Søk i denne bloggen

onsdag 8. juni 2011

Vet du hva? Jeg har det BRA!

I det siste så har jeg hatt det skikkelig BRA.
Ikke euforisk i tre timer for så å kræsje. Men bra, skikkelig og stabilt bra.  Jeg er faktisk veldig fornøyd med tilværelsen, med livet mitt, med hverdagen min... Og jeg er stolt over alt jeg har oppnådd det siste året når det kommer til utfordringer - jeg har pushet meg og pushet meg og pushet meg til å gjøre alt (mesteparten av) det jeg tidligere fryktet (inkludert å innrømme både for meg selv og for andre at jeg er syk, gi slipp på skammen og utfordre sosial angst). Det har vært intenst, vondt, vanskelig (både for meg og for de rundt) - men det har paid off.  
Herregud, for nøyaktig ett år siden hadde jeg panikkanfall opptil 20 ganger daglig, jeg svarte ikke når telefonen ringte, jeg hatet meg selv og kroppen min. Jeg vekslet mellom å håpe at "alt skulle ordne seg" og å innbile meg at livet var over. For etter tre avsluttede studier føltes det som om "alle muligheter" var long gone - kunne liksom ikke hoppe på et fjerde, kunne jeg vel? Og hva i H***** skulle jeg ellers gjøre, og hvordan ville jeg overleve uten verdi? (Har innsett - gratulerer med dagen - at jeg har verdi helt uavhengig). Og det aller verste var vel at jeg i mitt skrudde sinn innerst inne trodde  jeg måtte godta en tilværelse som "feit og ulykkelig" resten av livet (jeg trodde fortsatt jeg var feit, og jeg forbandt "frisk" med enda feitere - og derfor enda mer ulykkelig). I was WRONG! JEG ER VERKEN FEIT ELLER ULYKKELIG!
Det er jo litt trist. For til og med da (altså for omtrent ett år siden ++) var jeg bedre enn på mange år (og yey, det sier jo sitt, for den korte oppsummeringen høres smæsjing ut, gjør den ikke?), men hadde fortsatt store problemer med å akseptere meg selv, situasjonen min, kroppen min og fremtiden.

Men fremtiden er reintrodusert!
Jeg holdt ut all dritten. Og jeg begynner å bli trygg på meg selv. Jeg tar sunne, "friske" valg, og jeg vet best hva som er best for meg. Istedenfor å involvere alle andre i hva de tror er lurest mtp ditt og datt - så er jeg the boss (det betyr selvfølgelig ikke at jeg overkjører alle råd - men jeg klarer liksom å velge hva jeg skal ha på meg selv). Jeg vet også hva jeg vil satse på de neste 2-3 årene.

Og jeg vet at jeg kan få det til hvis jeg:

1) Ikke gir 110% (for da kræsjer jeg) - men satser "nok" (for jeg må jo satse!!!)
2) Minner meg på at jeg IKKE er helt frisk, men at jeg fortsatt har en svakhet, og at jeg derfor må fortsette å være OBS på alt som kan trigge meg
3) Passer på å ta vare på meg selv - og minne meg på at jeg kan hvis jeg vil

I tillegg til at jeg har fått muligheten til å skrive (halleluja), er jeg bizzy med å planlegge hvordan jeg skal få knyttet sammen flere løse tråder på sikt. Alt nytt er skummelt for meg - men nettopp derfor kjører jeg på. Å trosse angst og frykt og fanteri har gjort meg sånn omtrent en million ganger sterkere - (skal forsåvidt ikke mye til å være sterkere enn en skjelvende geleklump, but still) - og sterkere skal jeg bli! 

Kort sagt føler jeg at jeg - og ikke spiseforstyrrelsen - har kontroll over livet mitt igjen. 




Og en siste ting:

Det er først etter at jeg har blitt bedre at jeg begynner å få til ting - inkludert å ha det bra. Jeg trodde livet skulle starte i det jeg var ferdig utdannet eller tynn nok. ("Tynn nok" eksisterer visst ikke). Og det var jo en smule bakvendt. For det er først nå - med roligere sinn, litt sunn fornuft (litt, ja, jeg er ikke kurert fra forstyrrede tanker, men dette er et positivt innlegg - for once), mer hjernekapasitet - at jeg vet hva jeg vil. Og at jeg har nok tro på meg selv til å GO FOR IT.

(Frykten for å mislykkes har også sluppet taket! Bedre å prøve og feile enn å stirre i veggen og være redd for alt og ingenting).

Jeg sier ikke lenger nei til alt - jeg sier JA. Og det føles veldig bra!

Ha en kjempefin kveld :o)


Og PS:
Jeg hadde ALDRI trodd at "dette" var mulig (enda alle sa det var det trodde jeg de løy). But they didn't. For det er mulig.

36 kommentarer:

  1. Det er sååå inspirerende å lese bloggen din.Har selv datter med spiseforstyrrelse, og suger til meg ting som kan gi håp.Og så skriver du veldig godt og festlig...

    Mor

    SvarSlett
  2. Mor:

    Tusen takk, så snilt av deg å kommentere! Hvis det er til noen trøst ville jeg ikke kjent meg igjen - i det hele tatt - i dette innlegget for en stund siden. Det tar tid, men når en ting går bedre virker det som om "resten" også løsner, at en positiv endring gir mot og håp (kanskje det kan kalles mersmak?) til at man fortsetter i riktig retning.
    Mer mat ga mer stabilt humør, stabilt humør gjorde det lettere å være sosial, å være sammen med familie og gode venner bygget opp selvtilliten - og så ble alt litt lettere. Det henger liksom sammen :o)

    Ønsker deg og datteren din lykke til og alt godt! Tusen takk for kommentaren din, den betydde mye for meg :o)

    SvarSlett
  3. Jeg blir kjempeinspirert av bloggen din, jeg finner ikke helt ordene for å beskrive det. emn veldig glad du deler dette. tror du hjelper fler enn du aner :-)

    SvarSlett
  4. Du er så sinnsykt inspirerende, kristine. Det her var bare fantastisk herlig å lese! Du gir oss andre håp, virkelig :)

    SvarSlett
  5. Anonym:

    Tusen takk, så snill du er!! :o)


    Kristin:

    Tusen takk, Kristin. Håper det går fint med deg <3

    SvarSlett
  6. Dette var sååå godt å lese! Tenk hvor langt du har kommet, a!! Alt du skriver makes so much sense. Masse (smertelig ervervet) visdom i hver setning - hvem har sagt at man må studere for å lære? Du har tonnevis mere fornuft og lærdom i bagasjen enn en erneringsfysiologtittel ville gitt deg. Congrats!

    Jeg ser så evig opp til deg! Sunt sunt forbilde. Ser'æ til frokost imorra!! :)

    SvarSlett
  7. Therese Melina:

    Du er nå GOD! Tusen takk for fine ord :o) Og ses imorgen tidlig - indeed!!! <3<3<3

    SvarSlett
  8. Så godt å høre hvor langt du er kommet. Er stolt av deg :) Du er så vanvittig tøff! Kjenner meg så veldig igjen i den der: nei, nå går det faktisk bra. Virkelig bra. Sånn jevnt over, ikke den eksplosive braen.

    Det er så deilig når det er sånn, og det fortjener du! Det betyr jo ikke at det ikke vil være kjipe dager, men etterhvert som man får flere sånne gode dager, så ser man at de litt dårligere dagene ikke betyr verdens undergang, relapse osv...! Fortsett den gode jobben du gjør, både med deg selv og med din måte å gjøre godt for andre på gjennom din åpenhet og gode skriverier!

    (og jeg liker dine 3 punkter - jeg prøver å si det samme til meg selv også ;) Det er gode leveregler for alle, tror jeg!)

    SvarSlett
  9. JC:

    Er ikke det deilig? At "bra" føles stabilt og trygt - ikke noe som når som helst kan rives vekk fra deg og sende deg rett tilbake til håpløsheten? Jeg føler jeg våkner i et stabilt, godt humør, at jeg ikke trenger å "jobbe meg opp" som jeg måtte tidligere.

    Og fordi jeg er flinkere til å gi meg selv det jeg trenger - for ex en pause her og der - bidrar nok det til at jeg har det bedre også.

    Det du sier mtp relapse er så viktig. En dårlig dag er ikke verdens undergang - men faktisk normalt. Det er forsåvidt en annen ting jeg begynner å legge merke til - ikke ALT ved meg er sykt. Å være frisk er jo ikke den rake motsetningen av å være syk - ingen dans på roser uten kjipe dager/perioder.

    Tusen takk for gode ord :o) They mean a lot to me... Håper det står bra til med deg <3<3<3

    SvarSlett
  10. FANTASTISK å lese Kristine. Du har gått en lang vei,å bli frisk tar lang tid,og man lærer mye på veien. En dag så håper jeg å være der hvor jeg kan si meg fornøyd med livet jeg også. Men jeg vet jeg trenger tid på å komme dit,og tid må jeg gi det.

    Liker liker liker at du har det BRA! Thats the way to go baby!

    <3 <3 <3

    SvarSlett
  11. Laila:

    Jupp, det tar tid - man kan liksom ikke lære seg å tenke annerledes, reagere annerledes og kort sagt leve annerledes på et blunk. Eller med en magisk medisin. So I agree w you - det SKAL ta tid.

    Du har jo allerede tatt store skritt og selvfølgelig skal du bli fornøyd! For du er tøff. And you know it! Og det vil være verdt det.

    xxx <3<3<3

    SvarSlett
  12. Kjære søte, gode Kristine, nå ble jeg så glad at jeg begynte å gråte litt! Det er så deilig å se at du har det bra, for du FORTJENER det virkelig!
    Du er en fantastisk herlig person, og det er flott at du begynner å se det selv nå.
    Jeg er kjempeglad i deg!! Mange klemmer fra Linders

    SvarSlett
  13. Linda:

    Tusen takk, Linda. Og right back at you. <3<3<3 Savner deg :o)


    Fallen Angel:

    :D:D:D:D:D:D:D:D <3

    SvarSlett
  14. Dette er nok den beste inspirasjonen jeg noensinne har fått. Og jeg er SÅ glad på dine vegne - og stolt!

    Det er godt og betryggende å se at å LEVE livet sitt utenfor boblen ikke er så fantastisk skummelt som det virker som. I like that thought.

    Keep on feeling good, jeg heier på deg!

    STOR klem fra M

    SvarSlett
  15. For et fantastisk innlegg. For du er så ærlig, og jeg tror på det du skriver. Nettopp fordi du skriver alle sidene. Ting er bra, men at du fortsatt er sårbar og ikke 100% frisk. Det er så bra at du klarer å se det, og være obs på det.
    Jeg håper dagene dine fortsetter å være bra og bli enda bedre, og at nedturene blir enda sjeldnere. Jeg kjenner meg så igjen i panikken du beskriver, for der er jeg nå. Men nå får jeg håp <3 Tusen takk.

    SvarSlett
  16. Hei! Big smile - dette var bare utrolig godt å lese!! Utrolig oppløftende og oppmuntrende, for det var så herlig overbevisende - du har det FAKTISK endelig ordentlig bra; innenfra og ut og inn igjen, hvis du skjønner, altså hele deg. Og ingen forbehold, bare ekte bra!! Veldig veldig glad på dine vegne, for at du nå har kommet så langt at DU har kontrollen og ser fremover og gleder deg til resten av livet. Fantastisk!! Og inspirerende, fordi det betyr også for oss andre at: "kan du, kan jeg" :) Herlig Kristine, en milepæl du må holde fast på! Og veldig smart (men nå ER jo du smart også da:) å ta de forholdsreglene du nevner om ikke å "kjøre på" osv. Hatten av, dette har du jobbet for så dette fortjener du, ok? Nå kan du endelig være Kristine igjen. Du har mye godt i vente, jeg har det på følelsen; det er din tid nå :) Kan bare tenke meg at Bear, familien og vennene dine er så glad for å ha deg "back".

    Klemmer fra cybervenn *C* (som også har det ganske bra, egentlig:)

    SvarSlett
  17. M:

    Å, du er GOD, M! Tusen takk for fine ord, nå ble jeg så glad. Nei, det er ikke så skummelt som jeg hadde trodd - bare i begynnelsen. Det BLIR lettere og det blir BEDRE. Isolasjonen og frykten frister ikke i det hele tatt mer (og tro meg, det gjorde den LENGE). Man må kanskje over en kneik??
    Tusen takk, gode deg! Håper du har det fint <3


    Nexi:

    Tusen takk, Nexi!!!
    Nesten litt morsomt (not really) at jeg skrev det med panikkanfallene - for gjett hva som kom over meg midt på dagen i dag, ut av det blå? Intens angst og panikkanfall. Men for en gangs skyld klarte jeg å tenke at det ikke var en big deal, jeg lot det stå på, gå over. Uten å overanlaysere - OMG, hva har skjedd, er jeg tilbake DER, is this karma etc. Det går over og det er ikke farlig. Bare J***** ubehagelig.

    Håper du holder ut med dine også :o) Jeg TROR jeg leste at 30% av jenter i 20-årene får panikkanfall jevnlig (og det er mulig jeg husker feil). Men at det typisk roer seg med årene. Det er jo veldig vanlig blant våsj med SF også...

    Tusen, tusen takk for så god kommentar- blir så glad når jeg ser navnet ditt :o) <3<3

    SvarSlett
  18. C:

    Å, du er nå GOD, C. Tusen takk. Jeg blir så glad for at du er så glad på mine vegne når det går fremover (og jeg håper du har rett i at jeg har mye godt i vente - for det liker jeg å tenke på!!!), du er en fantastisk person :o)
    Og det vet jeg, selvom vi "bare" er cyberfriends- det skinner gjennom skjermen, klart og tydelig!

    Så glad for at du også har det bra!! Håper det også er innenfra-og-ut-og-inn-igjen, for nøyaktig sånn føles det. Trygt og ekte og stabilt. Jeg er liksom ikke redd for å miste det, if that makes sense? Håper du føler det sånn, du også :o)

    Og PS: Cyberfriends er forresten ikke bare-bare. I det hele tatt! Your comments+support=much appreciated <3<3<3

    SvarSlett
  19. Så glad på dine vegne! Stå på darling! <3

    SvarSlett
  20. Tina:

    Tusen takk, sweetie :o) Du er snill! Håper du har det fint, tenker på deg <3

    SvarSlett
  21. Åh! Så godt å kunne lese innlegget Kristine! Virkelig, dette gledet meg like mye som jeg håper det gleder deg også. Det er så godt at du kan kjenne oppriktig glede over livet og ikke gleden over å følge spiseforstyrrelsens atferd til en hver tid! I like! Håper det bare fortsetter og fortsetter oppover! :-)) <3 Stor klem! Du altså, du er virkelig en ren motivasjon!

    SvarSlett
  22. "Tusen, tusen takk for så god kommentar- blir så glad når jeg ser navnet ditt :o) <3<3 "

    :)
    really??
    så koselig <3

    SvarSlett
  23. Marthe:

    Tusen takk, Marthe. Du er snill :o) Det føles godt å være trygg og glad, ikke være redd for at det plutselig skal "forsvinne igjen". Som om baselinen er mer stabil og høyere enn før. Rolig og trygt :o) Håper det fortsetter opp og opp for deg også!!
    Takk for fine ord - og right back at you. Du inspirerer også meg ved å fighte som du gjør. <3<3<3

    Nexi:

    Really!!!

    SvarSlett
  24. Så hyggelig budskap i dette innlegget! wowsa, life is good! And still getting better. Kjempeglad på dine vegne, ta godt vare på de følelsene... vær fornøyd med den du er, den du har blitt. Vær takknemlig for livet som er nå! ;)

    men du... quote Kristine: " Minner meg på at jeg IKKE er helt frisk, men at jeg fortsatt har en svakhet" ... Hvis du har formening om at bare du blir frisk, så er du 100 % stabil og sterk osv osv.. så må jeg nesten ruske litt tak i deg og si: Man kan være FRISK men allikevel litt "svak" innimellom... For sånt er det å være menneske! Syk eller frisk..
    (vet jo at av og til handler det også om å være syk, dessverre.) Mitt poeng er: svakhet er naturlig og fullferdige sider av oss. Gjerne noe vi kan utfordre oss på, bli flinkere på osv osv, men tror det er viktig at vi også verdsetter og setter pris på disse sidene ved oss selv.

    Den dagen man også godtar sine negative sider (også kalt svakheter..), er dagen man respekterer og elsker seg selv!?

    Love yourself K! :) All the way.. og ha ei suuuper helg

    SvarSlett
  25. Dette var et ordentlig energiinnsprøytningsinnlegg, jeg sitter og smiler for meg selv nå :) Godt å lese - og jeg kjenner meg igjen. Selv om jeg "offisielt" har vært frisk en stund, er det først det siste året jeg virkelig har fått håp, fremtidstro og en slags forståelse av at man er verdt like mye uansett hva man presterer. Akkurat det funker selvsagt ikke å si til meg på eksamensdagen, og ting er ikke perfekt - men det er nettopp dét som er så bra! Når man kan tenke at livet som frisk heller ikke er noen dans på roser hele tida, at noen dager er triste og kjipe - men at det blir bedre, og man trenger virkelig ikke å ødelegge seg selv for å takle vonde følelser som kommer iblant. Jevnt over blir egentlig alt så mye bedre om man IKKE sulter seg, overspiser eller kaster opp. Om man ikke streber etter den perfekte kroppen (som man uansett aldri blir fornøyd med). Det er så klart mye vanskeligere i praksis, enn det kan se ut når man tenker tilbake ... Men det å hver dag velge bort spiseforstyrrelsen, det gjør i sum livet ufattelig mye bedre. Takk for at du minner om dette, i hvert innlegg, men særlig i dette!! :D

    Også ja, til slutt, kjenner meg veldig igjen i det med å tenke at livet skal starte når man er ferdig utdannet eller tynn nok. Det er lett å tenke sånn, jeg tenker for eksempel fortsatt at jeg nesten må bli en annen person (både fysisk og når det gjelder personlighet) før jeg kan ha kjæreste. Ikke for at jeg absolutt må ha det heller, men uansett. Ganske latterlig. Hva med å heller starte livet nå, leve i nuet (men også planlegge og se framover) og skaffe seg litt bedre selvfølelse?! :D

    Skrev mye rart og rotete nå, er visst litt sliten! Men jeg er litt nysgjerrig på disse fremtidsplanene dine ... Hva skal du? :D Stooor klem <3

    SvarSlett
  26. Nå ble jeg virkelig glad, du er så fæntæstisk floooott! You're my role model <3

    SvarSlett
  27. Dette var et herlig innlegg å lese! Du motiverer og inspirerer, og jeg er sikker på at du hjelper mange med disse ordene - ikke bare meg :o)

    SvarSlett
  28. C30:

    TUSEN takk, søte deg ☺ Indeed, life is good and it’s getting better. Og ja, jeg er fornøyd og evig takknemlig for at jeg kan sette pris på livet som jeg gjør nå.

    Jeg er HELT enig med deg i at frisk ikke innebærer 100% stabil, sterk etc. “Friske mennesker” glir jo heller ikke gjennom hverdagen uten å slite litt. Jeg mente egenltig bare at jeg ikke lenger vil definere meg som “syk”, men at jeg heller ikke vil si til meg selv at “nå er jeg frisk og kan legge alt bak meg”. For da har jeg en følelse av at jeg fort vil gå litt på trynet?? Men hvis jeg minner meg på at jeg har en svakhet, og er OBS på triggere, tar ekstra godt vare på meg selv i stressende perioder (det er da jeg har en tendens til å falle tilbake, og må aldri glemme det) så tror jeg det er bra for meg å ikke kategorisere meg som helt frisk- ihvertfall ikke enda.
    Men jeg er helt enig med deg: Svakhet er naturlig, svakhet er ikke farlig og svakhet er ikke det samme som “syk”. Og jeg sier amen til dette:
    “Den dagen man også godtar sine negative sider/svakheter, er dagen man respekterer og elsker seg selv!?” I like it, C30 ☺

    Tusen takk for smashing kommentar, as always!!! Håper du har hatt en super helg!! <3<3<3

    SvarSlett
  29. Martine:

    Så BRA!
    Håp og tro på “en bedre fremtid” (høres ut som en dårlig norsk visesang) har vært den viktigste motivasjonen for meg det siste året. Og på en måte har det blitt en slags ny start. Ikke bare fordi situasjonen min er annerledes, men fordi jeg for første gang på lenge føler meg trygg og rolig. Kontrasten til det INTENSE forjævlige (excuse me) jaget og stresset som herjet kropp+hodet, og aldri tok pause, er så enorm at alt føles annerledes. Det ga kanskje ikke mening. Men føler meg ihvertfall bedre.
    Og ja – eksamener ER stressende, men stresset roer seg når det er overstått, og er ikke det deilig?
    Synes du sa det så fint – at det er vanskeligere i praksis enn det ser ut når man tenker tilbake. For akkurat det synes jeg er vanskelig – å skrive om hvordan jeg ble bedre. Når jeg sammenligner meg for to år siden og meg i dag finnes det nesten ingen likheter i væremåte og tanker (nesten litt creepy) – men når jeg skal beskrive hvordan det egentlig ble bedre høres det liksom så “simpelt” ut. “Så måtte jeg bare bestemme meg for å tenke sånn istedenfor sånn – og så VIPS” (veldig på kanten, obviously)– men det fantes jo ikke et eneste VIPS, hele prosessen var jo vanskelig og rotete og fylt av angst. Svart på hvitt høres alt så teoretisk og “fint” ut, mens i real life var det alt annet. Ihvertfall i begynnelsen. Og ting tar jo så lang tid.
    Nå BARE babler jeg. Dette ble jo bare tull.

    Men DU, herregud, NEI du må ikke bli en annen person, ikke psykisk og ikke fysisk for å få en kjæreste!!! (Og jeg vet du vet det). Men den som får en så GOD, smart, omtenksom, snill, artikulert – og ikke minst STERK – jente som deg er HELDIG. Vær deg selv. Punktum. Bedre selvfølelse er roten til alt godt. LOL.

    Livet er en million ganger bedre uten spiseforstyrrelsen. Og det er trist at man ikke kan se det (eller tro på det) når man står/løper midt oppi :o(

    Tusen takk for kjempefin kommentar, Martine. <3<3<3

    PS: Fremtidsplaner ikke helt i boks enda :o) Så jeg ser det litt an :o)

    SvarSlett
  30. Tora:

    Du er god… Jeg blir flau. Men takk for at du er glad på mine vegne :o)


    Anneli:

    Tusen takk, Anneli!!! Nå ble jeg glad :o) :o) :o)

    SvarSlett
  31. ÅÅÅ du!!! Vet du hva som skjedde dagen etter at jeg skrev det forrige innlegget, eller?! Jeg kunne nesten ikke tro det selv. Men jeg fikk MENSEN!!! :-)))))

    Og aldri har jeg vel vært gladere over menssmerter og barnslig stolt når jeg kunne gå i butikken for første gang på to år og kjøpe tamponger. 30 år og gråt av lettelse over mensen, jadda. Haha

    Jeg trengte dette! Mest av alt for å bevise for meg selv at det er viktig og riktig for kroppen min å ha en høyere vekt enn hva min sf-hjerne vil at jeg skal veie. Så nå er jeg liksom bare...glad. Og det er som du sier, at en positiv ting ofte fører med seg andre positive ting. Jeg får lyst til å fortsette å spise, lyst til å få mensen neste måned også, lyst til å være en "normal" person som gjør "normale" ting. Som å være sosial, spise det jeg har lyst på, når jeg har lyst på det. Ikke en avmålt mengde på et tidspunkt jeg har bestemt for..flere år siden. ;-)

    Ville bare si det jeg! Ingenting er tydeligvis for privat å dele. ;-)
    (Ps. Jeg har spist avokado hver dag de siste månedene, så innbiller meg at sunt fett er veldig viktig jeg og.)
    Fortsatt god helg, søte du.
    Klem Sara

    SvarSlett
  32. Haha, skjønner godt hva du mener, ikke noe babling i den kommentaren! (Og dårlige visesanger må man jo bare elske ;-)). Men wow, for et svar! Du er god på å forklare, og når du er obs på hvor vanskelig og "gråsonete" bli-frisk-prosessen er, er jeg sikker på at du får det fram i boka :D

    Det med at bedre selvfølelse er roten til alt godt, det høres såå "tenk deg glad, lalala" ut, men samtidig ER det virkelig noe sant i det. Tror jeg. Det å bare tørre å være seg selv, og drite LITT i hvordan man oppfattes til enhver tid, liksom ... Og takk. Du er snill, du! Det føles på en måte overdrevent å tenke at jeg er dårligere enn alle andre, men samtidig litt ... feil å tenke at jeg faktisk er god nok. Noen ganger, hvertfall. Dét ble babling, det! Jaja :) Tror uansett sånt går seg til! :)

    Uansett: TUSEN TAKK for fint svar fra deg <3 <3 Håper du har det fint akkurat nå også :D Jeg har det fantastisk :) STOR klem!!

    SvarSlett
  33. Det er så fantastisk å høre!!!
    Jeg blir så glad og rørt inni meg, du fortjener å føle deg bra så utrolig mye, virkelig, og du har kjempet mye for å få det til!

    Håper virkelig dette stort sett fortsetter og at du virkelig klarer å nyte livet, for du er en så utrolig, fantastisk nydelig og herlig person !

    Utrolig glad i deg <3<3<3
    klemmer fra meg og Vampen

    SvarSlett
  34. Sara:

    SERIØST???? SARA!!! Nå ble jeg så glad at jeg fikk tårer i øynene!!! GRATULERER!!!!!! Kjenner meg igjen i den barnslige stoltheten! Jeg faket til og med en mild versjon av PMS i håp om at noen skulle spørre om jeg var biaatsjy fordi det var “that time of the month” så jeg kunne skrike: “JAAAAAAAA det er det!”.

    Herregud, jeg er så glad på dine vegne, Sara!!!! Takk for at du delte!!! (Og neida, ingenting er for personlig å dele på nettet. Bare spør meg!)
    Nå ble jeg også supermotivert av å lese det du skriver – “Nå vil jeg fortsette å spise, få mensen neste måned også, gjøre normale ting” etc etc etc. JA111 Det vil jeg også! And we will!!!!

    Jeg spiser også avokado og nøtter hver dag :o) Schmaybe it helps??? Let’s continue!!!

    HIPP HURRA for deg, SARA!!!!!!!!!!!! <3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

    SvarSlett
  35. Martine:

    :o) Bra jeg gjorde meg forstått! Og jeg håper jeg får det klart frem – gråsone i prosessen – nøyaktig det jeg mente. Takk!

    Jeg vet det, haha – men det er jo sant. Lav selvfølelse var en av mange grunner til at jeg ble syk. Og bedre selvfølelse har hjulpet meg å bli bedre. Ergo trekker jeg den helt genialt gjennomtenkte konklusjonen at bedre selvfølelse er roten til alt godt. Og motsatt. :o)
    Kjenner meg veldig igjen i det – at det er litt ekkelt å tenke at man er god nok. Men det er bare å godta det. For man er faktisk ikke den eneste i hele verden som ikke fortjener mat eller hvile eller whatever – det gir jo faktisk ikke mening. Så vi får bare godta at vi er bra nok – enda så feil det føles. (Fake it till you make it!) Hvis ikke blir vi stuck i sykdom og elendighet. Og det er det ikke verdt.

    Herlig at du har det fantastisk!!! Jeg har det også superbra :o) Takk takk takk! <3<3<3


    Irmelin:

    Tusen takk, kjære deg :o)

    Nei, det kom ikke akkurat gratis, men det var verdt det. Og jeg ser jo at jeg ikke er i mål – men så finnes det vel heller ikke et konkret mål – annet enn å få det bra og bli skikkelig trygg og stabil. Jeg har det bedre enn på mange, mange, mange år og jeg beveger meg fortsatt i “riktig retning”.

    Tusen takk for (altfor) pene ord. Det er du som er nydelig. Og håper du tror meg når jeg sier det er verdt det… For det er det, Vamp <3<3<3 Love you too <3<3<3

    SvarSlett