Søk i denne bloggen

søndag 2. oktober 2011

Litt om fremskritt

I dag morges laget jeg knekkebrød, og det slo meg at det nesten er ett år siden jeg fulgte oppskriften for aller første gang. Da var jeg utrolig stolt for at jeg klarte å spise uten å regne ut nøyaktig næringsinnhold, og fordi jeg bare ett år tidligere ikke ville vært i nærheten av engang å inhalere luften over "deigen" (det er vel ærlig talt ikke en deig - men ikke heller en røre, er det det, da? - but you get the point). Ikke fordi knekkebrød er så forbanna farlig, men fordi alt i mine øyne (og i min munn) var farlig.

Uansett, det har snart gått enda ett år (ihvertfall nesten) og nå er jeg stolt av helt andre grunner. For eksempel fordi jeg som regel ikke tenker så veldig mye over hva jeg spiser eller hvor mye jeg spiser når det er noe så sunt som knekkebrød :-o
Og fordi jeg - når jeg først MÅ tenke meg om - fokuserer på andre ting enn før. Jeg vet at jeg tilfører kroppen min noe den har veldig godt av - næring jeg ser for meg reise direkte til hjernen og ikke til for eksempel innsiden av lårene.

Poenget mitt?

Jeg tror det er viktig å innimellom se seg litt over skulderen, innse at man gjør fremskritt. Jeg synes ihvertfall det er lett å føle meg "stuck" fordi det fra dag til dag føles som om det går så uendelig sakte fremover. Og derfor hjelper det å minne meg på hvor jeg var for bare ett halvt år siden, eller ett år siden, eller enda lenger tilbake i tid - for da ser jeg ENORME (og mindre enorme) kontraster. Og jeg blir motivert til å fortsette.
(Når andre påpeker fremskrittene mine - også de som ikke er relatert til mat - er det OGSÅ veldig motiverende! Husker godt at en venninne sa til meg at hun plutselig kjente igjen latteren min - som i den gamle latteren min. Og at noen engang sa: "Se på deg i dag, da, Kristine - du er på café! Og for bare et halvt år siden svarte du ikke en gang på telefonen hvis den skulle finne på å ringe").

Alle små steg man tar i riktig retning - for eksempel at man takker ja til en klem/til en gulrotmuffins/til en frikveld heller enn å alltid si "nei takk" - bidrar til at man kommer seg videre.

Det som der og da føles som ubetydelige, miniatyriske babysteps legges sammen til store og viktige fremskritt!


Se oppskriften her.


PS:
Jeg gleder meg til å blogge litt oftere om litt mer interessante ting i løpet av høsten - men det viser seg at jeg, som trodde jeg var en fantastisk multitasker ikke klarer å fokusere på så mye annet enn bok når jeg først setter i gang.
Og timene jeg har fri prøver jeg å tilbringe med annen jobb, alt "som skjer", med Bear, med venner, på tur i skogen, med vaskebøtta og - LOL - foran TVen. (Oki, jeg klarer ikke dy meg. Du se en serie med bl.a. Claire Danes som heter HOMELAND. Ok?) 

Herregud.
GOD SØNDAG fra meg!

20 kommentarer:

  1. Hey, det her var jo kjempeinteressant, Kristine! Kjenner meg virkelig igjen i dette, og jeg er blitt ti tusen ganger flinkere til å se alle fremskrittene jeg har gjort, og faktisk fortsatt gjør :D Som på fredagen, da jeg reiste til Sverige med moren min på et hotell vi har vært før da jeg var syk men på vei mot frisk(ere). Den gang spiste jeg 1/4 av middagsporsjonen (om ikke mindre), og frokosten dagen etter var vel... et eple? Denne gangen ble det en ordnetlig middag (med tom tallerken til slutt, tjohei!) og god frokost dagen etter! For andre virker det kanskje lite, for meg er det enormt :D

    SvarSlett
  2. Kristin:

    Så fantastisk!!! Well done!!!
    Det er så deilig når man også kan feire og være stolt av fremskrittene sine - og nå ble jeg utrolig glad på dine vegne! Håper du koste deg i Sverige - I bet you did!

    Ferier er egetnlig et ekstremt godt eksempel for meg også - de har gått fra å være skumle (uten rutiner, med fremmed mat, "tvungen fri" etc) til å bli noe jeg gleder meg til og nyyyter! As it should be!

    Tusen takk for at du delte! HURRA for deg :o)

    SvarSlett
  3. Herlig! Jeg er så utrolig stolt av jobben du hele tiden gjør for å få mer tilbake deg selv <3 Jeg husker at jeg regnet ut en gang alle ingrediensene når jeg skulle bake knekkebrød, jeg holdt på i flere timer bare få bekreftet at det var safe.. men, det er mye bedre å spise dem uten å tenke på noe annet enn at kroppen treninger det og det har jeg tenkt i det siste, i kanskje 1 år når jeg har spist disse! Det er generelt godt å lese om fremskrittene dine <3 det er motiverende på høyt plan!

    SvarSlett
  4. Amen sista. Å se på framskrittene er viktigere enn å påpeke og pirke på hver feil man gjør. Ikke rart det blir drepende deprimerend når man hele tiden holder fast på at "keg klarer ikke"
    Knallbra jobba Kristine, ser fram til mer blogging fra deg <3

    SvarSlett
  5. Får nesten tårer i øya.. er så stolt over deg. Du er et fantastisk forbilde, takk ♥

    SvarSlett
  6. Tusen takk for at du deler fremskrittene dine, det betyr så mye! Kjempemotiverende :-)

    SvarSlett
  7. Marthe:

    Tusen takk! Sånn holdt jeg også på før i tiden, og enig med deg - mye bedre å bruke tiden på noe annet! Jeg har også spist de omtrent i ett år :o) Og de er utrolig gode og utrolig sunne!

    Tusen takk, Marthe!! Stolt av deg også - veldig!


    Laipai:

    Jupp, agree. Lurer på hvor mye tid jeg har kastet vekk på å pirke borti feil?
    :o)


    Pantora:

    Og du er supergod! Tusen takk for all motivasjon!


    Therese Melina:

    Tusen, tusen takk, søte deg!

    SvarSlett
  8. Enig! Det er godt å se seg litt tilbake, slik at men merker at man har gjort fremskritt :) Jeg har også kommet meg langt i løpet av det siste året

    SvarSlett
  9. Og endelig kan jeg kommentere igjen! Av en eller annen grunn har jeg ikke kunnet kommentere på noen av bloggene jeg leser :P

    SvarSlett
  10. Fallen Angel:

    Jeg er glad du er back i kommentar-bizznizz :o) For jeg er så glad for å høre at du har kommet langt ila det siste året! Keep going :o)

    <3<3<3

    SvarSlett
  11. Ååh. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Du er et FANTASTISK forbilde. Jeg tror ikke det går ann å bli frisk kun ved å lese en blogg, men din blogg har hjulpet meg myee! Og jeg er helt enig i alt du skriver. Å se tilbake er for meg ekstremt vondt (jeg vet ikke om du synes det?), men samtidig godt, med tanke på å se at jeg faktisk har gjort enorme framskritt det siste året!

    Stå på, Kristine! GLEDER meg som en liten unge til boken din, og til hvert eneste blogginnlegg, for å være ærlig, he he he <3

    SvarSlett
  12. Takk for et fint innlegg! Kjenner meg veldig godt igjen! Er ikke lenge siden jeg stressa skikkelig med å bruke majones på pålegget! Starta først med lett-majones (én smaaaal stripe), men jammen har jeg klart å bytte til ekte majones (og har i tillegg flere striper på!) Rart hvordan "frykten" blir mindre etter hvert. Og det er så utrolig godt å se tilbake på - for det viser jo hvilken fremgang man har :-) ha en fin kveld! :D Hilsen Madeleine

    SvarSlett
  13. Jeg er så glad for at du kommer deg fremover! Fremskritt! Jeg er blitt glad i deg skjønner du, og da blir man litt engasjert over din fremgang:D Hurra!

    Knekkebrødene dine ser gode ut, selv om jeg ikke kan spise de.

    Dine innlegg er ikke mange men det er veldig kos når du først finner ut at du skal blogge litt. Hvor mye igjen har du av boken din? :)

    Breaking Bad er en fet tv-serie, og Chuck. Se på Chuck. Du kommer garantert til å le! Hihi! Sånn tv-serie tips altså!

    Klemmer! :D

    SvarSlett
  14. Destroyedflower:

    Nå ble jeg litt rørt her jeg sitter for meg selv. Tusen, tusen takk… <3

    Jeg synes også det er vondt å se tilbake – jeg kjenner meg ikke igjen i den personen jeg var eller i de tankene jeg hadde på den tiden. Men nettopp derfor er jeg også ekstremt takknemlig for at det verste ligger bak meg. Og selvom jeg ikke ser på meg selv som “100% frisk” – så vet jeg at det er mulig å bli det, og jeg vet jeg er på vei til å bli det.
    Supert at du har kommet så langt – jeg håper du er stolt av deg selv! I am!


    Madeleine:

    Exactly!!! Well done :o) :o) :o) Også et godt eksempel på at man må begynne i “det små” – at det er en trinnvis prosess.

    Tusen takk for så fin og inspirerende kommentar, Madeleine :o)


    En rosa fugl:

    Du er nå søt! Tusen takk! Så god du er som gleder deg på mine vegne – it means a lot to me.
    ENIG! Breaking Bad er en av mine favoritter… Bare en episode igjen av denne sesongen, tror jeg… Booo! Men nå må jeg jo checke ut Chuck – thanks!!
    <3<3<3

    SvarSlett
  15. Kjære, kjære Kristine! Du gjør meg glad, vet du det? Det er så flott at du ser fremskrittene - og ja, du har vært, og er, råflink!! Jeg er SÅ stolt av deg. Jeg gleder meg til å lese resten av bloggen din nå, for i det siste har det skjedd så mye her (+ at internettselskapet trodde vi hadde avbestilt både TV og internett (kriiise!!), at jeg ikke har fått lest noe i bloggen din på leeeeeenge :/ Har virkelig savna den. Når jeg tar melk i kaffen tenker jeg på den "sebrakaffen" (eller noe sånt) du skrev om en gang.

    Jeg føler litt for å gi litt ære til deg og bloggen din, for min egen framgang: Jeg har vært/er veldig trist for at det ikke gikk helt som jeg hadde håpet med en gutt jeg hadde noe ganske fint på gang med (har aldri blitt såret på den måten før), men har ikke brukt mat verken på den ene eller den andre måten. Du er alltid så flink til å påpeke det at bare å prate med andre, ta imot en klem man trenger osv. er viktig. Det er nettopp det jeg har gjort. For et halvt år siden hadde jeg vært for stolt, for flau og for trist til å si noe til mine nærmeste venner. Jeg ville kanskje heller spist enorme mengder og kastet opp. Eller bare spist og spist og spist. Eller trent og trent og trent. Nå har jeg nesten grått åpenlyst. Og *hulket* mot venninneskulder (!). Satt muntlige ord på følelser og delt dem (ikke bare skrevet dem i en trist dagbok). Dét er jeg faktisk stolt av. Og du har noe av fortjenesten. Så takk!!!

    Ok, poenget mitt er
    a) IKKE å skrive om meg selv, men
    b) Å rose deg opp i skyene, for du er fantastisk!! Tror ikke du vet hvor herlig bloggen din er, eller hvor glad de små hverdagsbetraktningene dine gjør meg. Det du skriver fester seg. Så dukker det opp i akkurat rette øyeblikk. Altså: Du er god. Jeg gleder meg til å ta igjen tapt blogglesing. Nå smiler jeg, mens jeg drikker kaffe med melk i og tenker at knekkebrødene dine ser sykt gode ut. Så snart jeg har tid vil jeg også bake.

    Stor klem fra din aller største fan <3

    SvarSlett
  16. Bare et lite "Hei!" fra meg <3
    Cyberklem fra *C*

    SvarSlett
  17. Martine:

    Tusen takk, nydelige Martine, nå ble jeg både rørt og glad over hvor utrolig sterk du er!

    Så FANTASTISK bra at du har klart deg gjennom en emosjonell tid uten å ty til mat (det er en enorm utfordring og en ubeskrivelig stor seier!). Og så deilig at du klarer å ta i mot trøst og støtte fra andre mennesker akkurat når du trenger den aller mest!!! Det er dobbel opp (trippel, frippel, spirrevippel) seier!!! Og sikkert kjempedeilig for de rundt deg også :o) (Ikke det aller viktigste, men likevel en bonus!)

    Du er imponerende STERK, Martine! Hipp hurra for deg!

    Beklager at det ikke er så mye å oppdatere seg på. Men nå ga du meg lyst til å blogge igjen, så kanskje jeg skal skvise ut litt action fra den utrolig spennende hverdagen min litt oftere :o) TUSEN takk for fantastisk kommentar! YOU ROCK!!!

    Håper du klarer å være kjempestolt av deg selv - til tross for at du sikkert har det vondt akkurat nå også. Fortsett med snakking, hulking og klemming. Her får du en ENORM klem fra meg også <3<3<3


    C:

    Du er så god!!! Stor klem tilbake, C <3<3<3 Håper du har det bra!

    SvarSlett
  18. jeg er saa utrolig glad paa dine vegne, kjaere, det varmer hjertet mitt inderlig. De knekkebroedene savner jeg intenst!

    haaper brevet har kommet frem eller kommer frem snart <3

    veldig glad i deg <3

    SvarSlett
  19. Vamp:

    Tusen takk, søte deg! Jeg gleder meg til brev!!

    Og JA, skjønner du savner knekkebrødene dine :o)

    SvarSlett
  20. Vamp:

    <3<3<3<3<3 Veldig glad i deg også

    SvarSlett