Søk i denne bloggen

tirsdag 3. mai 2011

Jeg, paranoid? Indeed

De siste dagene har jeg vært helt... tom. Uten energi, uten så veldig mange tanker. En zombie, really. Fordi jeg er så vant til å alltid gjøre tusen ting på en gang (og det betyr ikke at jeg har masse viktige ting å gjøre eller at jeg egentlig er så sykt effektiv. All it means er at jeg SKAPER stress, blåser opp småting og finner opp små katastrofer, som jeg bruker mye tid på å stresse med. Good times).

Uansett, da. De siste dagene har jeg ikke gjort ting til en big deal, bare subbet litt rundt for meg selv. Inntil i dag. I dag har jeg bare hatt panikkanfall. På panikkanfall. På .... you guessed it. Oh joy.

Men , i ettermiddag/kveld har jeg tenkt meg godt om (huge effort), og kommet fram til at alt sammen egentlig er veldig naturlig. Jeg har jo tenkt mye, skrevet mye, røsket opp i mye jeg egentlig hadde glemt/fortrengt/whatever. Bearbeidet.
Jeg har også tatt et lite oppgjør med meg selv. Og selvfølgelig blir man litt utslitt av den slags. Men det var på tide. Jeg vet at jeg på sikt har godt av det.
Så egentlig ingen grunn til å gjøre en big deal ut av det, ingen grunn til å .... for eksempel smelle det opp på internett etc. (Så jeg trekker herved alt sammen tilbake og starter dette ekstremt interessante blogginnlegget sånn ca HER): 

Hei hei hei!!!


I dag (for det er her alt begynner) kan jeg fortelle deg to ekstremt spennende ting.

Nummer en:

Jeg har hatt besøk av politiet. Indeed I have. XXX Police Department sendte to muskelbunter hit i ettermiddag. Og de flashet ID-skiltene sine NØYAKTIG som på film.

Og hva tenkte (paranoide/patetiske) jeg???

"SHIT, Krisitne, det er fordi du alltid kjører for fort på motorveien... Nå kommer de og taaaaaaaaaaar deg!"


Neida.

JODA.

Overraskende nok var det ikke grunnen. De kom for å gjøre en liten "background-check" på alle i nabolaget. Når Dronning Elizabeth kommer til Dublin i midten av mai skal hun apparently bo et par steinkast fra oss.  
 
PS:
Fikk ikke inntrykk av at de mistenkte meg for å være en typisk steinkaster, for de ble ikke så lenge.


Nummer to:

Jeg venter på at tørketrommelen skal rope/pipe på meg. Jeg holder på å pakke, you see, for imorgen skal jeg reise hele den lange veien til Oslo...


... pappa skal nemlig gifte seg med sin nydelige samboer!
Og nå kom jeg på at jeg må pakke vannfast mascara. Eller kjøpe vannfast mascara, more like it. Eventuelt ikke få tårer i øynene at all. (As if).
Gleder meg til å se mange jeg er glad i og ikke har sett på lenge lenge altfor lenge. Og gleder meg til å se mange jeg har hørt utrolig mye om, men aldri har møtt.

It will be great.  

Har en liten følelse av at denne nøytraliteten vil lette sammen med flyet, jeg. (Hvilken nøytralitet, spør du?? Du har ikke hørt om annet enn politi og mascara??? Oooops... bare glem det. Not important).

Å herregud. Hvor teit er det mulig å bli? Oooooooh lord... Akkurat nå er jeg bare så utrolig stolt (lei) av å være meg.

Mistenker at jeg kommer til å slette absolutt alt jeg (oh so elegantly) nettopp har skrevet... hvis jeg leser igjennom. Så... skal ikke gjøre det. Men utfordre meg selv til å holde ut tanken på at jeg om bare to sekunder vil ha postet masse usammenhengende babbel.

Isj. Og æsj.

Lenge leve paranoiaen som sikkert kommer og tar meg!

En liten edit:
Jeg har roet meg litt ned. Og kjenner det er lenge siden sist jeg hadde så mange panikkanfall/var så stressa/tenkte så mange katastrofetanker som jeg har gjort i dag.

Egentlig har jeg blitt flink til å innse at ting ikke er farlig. Og kjenner også at mye har falt på plass for meg etter at jeg begynte å skrive mer ærlig. Det er skummelt å skrive om seg selv uten å pynte på ting. Men samtidig en lettelse. Akkurat det kan jeg skrive mer om. 

Istedenfor å slette dette paranoide innlegget (som ikke helt stemmer lenger og som nå blir mer og mer og mer confusing) lar jeg det stå igjen.  
Og prøver å finne sengen min. Tror hodet mitt har godt av litt hvile. Indeed.

17 kommentarer:

  1. Hihi, det er i alle fall bra du har det bedre nå, kristine! De panikkanfallene kommer sjelden til meg, de kommer heller i depresjonsstunder... men de kommer sjeldnere de og :) Helt sykt med politiet! Tviler på at de hadde kommet bankende på min dør hvis Kong Harald skulle bo i nærheten liksom x) håper denne dagen blir bedre, søte deg <3

    SvarSlett
  2. Jeg sender deg bare mange klemmer, jeg Kristine :) Kult at El kommer til nabolaget ditt, da :) kanskje du kan snike deg til et bilde? Du skal jo også i kongelig bryllup denne uka... hun var i et forrige uke :D
    Gleder meg masse til å se deg!

    SvarSlett
  3. Det er veldig skremmende og frustrerende å ha sånne dager. Jeg begynte å få angst i natt, etter en ganske lang stabil periode, det er alltid festlig når en bør sove. Så kan jeg jo få angst fordi jeg ikke sover, det hjelper sikkert på søvnen. Anyway. Hvor var jeg? Jo, jeg skjønner hvordan det er å ha en sånn dårlig dag, og jeg håper du føler deg bedre nå! Ha det gøy i Norge og kos deg med hyggelige folk!

    SvarSlett
  4. Dagen ble sikkert fæl rett og slett,men nå er det over,og du vil mest sannsynlig ikke få den opplevelsen så voldsomt igjen.
    Nå skal du prøve å roe ned,tenk på det kjekke du skal oppleve fra i dag av :) Håper du klarer å koble ut,og bare nyte tiden med dine i godt selskap :)

    ENJOY!
    You rock!

    <3

    SvarSlett
  5. Panikkanfall er ikke no gøy =(
    Uff hadde jeg fått besøk av purken ville jeg garantert dævva =/ uniformert politi er noe av det skumleste jeg vet =(
    Husker jeg fikk skikkelig hjertebank når uniformert politi var innom butikken og handlet mens jeg var på jobb... heeelt bombesikker på at de skulle arrestere meg for et eller annet (ikke at jeg er kriminell..men jau, paranoia lenge leve!)

    Håper du koser deg masse i bryllup! :)

    Klem

    SvarSlett
  6. "nå kommer de og taaaaar deg" Ha, ha, ha, ha- LoL big time; jeg er minst like paranoid som deg (hvis det er noen trøst;) Tenker dagen gikk bra, jeg. Tross alt;-) Stor klem fra *C*

    SvarSlett
  7. Vil bare at du skal vite at jeg leser, selv om jeg ikke alltid kommenterer! Fint at det går bedre nå, men nei, det er ikke rart at det kommer noen reaksjoner. Jeg er imponert over deg. God klem!! :)

    SvarSlett
  8. slapp av. Alt ordner seg for snille piker, og ale andre. Hva gjør du på til daglig? har ikke fått det med meg. er du forfatter på heltid:)?
    jeg bruker selv mye tid på å finne ut hva jeg skal bruke tiden på. hehe. men det ordner seg vel..

    SvarSlett
  9. Hva er vel livet uten litt panikk? Kjedelig! Neida, huff, panikk er ikke gøy, men en sunn reaksjon denne gangen høres det ut som!!! Gøy med nooorge!!

    Veldig glad j deg <3<3<3

    SvarSlett
  10. Forferdelig å ha slike dager hvor alt raser sammen, men allikevel så godt at det har roet seg. Jeg er sikker på at det ikke vil bli like ille neste gang, i alle fall så kan du tenke at det kommer til å roe seg ned etterhvert uansett hvor vanskelig det egentlig er å se det når man er midt oppi det!

    Jeg elsker måten du skriver på Kristine, har sagt det før, men må si det igjen og igjen!

    Jeg ønsker deg en god tur til Oslo og i bryllup, håper det blir veldig fint for deg! Og, ellers masse lykke til med alt <33

    SvarSlett
  11. Ikke rart du får en reaksjon når du ”røsker” opp i gamle minner, men dersom jeg forstår deg rett reiser du deg fortere nå, kontra det du gjorde før? Det er jo et godt tegn!

    Kos deg i bryllup: D

    SvarSlett
  12. Håper du har det bedre =)
    Og det er veldig vanlig å reagere når man røsker opp i fortiden. Tror jeg ihvertfall.
    Joda, tror ikke du, og jeg for den del er alene om det!
    MEN, vil skryte. Du hentet deg jo inn igjen!
    Lov med panikk innimellom =)

    Håper bryllupet var flott og at du fikk deg mascaraen min =)
    Klem fra meg

    SvarSlett
  13. Kristin:

    Bra både depresjonsperioder og panikkanfall kommer sjeldnere, Kristin. Du er på god vei virker det som!! Og jeg er så glad på dine vegne!

    Og takk – det ble litt bedre.


    Linda:

    De klemmene var gode å få in real life, Linda!! Og du er enda bedre enn jeg hadde kunnet forestille meg. Kongelig bryllup FTW!


    Thea:

    Festlig når man skal sove, ja. Og festlig når det er en stund siden sist og man har overbevist seg selv om at “det er over”. As if. For meg hard et mye med søvn å gjøre, og jeg har slitt mye med det de siste dagene. Sovepiller har hjulpet litt, men kan jo ikke ty til det alltid heller.

    Håper du er mye bedre, Thea!

    SvarSlett
  14. Laila:

    Håper du har rett!! Det henger nok sammen med søvn. Og enda så hyggelig helgen har vært har jeg ikke fått nok den siste tiden, så litt “silly” har jeg vært. Men har mesteparten av tiden kost meg veldig, veldig, velidg. Tusen takk, gode deg.


    Marilyn:

    Paranoia er utrolig slitsomt!! Jeg var mye verre før, bare jeg hørte en ambulanse var jeg overbevist om at jeg var syk uten å vite om det selv, at jeg kanskje hadde svimt av uten å merke det (mens jeg samtidig gikk på gata??? WTF??). Paranoia lenge leve, ja… <3

    C:
    Ja, det er litt trøst!!!! Selvom jeg ikke unner deg det i det hele tatt. Men takk likevel, gode deg <3<3<3

    SvarSlett
  15. Martine:

    Du trenger ikke å kommentere!! (Eller lese. For lets face it, her postes det ikke mye interessant om dagen…). Men takk for at du gjør det likevel! Håper du hard et fint :o)


    Linnéa:

    Jeg er sånn ca din aller største fan. Og håper så veldig at du har det bra.


    Johanne:

    Nå om dagen går det mest i skriving. Og litt jobb ved siden av.
    Håper du finner noe fint å fylle tiden din med :o)


    Vamp:

    LOL. Du får sagt det. Litt action er jo spennende ;o)
    I love you too <3<3

    SvarSlett
  16. Marthe:

    Akkurat DET tror jeg er det aller viktigste å minne seg på mens man står oppi det: panikk går ALLTID over. Og det er heller ikke farlig. Bare en reaksjon. Som du sier er det ikke så lett å minne seg på når man står midt oppi det, men prøver å minne meg på at det sjelden varer mer enn femten-tyve minutter. (Ofte kommer det igjen, da, men går alltid helt over til slutt!)

    Tusen takk, gode Marthe!! <3<3<3

    Fallen Angel:
    Ja, jeg reiser meg mye fortere! Takk for at du la merke til/minte meg på det. Jeg får heller ikke like mye panikk av panikken, og da glir det fortere over. Før lagde jeg så big deal ut av det at en “episode” kunne vare i flere døgn. Ikke spes morro.
    Men joda. Jeg reiser meg! Og det er jo bra! Takk gode deg!

    Mia:
    Tror du har rett i det, at det er vanslig å reagere når man røsker opp i fortiden.
    Jeg glemte mascaraen! Men det gikk greit likevel ;o) Takk!!

    SvarSlett