Søk i denne bloggen

søndag 29. mai 2011

Breakfast club

Alle som har eller har hatt en spiseforstyrrelse er most likely enige med meg i at frokost ikke er dagens enkleste måltid. I begynnelsen var det et rent helvete å spise så tidlig. Og at jeg på toppen av brødskiva ikke hadde gjort en dritt for å fortjene den gjorde jo ikke saken noe enklere. Jeg verken løp, leste noe fantastisk lærerikt eller vasket før frokost. Like I used to. Jeg stod opp. Og spiste.

(Eller, dusje regnes vel ikke som en prestasjon, gjør det? Noe det faktisk, når jeg tenker meg om, burde gjøre. For det har heller ikke vært mitt favoritttidsfordriv - noe jeg har gjort ekstremt raskt med lukkede øyne og frykt for å komme nær "fettet" mitt).

Anyways. Back to the breakfast.

Siden juni 2010 har Line og jeg spist frokost sammen hver eneste dag. Og nå høres det ut som om jeg får besøk hver morgen, men det gjør jeg altså ikke. Jeg spiser på mitt kjøkken i Dublin, Line spiser på sitt i Oslo (sammen med datteren sin og hunden sin). Men vi tenker på hverandre. (Ikke le!! Jeg vet det høres teit ut, men da frokosten var en stor utfordring var det mye lettere å spise når jeg visste at Line tenkte på meg, og at jeg ikke var den eneste personen i verden som var ganske livredd for brødskiver eller havregrøt. Dessuten - hvis Line klarte, så skulle jeg også klare! Så det kan være så teit det bare vil - det funket for oss).

Nå skal det legges til at jeg fakitsk har lyst på frokost for tiden, at jeg gleder meg. Men det var så absolutt ikke tilfelle for ett år siden.

En periode jeg hadde problemer med maten (i sommer) fikk jeg mailer av Line der hun minnet meg på hvorfor jeg måtte fortsette likevel. Og dermed også seg selv. Da hun hadde en kjip periode gjorde jeg det samme. Jeg ble bekymret for henne, "nå må du spise, nå må du ikke la alt du har jobbet så inni-lalala hardt med bare forsvinne". Vi snakket til hverandre. Men vi snakket også til oss selv. 

I løpet av disse månedene har vi begge gått opp i vekt, fått tilbake mensen - kommet mye lengre i "bli-frisk-nå-da-prosessene" våre. Selvfølgelig ikke bare på grunn av fellesfrokostene. Men for min del har det hjulpet på roen.
Og forresten - jeg har også hentet litt styrke og hjelp i dere som leser bloggen. Hvis jeg for eksempel står ovenfor en enorm avgjørelse. Du vet, noe livsviktig, som... "Skal jeg spise enda mer nå? Eller ikke? Er jeg faktisk mer sulten? Eller bare innbiler jeg meg det?" Da er jeg faktisk så nerd at jeg tenker på dere. Og så gir det meg det pushet jeg trenger til å gjøre det riktige. For selvfølgelig skal jeg spise den ekstra porsjonen - det er jo sånn jeg blir frisk. 

Så takk for all støtte - bevisst og ubevisst.

Tilbake til frokostpjatt.


Bildet er - dessverre - googlet.


Hvis noen sliter med motivasjonen, føler seg alene om å trykke i seg mat, eller bare er keen på selskap til frokost er de hjertelig velkomne til å joine!
"Vi" spiser sånn ca klokken 06:45 irsk tid, som er sånn ca 07:45 norsk tid.

Jeg er ganske godt selskap for tiden, så det blir helt sikkert koselig. Ingen skriking eller gråting. Jeg leser stort sett avisen og holder kjeft. Så kommer ikke til å forstyrre deg.


PS 1:
Vi er ikke SÅ nerde at vi omtaler frokostene som "The Breakfast Club", altså. Vi kaller det ingenting, sender hverandre bare en god tanke hver morgen og har en avtale om å si ifra til hverandre dersom noe sklir ut. Noe det ikke har gjort på mange måneder for noen av oss.

PS 2:
Jeg smatter ikke. Og spiser med munnen lukket. Men jeg slurper hvis kaffen er altfor varm. :-S

19 kommentarer:

  1. SV:Takk for det, glad jeg kunne inspirere <3

    Du! Jeg digger idéen om BC=)
    Og utrolig bra jobbet, det skal dere ha. Jeg har fortsatt ikke fått tilbake mensen, misunner deg den (weird setning, men du skjønner nok..)

    Klem I <3

    SvarSlett
  2. Så bra at dere har en sånn greie på frokosten. Det motiverer og hjelper nok å gjøre noe sånt,fordi man vet at det på andre enden også sitter noe som sliter med det samme.
    Dessverre er 07.45 litt vel tidlig for min del på de dagen jeg har fri,og er jeg på jobb,så er frokosten 08.30..haha

    <3 <3 <3 <3

    SvarSlett
  3. Så fint!! Støtte hverandre sånn var jo bare kjempelurt! Det er så godt å ha noen som forstår. Nå ble jeg så glad for deg, du aner ikke:D På tunge dager, der jeg føler meg veldig alene eller det er vanskelig for andre (les:min bedre halvdel) å forstå hvordan jeg har det og hvorfor jeg reagerer så "irrasjonelt" på ting, ja da tenker jeg på deg. At du er der, at du kloke Kristine vet, at du forstår - og det gjør det lettere å! Ja, det er sant! Når jeg fant bloggen din så skjønte jeg for første gang at andre også faktisk kunne tenke, føle og handle som jeg har gjort og gjør. En lettelse som er ubeskrivelig, og som har fått meg til å bli "snillere" med meg selv fordi jeg ikke lenger er alene (om å være så, unnskyld uttrykket, forstyrret og gærn - du forstår I know;). Så TAKK til deg også, Kristine, som nettopp derfor skriver også på vegne av oss andre som sliter med å sette ord på dette. Og for at du er så ærlig og deler, og for at du er min "cybervenn" <3 <3 <3
    Klem fra *C*

    SvarSlett
  4. Jeg ELSKET dette innlegget! For en fantastisk ide! Jeg joiner frokostklubben, og skal slurpe varm kaffe i kor med deg hver morgen fra nå av! ;)

    Klem fra Carina

    SvarSlett
  5. Da kan ikke jeg være med, for jeg spiser ikke frokost før halv elleve. Utbrente folk (i hvert fall jeg) kommer seg ikke opp så tidlig! Men jeg kan jo tenke på deg likevel:o)

    SvarSlett
  6. Ingeborg:

    Jeg skjønner! Dukker opp mange litt weirde setninger i forbindelse med det emnet egentlig. Bare å poste om den slags føles rart i seg selv. Uansett, for å toppe "the weirdness": Jeg håper du får den tilbake - og snart.
    Tusen takk for kommentar ;o)


    Laila:

    Du kan være med i drømme, da :O) Høres deilig ut med 08:30, kanskje jeg skal joine deg da istedenfor... <3<3<3


    C:

    Hvis du bare visste hvor mye dine kommentarer har betydd/betyr for meg, C!!! Da hadde du blitt så utrolig glad. Bare tanken på at du har vært gjennom dette - og at du nå har det bra har vært en enorm inspirasjon for meg. Da jeg startet bloggen ante jeg ikke at det var så mange som tenkte og handlet som meg. Nå gjør jeg jo det. Og det var - akkurat som du beskriver - en enorm lettelse å ikke være alene om galskapen. For lets face it - mye vi har tenkt og gjort er en smule forstyrra. (Det betyr derimot ikke at VI er forstyrra).

    Takk for at du tar deg tid til å følge med og kommentere. Og takk for at du sier at du kjenner deg igjen - da er det så mye tryggere å poste. Det betyr SÅ mye for meg. <3<3<3<3<3<3


    Carina:

    Yey! VELKOMMEN!!! Gleder meg til å slurpe med deg, Carina :o)


    Thea:

    Jeg kan spise snack mens du spiser frokost?
    Utbrentheten virker forferdelig. Tenker på deg, Thea :o) Du er god! Takk for at du fortsatt leser...

    SvarSlett
  7. Hahaha! Så koselig med frokost sammen! :D Husker da jeg var mindre. Måtte ta ekkel medisin. Hjalp på at ei som bestemor jobbet for måtte ta medisin hun også, så vi avtalte at vi skulle ta den samtidig selv om jeg var hjemme hos bestemor og hun hos seg selv. Blir som deg og din venninne med frokosten. Det hjalp, og jeg ble frisk.
    Spiser frokost ca.06.45 de dagene jeg skal på skolen.. ellers er det litt vagt til å bli med i noe frokostgjeng:)

    Det er ekkelt å dusje. Å komme nært fette sitt. Greit å komme seg gjennom dusjegreia og tørke seg og begynne en ny dag med tanker om fettet. Legger seg på kroppen som en mygg.Det hjelper å ikke tenke så mye på det da... men bare litt.

    SvarSlett
  8. En rosa fugl:

    Søt historie, Rosa Fugl. Psykiateren min i Norge pleide å si at maten var min medisin :-)

    Når det gjelder dusj... Jeg pleide å lukke øynene hardt igjen, kaste vann litt her og litt der - mao gjøre det til en kort prosess. Men nå har det blitt mye lettere. Nå kliner jeg meg til og med full av fuktighetskrem - i begynnelsen var det litt tvangspreget, men nå er det greit. Det har hjulpet - føler meg freshere og får et litt mer realistisk forhold til kroppen/grenser etc. Tror jeg, da. Det er trist man skal hate kroppen så intenst at man ikke engang kan komme nær sin egen mage uten å knekke sammen :-(
    Heldigvis bedre, mye mye MYE bedre. Håper det er/blir bedre for deg også! <3

    SvarSlett
  9. Jeg liker konseptet! Joiner jeg også hvis det er greit! =)

    SvarSlett
  10. Haha. Festlig at jeg leser dette NÅ! 18 min for sent. But still =) Gjett hvem som sitter og unngår frokost ved å bare må fikse en ting til. Regninger må betales og andre ting som liksom er super viktig.
    I dag var den store utfordringen å spise min første frokost på... hm... flere mnd.
    Og når jeg så si har gitt etter for at nei, orker ikke. Kan spise jordbær på vei til psykopaten..
    Leser jeg dette =)
    Regner med at mange spiser nå. Så tvinger meg til å henge med og rusler på kjøkken og lager havregrøt..
    Takk for inspirasjon når jeg sikkert trengte det mest

    SvarSlett
  11. Jeg er med (selv om jeg noen ganger spiser litt senere)! Du=kul :)

    Klemmer fra Nina

    SvarSlett
  12. Lille deg:

    Jippi! Velkommen skal du være :o)


    Mia:

    Well done! Sånn pleide jeg også å holde på - pushe den så langt ut på dagen som overhodet mulig, fordi ALT MÅTTE være fikset først. Men nå starter jeg i motsatt retning, and it's SO much better. Håper du får en kjempefin dag ;o) Og jeg kan spise frokost anytime - HVER eneste dag.

    Nina:

    Jippi, så koselig at vi endelig skal møtes, Nina ;o) Takk <3

    SvarSlett
  13. He he! Bra konsept assa :o) For meg var/er det egentlig motsatt.... Men det var/er vel pga alle mediene som sier at frokosten setter i gang forbrenningen. Men jeg har hatt litt problemer i forhold til middag dagen i forveien. Like: hvis jeg spiser middag nå, trenger jeg ikke frokost i morgen (yeh, as if!)
    Men fordi dette har blitt en vane blir jeg pottesur, når jeg må vente på frokost ;-P

    hilsen stor fan

    SvarSlett
  14. Dette likte jeg! Jeg spiser kl 09, men da skal jeg tenke på at dere allerede har klart å spise og da vil jeg også klare det. :) Sammen er vi sterke!
    Klem <3

    SvarSlett
  15. Anonym:

    Jupp! Frokosten setter i gang forbrenningen :o) Det har også vært en del av min motivasjon for å spise - good point!
    Sånn har jeg også tenkt/levd - og det er vel ganske typisk, dessverre. Men vi trenger jo mat. Håper du spiser både frokost og middag.


    Ingeborg:

    Nydelig!!


    Tuva:

    Exactly!! Sammen er vi sterke! <3

    SvarSlett
  16. Very nice! Utrolig smart, jeg elsker det "tenke på hverandre og sende gode tanker"- opplegget, bruker det ofte om det er noe spesielt en venn skal gjøre - type ha en eksamen osv, og jeg er 100 % sikker på at det fungerer. Det er jo tross alt våre tanker som styrer verden og mobil-signaler når overalt så hvorfor skulle ikke "the might of mind" nå like langt med mer kraft?

    stoooore panda hugs,
    from Ronja, Vampen and I

    SvarSlett
  17. Irmelin:

    So do I :o) Jeg pleier også å sende gode tanker hvis noen har eksamen eller skal noe skummelt/spesielt. Mormoren min tenner alltid lys for meg hvis jeg skal noe spes, og det er fint å vite at noen tenker på meg :o)

    Pandahugs all around

    SvarSlett
  18. Virkelig genialt Kristine! Jeg skal med glede sende dere gode tanker når jeg spiser frokost! Det jeg ønsker aller mest er at dette skal gå bra for alle oss <3 Så genialt!!

    SvarSlett