde dere likt! Herregud, tenkte jeg, hun hadde sklidd rett inn med dere. Hun hadde ledd av historiene deres, spist chips og helt nedpå drinker.
Skulle ønske dere hadde møtt henne i stedenfor patetiske meg... Boohoo...

Men seriøst, så trist? Å sitte sånn og fantasere om en person man var, som man fortsatt egentlig er/fortsatt kan være, men helt ute av stand til faktisk å tenke FAEN HELLER; jeg tar meg en drink jeg også???

For det var faktisk klin umulig.



Forhåpentligvis blir de kjent med "henne" likevel. Eller en ny versjon. Eller whatever. Meg. Friske meg!

Bla bla bla. Anyways. Bekalger bablete babling!

Nå er det helg!!! Håper den blir super! Jeg skal skrive, og jeg gleder meg.

11 kommentarer:

  1. Dublin er herlig, og folka der er fantastisk! Så ut som en fantastisk café :) Kos deg masse med skriving i helgen, du er så flink! <3

    I dag skrev jeg forresten et innlegg om mitt eget lille helvete på bloggen. Trodde aldri jeg skulle gjøre det, men så ble det til at jeg gjorde det likevel, og det er utrolig deilig å ha det av skuldrene. Det hjalp virkelig, og jeg skjønner hvorfor du skriver blogg om sykdommen, selv om det er veldig tøft også :) Men det var sjukt skummelt og trykke på publiser! :P

    SvarSlett
  2. Ingenting er som en kafetur med gode venner, og den kafeen der så jammen hyggelig ut!! Oh, endelig helg - bliss:-))
    Stor leseinspirasjonsklem fra cybervenn *C*

    SvarSlett
  3. For en dritkult kafe! Der kunne jeg glatt ha likt meg! Har en sånn koslig liten kafe her i byen også,hvor det er et vilt kaos av ulik interiør,skikkelig herlig!

    Jeg har skikkelig lyst å flytte til Irland,det er så flott der,og et så herlig folkeslag!

    Jeg skulle ønske jeg kunne slippe meg løs og bare gi faen i alt som nå virker så himla "viktig",for i det store og hele så er det bare loads of crap.

    Nei,nyt livet,ha en god helg og kos deg så masse Kristine kjære!

    masse klemmer.

    SvarSlett
  4. 151 in my heart! But I have news for you: there is this new polish bus driver who sometimes let me RIIIIIIDE for free. Awesome!

    Good luck with your writing <3

    SvarSlett
  5. Høres ut som Dublin virkelig er en avslappet plass! :) Har aldri vært i Dublin eller Irland generelt men jeg har lyst å dra dit en dag. Kanskje du vil være guide om jeg drar til Dublin i nærmeste fremtid? ;) Kafféen ser flott ut med sine fine farger:) Det tror jeg ikke hadde vært særlig populært i Norge blant den geneme hop. De litt mer "sære" ville elsket en sånn kafé. :)

    SvarSlett
  6. Kristin:

    Jeg leste innlegget ditt i går kveld/natt, med frysninger og tårer i øynene. Det var sterkt+nydelig skrevet, og du er SÅ sterk. Er utrolig glad du er så mye bedre, Kristin.

    Som du skriver selv, så er det en lettelse å dele, enda så j**** skummelt det er. Du er tøff!!! Takk for at jeg fikk lese. <3<3<3

    Ønsker deg en riktig god helg!


    C:

    Tusen takk, C. Det trenger jeg!!! Men so far so good. Så mye lettere å konsentrere seg i helgene, ingen forstyrrelser :o) Håper du koser deg, gode deg! <3

    Laipai:

    Vilt kaos av interiør høres perfect ut!! Var MYE koseligere enn det ser ut på bildene (som jeg rappa på nettet fordi jeg ikke tok noen selv), to etasjer med “stueavdelingen” oppe, og mer kjøkkenbord nede. Og dritgod kaffe, som for meg er mucho viktig. Beste er jo at man sitter så mye bedre i en myk plysjsofa enn man gjør på en hard barkrakk.

    Skjønner du har vært her før, og JA, det er et herlig folkeslag, så relaxed og friendly.

    Siterer deg og legger til et lite “amen” på slutten:
    “Jeg skulle ønske jeg kunne slippe meg løs og bare gi faen i alt som nå virker så himla "viktig",for i det store og hele så er det bare LOADS OF CRAP”. AMEN to that.

    Takk Laila, you’re right. Håper helgen din også er fin!! Og at det står bra til!

    <3

    SvarSlett
  7. Leni:

    LOL. 151 FTW! That IS totally awesome, Leni. What is NOT totally awesome is someone once (maybe four years ago) assumed I was a CHILD on 151 – I got SO furious (I was 23 or 24, not 14). At least it was cheap.

    Thanks, I need it. But going well so far. Just having a break ;o) 19 degrees and SUN, might go for a walk too ;o) (Interesting, I’m sure). Hope all is well with you! <3<3<3

    En rosa fugl:

    Du ville elsket det! Mange “sånne” steder her, irer generelt er UTROLIG hyggelige, landet (som jeg har sett litt begrenset av, noe som er litt flaut å innrømme, men har jo hatt “mye viktigere ting” å bruke tiden min på en sightseeing, vettu, å se et helt land falt ikke i kategorien “effektivt”, dessverre…) Men Dublin kjenner jeg, da, så det er bare å komme!!

    Ha en super helg! <3<3<3

    SvarSlett
  8. Åh, det ser helt herlig ut der!! Neste gang jeg skal på ferie vil jeg oppleve Irland. Hvertfall Dublin, og spesielt den kaféen :D

    Det virker både hyggelig og litt irriterende med sånne busser, som kan svinge rundt i omveier for å være hyggelige og hjelpsomme.

    Jeg har forresten også ofte tenkt sånn ... At gamle Martine, hun hadde dere likt! Teit at spiseproblemer kan forandre hele personligheten, og ikke bare det som har med mat å gjøre :( Ikke alltid så lett å finne tilbake til den tapte tryggheten man hadde før.

    Men jeg må si, om du bare er halvparten så herlig i "virkeligheten" som i bloggen, så er det slettes ikke rart at du fortsatt har venner, om du så bare hadde et bittelite minifnugg av den Kristinen i deg :)

    Håper du har en fiiiin helg, og at det går bra med skrivinga. Husk å ta pauser! :D

    SvarSlett
  9. Martine:

    Å, tenk å ta seg pause og så finne en sånn kommentar, da??? :o)

    Enig, det er teit og trist at man endrer personlighet i så stor grad at man ikke lenger har styring. Husker jeg et par ganger bestemte meg for å at NÅ skal jeg bare skjerpe meg/nå skal jeg bare ta meg en pause fra denne tause/livredde personen, nå skal jeg bare ta meg et glass vin og le litt, kanskje spise med de andre. For en gangs skyld! (Fordi jeg kanskje var ferdig med eksamen for sommeren for eksempel, og kanskje fortjente LITT å ta litt fri).
    Men SÅÅÅ, når det kom til stykket, når jeg satt der, med vinen foran meg, med FULL mulighet til å delta i samtalen (vel vitende om at de ville sette pris på det, de også), så bare KLARTE jeg ikke.

    Det er rart å sitte sånn, føle seg uendelig langt unna alt og alle, enda så nær man egentlig er. Vite at man i teorien KAN bryte veggen og ta del, men likevel ikke klare.
    Jeg ser jo hvorfor det etterhvert var lettere å bare holde seg hjemme :o( Verste med spiseforstyrrelsen er ensomheten (som nesten var verre sammen med andre enn alene).

    Jaja. Da har jeg i det minste skrevet NOE i dag. LOL.

    Tusen takk for kommentar, Martine, du er virkelig utrolig god :o) <3<3<3 Ønsker deg en fortsatt god helg!!!

    SvarSlett
  10. Håper du hadde ei fin helg -- og takk for kafebesøk og betraktninger over dagen din sett litt i perspektiv :) Jeg leste alllt og kunne godt ha lest mer:) Å se tilbake er helt greit - gjør ofte det jeg også – en god måte å komme videre på det - på den måten aksepterer en også det som var – selv om det ikke er - om du skjønner hva jeg mener! For en er både det en var da - og det en er nå - sånn er det bare (filosofisk i dag jeg;) )
    Ps kjempetrivelig kafe- gi oss gjerne flere av dine oaser fra Dublin!
    Hilsen lille meg - som selvfølgelig stikker innom igjen deg igjen!

    SvarSlett
  11. Lille deg:

    Tusen takk, Lille Deg!
    Litt mimring er en kjempefin måte å se at man har kommet videre på, I totally agree. Og helt enig med deg- det er viktig å akseptere det som har vært, for man formes jo av erfaringer ;o)

    Tusen takk for så fin kommentar, håper du har det bra!! Stor klem fra meg ;o)

    SvarSlett