Søk i denne bloggen

onsdag 3. august 2011

Svisj og svusj med rød tusj

Skriver og skriver - endelig med litt mer flyt, litt mer "stemme" - og takk og lov - endelig med en form for struktur. Vi får se hvor lenge det varer. Ofte tror jeg at nå er jeg inne på noe, ja. Og så printer jeg ut og går berserk med den STORE RØDE TUSJEN min fordi det ikke gir mening likevel. (Og fordi dagene er litt ensformige for tiden og jeg - the dramaqueen - må skape min egen action).

Innimellom blir jeg barsnlig og usikker og tenker: Herregud, hvem tror du at du er, hvem skal liksom gidde å lese dette? "Når det tom er uinteressant å lese for deg, Kristine, da er det isje mye spennende for andre..." (Etter sånne tanker får den rød tusjen kjørt seg - men det trengs!!! Det må kortes ned - and it feels good whenever jeg faktisk ser selv hva som suger).

Og så er det jo ikke som om jeg prøver å utgi meg for å være noe jeg ikke er, jeg skriver bare om hvordan jeg opplevde å være syk, om hva som funket for meg, hva som motiverte meg til å kjempe meg tilbake til livet. Og om hva som ikke funket. (Lots and lots of that too). Har gjort mange feil gjentatte ganger før jeg klarte å lære. Men jeg har lært.
Og etter mye om og men klarer jeg å være blodig ærlig når jeg skriver. Og kanskje kan noen kjenne seg igjen eller hente inspirasjon - jeg håper virkelig det. 

Det beste er nesten å fortelle om alt spiseforstyrrelser IKKE er. Jeg synes at vi som sliter fortjener at flere skal vite at det IKKE handler om å få bikinikropp til sommeren... Og nettopp det er jeg faktisk ikke i tvil om at kommer klart frem i teksten. Og det er jeg glad for, for ingenting gjør meg mer fortvilet enn når spiseforstyrrelser - som i mine øyne handler om selvhat, fortvilelse og intens angst etc etc etc - blåses vekk som slankekurer eller overfladiskhet. Argh. Som om jeg ville kastet vekk ÅR av livet mitt, utallige muligheter, nærhet til de jeg er glad i - på en forbanna slankekur? 

Innimellom er alt bare rot og jeg mister oversikten over hva som skjedde når og hva som er relevant i hvilken sammenheng og hva som bare er fullstendig uinteressant. Og innimellom får jeg ikke til noe som helst. Og en sjelden gang gjør det for vondt å skrive - og jeg må la det ligge og gå ut i skogen eller møte noen levende mennesker og minne meg på at det er lenge siden jeg var "der".

Men akkurat nå er det givende, gøy (kanskje fordi jeg redigerer). Det er terapeutisk. Jeg ser meg selv på avstand, jeg ser en sammenheng, jeg aksepterer at ting "gikk som det gikk", og jeg håper dette kan bli en slags avslutning på at livet stort sett dreier seg om spiseforstyrrelser (og med det mener jeg ikke at jeg ser på meg selv som kurert, bare at det skal bli godt å la andre ting - livet i seg selv - ta større plass).


Alt i alt er det en eskremt givende prosess. Og jeg er utrolig takknemlig for muligheten jeg har fått.


Istedenfor å redigere dette noe usammenhengende innlegget skal jeg heller gå tilbake til å redigere de 93 sidene jeg har liggende i bakgrunnen her - som forhåpentligvis kan krympes til noe lite og meningsfylt fremfor blah-blah-blah-rundt-grøten-pjatt. Det er jo lov å håpe. 


Ønsker alle en god onsdag!

17 kommentarer:

  1. God onsdag til deg også, Kristine! Stå på videre, boka blir fantastisk, jeg har ingen tvil i mitt hjerte :) Bra du får frem hvordan anoreksien ikke er bare overfladisk crap, og at vi ikke alle er oppmerksomhetssyke drittunger. Det er få som sier det, men jeg tror mange tenker sånn, fordi tross alt; "Det er jo bare å spise". NOT! På tide noen får sannheten inn i huet deres :D

    SvarSlett
  2. DET var en annen tone, ja - yes, du har funnet tilbake til skrivegleden og flyten. Så bra!! Synes det du sier her er veldig konstruktivt, jeg. Og du må ikke tvile på at boken vil bli lest og til glede, nytte og hjelp for mange. Både oss som forstår så altfor godt.., og forhåpentligvis av de som tror det dreier seg om slanking og "det overfladiske". Når historien din kommer på trykk tror jeg mange får seg en kraftig vekker, rett og slett. Det blir sterk kost...Og nettopp fordi du er dønn ærlig så er det så bra, og så viktig!!

    So, keep on da typing... <3

    Cyberklem fra *C*

    SvarSlett
  3. å, som jeg gleder meg til dette blir ei bok! Skal sørge for å fange et eksemplar så fort det er mulig. Det er det i alle fall ingen tvil om.

    Gjett om jeg blir glad av å høre at du er i god flyt. Og fysøren, jeg blir helt sinnsykt glad av å høre at du skriver om at sf ikke handler om slanking!!!! Jeg blir så sinnsvakt fette forbanna (ok, beklager ordbruken). Men ja, blir det altså!

    Håper du har en digg sommer, kjære Kristine.
    Klem!

    SvarSlett
  4. Gleder meg til boken din kommer, tror den kommer til å si mye fornuftig og interessant. Du har et kjempetalent når det gjelder å formulere ting på en måte som gjør at folk "gets it", derfor er jeg sikker på at alt det harde arbeidet ditt kommer til å resultere i noe inspirerende, smertefullt, lærerikt, og helt sikkert bidra til at pårørende og andre som har med spiseforstyrrede å gjøre lettere kan ha empati og sette seg inn i hva det faktisk dreier seg om, for det er nok veldig vanskelig å forstå tankegangen og reaksjonsmønsteret... "det er jo bare å spise"... Det verste sitatet jeg vet om. Så sant (og her mener jeg kun de fysiske plagene man pådrar seg!), men samtidig en så stor løgn... Hadde det bare vært så enkelt...

    God onsdags-klem til deg, håper dagen din har vært fin.

    SvarSlett
  5. Jeg husker hvor makk og strev det var bare det å skrive en bachelor oppgaven (sf og idrett),skrive her,stryke der,legger til her,fjerne der. Makk. Og det var ikke en brøkdel av en bok en gang. Men sånn sett så er det bedre å skrive FOR mye og heller stryke etterhvert som man leser igjennom det,om det er nødvendig å ta det med eller ei. Når du har holdt på så lenge som du har gjort fram til nå så er det naturlig at du har perioder hvor du er lei,du blir jo på en måte stående oppi sykdommen hele tiden. Så da er det bare bra med pauser,få luftet hode litt. Men flott at du nå er i et "nå føles det morsomt å skrive" modus,for da ER det jo bare gøy. Jeg SKAL lese,om den så blir på 1000 sider. Nemlig.

    Keep it up Kristine :D

    <3

    SvarSlett
  6. Tror at boken blir bra uansett! Du er en fantastisk jente og jeg tror at de som leser boka vil forstå budskapet ditt. :) Du skriver bra i bloggen og tror du blir å skrive minst like bra i boken din.

    Luv ju:)

    SvarSlett
  7. NÅ var det lenge siden jeg har kommentert (og lest) bloggen din, men jeg kan love deg at a) Det skyldes kun at jeg også er litt av en dramaqueen - og nå om dagen også en forelsket en, og b) At det tapte er tatt igjen, og at jeg gleder meg fantastisk mye til å lese boka di!! :D Jeg blir inspirert og glad bare av et bittelite blogginnlegg fra deg, så det å kunne holde ei hel bok skrevet av Kristine Getz i hendene, det må bare være en herlig følelse!

    Kjempeklem sendes i din retning! <3

    SvarSlett
  8. Jeg gleder meg sånn til denne boken. <3
    God torsdag, Kristine!
    Klem

    SvarSlett
  9. Dere er så GODE, alle sammen!!! Akkurat nå står jeg litt fast og da var det helt fantastisk å snike seg inn på bloggen (jeg gir meg selv litt internettforbud, hvis ikke roter jeg meg vekk på nettet og "vips" har det gått en time eller to...). Nå er det tid for middag med Bear og siden en tur i parken - the EXCITEMENT!

    Tusen takk for motivasjon og GODE kommentarer - det betyr mye mer enn dere kan ane :o) God torsdag til dere alle sammen!!

    PS:

    Martine - Forelsket dramaqueen??? I like it!!

    SvarSlett
  10. Tror nok man blir ekstra kritisk til sine egne ord når man har så mye press på seg, når det er noe som skal ende opp i en bok og trykkes opp i x antall, og da er det ingen vei tilbake. Ord og setninger og avsnitt som i utgangspunktet er helt beskrivende og veldig gode, kan plutselig føles uoversiktelig. Jeg tror nok at du egentlig har full kontroll, selv om du kanskje ikke vet det selv. Dyktige dinosauen <3

    SvarSlett
  11. Fantastisk synes jeg! Tenk at du har gått på alt dette arbeidet, vet jo at du kanskje ikke hadde gjort det om det ikke ga deg noe tilbake, men allikevel det kan være tøft å skrive, og at alt kommer så konkret, det er utrolig tøft. Det er tøft arbeid du holder på med, men jeg vet du klarer det nettopp fordi du er TØFF <3 Har stor tro på deg veit du, og lykke til i dagene fremover <3

    SvarSlett
  12. Vet du hva? Jeg kjenner det kribler i magen over å tenke på boken din jeg kommer til å holde i hendene mine en tid inn i "framtiden". Bloggen din har vært noe av det som har inspirert meg mest til å holde ut i denne håpløse kampen. Du er slikt et fantastisk forbilde. Med selvironi, humor og en unik evne til å ordlegge deg. Jeg beundrer deg, virkelig. Du er slik et flott menneske, og jeg gleder meg virkelig til å lese boken din. Jeg er sikker på at den kommer til å hjelpe mennesker. Hundre prosent. Masse lykke ti videre, ikke vær FOR streng med deg selv <3

    SvarSlett
  13. Tora:

    Å, tusen takk, gode deg!! <3<3<3 Håper du har rett ;o)


    Marthe:

    Tusen, tusen takk - du er nydelig! <3<3<3


    Fragilefeather:

    Hjertelig takk - jeg ble nesten litt tom for ord, jeg. Det var utrolig pent sagt. <3<3<3 Tusen takk - dette betydde mye for meg. Og NEI, jeg skal ikke være for streng :o) Bare litt... :o)

    SvarSlett
  14. Du skriver ikke usammenhengende, jeg er så med på alt du skriver - hvis du skjønner? Når jeg leser det du har skrevet så nikker jeg og "mhm"-er. Selvfølgelig er det andre reaksjoner også.
    Gleder meg til boka di kommer ut. Den skal jeg absolutt lese!

    Lykke til videre med skrivingen!<3

    SvarSlett
  15. Tusen takk, søte deg!!! Du er god! Takk.

    SvarSlett