Søk i denne bloggen

torsdag 17. november 2011

Real - og litt surreal - deal

Etter en krisemaksimeringsdag av patetiske dimensjoner har jeg roet meg. Og jeg skriver. Og det er midt på svarte natta. Og jeg drikker kakao. Og jeg elsker det.
Dette er min patetiske idea of a great time. Seriously. 



Og se hva jeg fikk på mail tidligere i dag - en link til Norli Bokhandel.


Jeg er kanskje barnslig, men det var litt stas! Og plutselig ble alt litt "real", litt mer realistisk.

Det ble enda mer "real" da jeg nylig fikk se over tyve forslag til bokomslag - herregud - det blir umulig å velge. Umulig. Men gøy.
 

Jeg elsker å jobbe om natten. Selvom det går utover søvnen - opp til fast tid klokken 06:55. Men skitt au, jeg er lys våken. Bare litt til. Og så skal jeg legge meg. Eller kanskje ikke det er noen vits. Anyways - der fikk jeg utløp for litt opplagret babling.

God natt! God torsdag! Og god helg! 

onsdag 16. november 2011

Stressless

Etter altfor lite søvn og altfor mye stress de siste dagene -

her baller det på seg av praktisk uforutsett skjiiit, panikkanfallene går i ett, jeg skulle egentlig skrevet, å legge opp en nogenlunde fornuftig rute med hotell/fly når man skal innom mange stater på ikke veldig mange flere dager, og når planene i tillegg kontinuerlig forandrer seg = et helvetes puslespill  

- jooo, etter alt dette stresset så jeg rett og slett ut som... jeg vet ikke. Grå. Beige. En veldig sliten skapning, I guess.


Håret mitt er tørt og flisete, huden sliten og nuppete. Så jeg gjorde noe jeg veldig sjelden gjør - jeg tok en time-out med hårkur og ansiktsmaske - og følte meg sååå fresh!

Og så - for å toppe det hele tok jeg meg en tur ut - første møte med frisk luft siden jeg kom hjem. Herlig, herlig, herlig, tenkte jeg. Nå er jeg så flink som tar vare på meg selv, tenkte jeg. Nå føler jeg meg bedre, tenkte jeg.  

Helt til jeg møtte naboen min... Som spurte:


"Everything okay, Kristine? You don't look so good...".

Jeg elsker naboene mine. (Faktisk gjør jeg det, altså).


Noen ganger skulle jeg gjerne satt verden på pause - rast rundt og gjort alt jeg skal gjøre - og så trykket play igjen.
Etter først å ha trukket pusten.

Jeg vet jo hva som skal til - ikke la alt falle ned i hodet på en gang, ikke blåse opp alt (verdensmester i å skape problemer = meg), takle en og en ting, ikke få angst av uforutsette problemer eller forandring i planene. Etc. Etc. Etc.

Problemet er vel egentlig at jeg ikke får gjort det jeg egentlig skulle gjøre, det jeg vil gjøre: Skrive. Og selvom boken er utsatt til litt utpå nyåret vet jeg at jeg ikke får tid til noe arbeid før midten av desember. Noe som minner meg på at det faktisk snart er jul. Og at det fantastiske plasttreet mitt ble ødelagt da vi hadde lekkasje. Og at jeg ikke kan kjøpe julepresanger i USA fordi vi bare reiser med håndbagasje. Og at jeg egentlig ikke har peiling på når - eller hva - jeg kan få fikset hjemme i Dublin før vi reiser til Oslo for å "tjuvfeire" litt før selve julaften (som skal tilbringes her)...

Godt jobba, Kristine. Det er så mye annet som skjer om dagen at jeg har glemt julen... Ordner seg. Ingen julekort. Og bare gavekort. Eller no sånt.

Mitt største mål i livet (kanskje ikke i livet, men ihvertfall akkurat nå) er å lære meg å takle stress. Det ville vært smæsjing for livskvaliteten.

søndag 13. november 2011

Look at that cat

Tuen hjem tok hele 37 timer på grunn av en idiotisk forsinkelse - som, når du mellomlander to steder, baller noe voldsomt på seg... Og ender opp med å bli fire timer her, syv timer der... etc og etc og etc. Som om timer vokser på træt, liksom...

Egentlig har jeg bitchet nok om det som det er - og det må ikke overskygge en ellers fabelaktig tur.

Før jeg sover - jeg fikk ikke sove på flyet - og pakker ut jeg vise et bilde...

... for se hvem som smatt inn på kjøkkenet da jeg åpnet døra til hagen, da:


"Her bor jeg", sa Moira. Og "where the **** is my food?"
Naboene har matet henne. Men ser ut som om hun har savnet meg likevel. Eller kanskje kjøper jeg bedre kattemat... Doesn't matter. 

Etter et relativt negativt innlegg om Wilmington kan jeg fort fortelle at Washington DC var fantastisk!!!

Vi bodde ved Georgetown University - nydelig campus, utrolig koselig område.


Fikk ikke tid til særlig sightseeing, men skal uten tvil reise tilbake - må være et perfekt sted å ha ferie!

Fikk ikke tatt detaljert nok bilde av et hus jeg forelsket meg litt i - men du får et sånn halvveis inntrykk - hvis man pynter flott til Halloween (både på taket og i hagen står det masse fugleskremsler), tipper jeg juledekorasjonene er smæsjing:

 
Nå blir det fem intense dager med "catch-up" på alt jeg har latt ligge, før vi reiser til Boston lørdag morgen. Da for 22 dager. Og 22 dager med håndbagasje skal gå fint, I think, etter generalprøven.
Jeg har lært to ting: pakk mye sokker. Ikke pakk stor hettegenser.

Herergud, nå bare utsetter jeg alt jeg skal gjøre. Snakket bare tull, veltet kofferten min, bagen min, snakket til en mann som ikke var Bear likevel etc etc etc på Heathrow. Fun fun fun.

Herregud, ingenting gir mening.

Men. 
Utrolig deilig å være hjemme. Gleder meg til å vaske klær, lage min egen kaffe... Og mat. Restaurant og room-service er luksus og fantastisk - men akkurat nå har jeg mest lyst til å smekke sammen noe heeelt selv...
 
PS:
Da vi fløy fra DC til Philadelphia satt jeg foran Gordon Ramsay på et bittelite mini-fly - og han, som på TV virker en smule biatsjy var søren meg tålmodigheten selv. På flyplassen ble han overfalt av folk som ville ha autografer, og rett før vi landet spurte flyvertinnen om han kunne bli igjen så piloten kunne få et bilde. Sporty å si OK til det, synes jeg!


OK. Nå skal jeg holde kjeft.

Fortsatt god søndag, eventuelt HAPPY MONDAY!
 

fredag 11. november 2011

Me+Bear in Delaware

Hewwo! 
Her fikk jeg endelig lastet opp innlegget jeg skrev fra Delaware! Litt forvirrende kanskje, skrevet for flere dager siden, men jeg poster likevel, jeg :o) 
Liker Washington DC omtrent tusen millioner ganger bedre - til tross for en bizzy schedule har Bear og jeg kost oss mer her enn i Wilmington. Og fordi jeg nettopp fikk laundry levert på døra med RENE SOKKER er jeg relativt happy. Mer om DC soon, her er det ufattelig interessante (og positive) innlegget om Delaware (et høøøl). 


Greetings from Wilmington, Delaware. AKA... nowhere...

Byens motto: "A place to be somebody".

  
Men tro meg - det er ikke vanskelig å skille seg ut som "somebody" i denne øde byen - dette er det merkeligste, merkeligste, merkeligste stedet jeg noensinne har vært. Det er ikke en liten by - likevel virker det nesten som om den er forlatt. Nesten ingen mennesker, nesten ingen trafikk. Veldig ulikt alt annet jeg har sett av USA (ikke at det er så jæskla mye). Ikke engang Starbucks her, lizzom.

But still, Bear og jeg gjør max ut av det. Har prøvd å få Bear klippet, men ettersom alle salonger spesialiserer seg på "braiding and weave" - og fordi han tross alt ikke er så keen på det - endte vi til slutt opp med å kjøpe barbermaskin. He looks smashing. And it's all thanks to me.

Stort pluss er at vi har Dr Pepper. Og at vi kan se filmer som fortsatt går på amerikansk kino på TVen på hotellrommet.

Og, ikke minst, i går fant vi noen glade farger i alt det grå i form av en fantastisk sushi-restaurant - som seriøst gjør opp for alt annet:

  
Føler at dette ble litt sånn b-o-r-i-n-g postkort-aktig. Too much info om kjedelige saker. Men seriøst - dette er et kjeeedeeeliiig sted. Og jeg har i det minste ikke sunket så lavt at jeg har skrevet om været. Og det er da noe. 

Imorgen reiser vi videre til Washington DC - og det skal bli bra med litt mer action! (Jeg fikk rett!!!)

Ha en fortsatt fin uke!
 
Og så tilbake i nåtid: 
På lørdag reiser vi hjem til Dublin via Philadelphia. Før vi farer av sted igjen om bare seks dager. Da for TRE UKER. Som nevnt tidligere... med kun håndbagasje... Uæh... 

fredag 4. november 2011

The States awaits

Tusen, tusen, tusen takk for all hjelp mtp portrett.

Jeg vegret meg litt for å legge ut bildene - ikke fordi de ikke er fine - men fordi jeg ikke kan fordra den slags eksponering. Måtte gjennom noen panikkanfall før jeg postet... Men det gikk jo fint!

Da jeg startet å blogge hadde jeg aldri trodd jeg skulle ha mot til å legge ut bilder av meg selv i det hele tatt - og nå klistrer jeg trynet mitt både her og der.

Det kan kanskje kalles fremskritt?
Ikke fremskritt fordi jeg har som mål å presse meg frem på PC-skjermen din - smilende, "dansende"/vuggende, med armene rundt meg selv, whatever - men fordi jeg har som mål å gjøre ting jeg er redd for helt til jeg ikke er så redd lenger.

I think this is the winner:


Vi - vi = Bear + myself - planlegger tre turer til USA de nærmeste ukene/månedene. Det er jobbrelatert - ergo mest flyplasser og hotell - men forhåpentligvis blir det også tid til å se litt spennende (og annerledes) steder.
Mange av de stor-store byene, og noen litt mindre. Noen steder jeg aldri har hørt om. Så lenge jeg får diet Dr Pepper er jeg jæskla fornøyd.

Fra Philadelphia i januar... Yummy!

Gleder meg også til god mat (Dr Pepper er mest stas fordi jeg ikke får det i Dublin). Gleder meg til å spise på restaurant og kose meg med Bear!

Men nok om mat og drikke - det blir USA på kryss og tvers - med lite tid per sted.

I første omgang blir det fire store byer på bare en kort uke. Mens NESTE runde - i slutten av november - blir på hele 22 dager - med bare håndbagasje. Minimum 44 sokker? (Eller muligens vaske underveis. Så smart).


In other exciting news:

Jeg har vært tyggisfri i 13 dager. Falt av lasset for noen uker siden - jeg fant en pakke i bilen og bare måtte ha en - og så måtte jeg bare kjøpe et par pakker til osv. Trodde virkelig jeg skulle klare å være moderat, but no. Jeg trosser magesmerter og ballongmage - det er jo nesten patetisk.
Dagen før jeg innså at nok var nok (forrige lørdag) tvang jeg meg til å tygge restene fra Tax-Free-bonanzan jeg hadde på vei hjem fra Oslo. Og jeg trodde virkelig det - vi snakker så store mengder at jeg blir flau/skremt - skulle stanse meg fra å savne mer (du vet, sånn noen blir tvunget til å røyke en tyvepakning etter å ha blitt ferska som tenåring - så man skal bli så kvalm og syk at man aldri tør å prøve igjen? Eller det skjer kanskje bare på film?).
Uansett. Funker ikke med extra.

Sett meg i en bil og jeg må ha tyggis.
Sett meg foran en PC og jeg må ha tyggis.
Sett meg to meter fra et annet menneske og jeg må ha tyggis.
Sett meg foran en tallerken med mat - og når jeg har spist opp... så må jeg ha tyggis.

Jeg må - med andre ord - ha tyggis.

Men nå jeg bare slutte. Nå er det stopp. For alltid. Punktum. Jeg vet jeg skal klare det.


Fra Halloween i fjor. I år hoppet jeg over... Fy! 

Bear og jeg har forelsket oss i en katt - vi kaller henne Moira. Og fordi hun ikke har halsbånd og henger i hagen vår hele dagen, banker på kjøkkenvinduet med poten sin og skriker etter mat/oppmerksomhet - så har jeg begynt å kjøpe kattemat.
Jeg er faktisk ganske stolt når jeg handler - "alle tror sikkert jeg har katt", tenker jeg. (Og jada, jeg vet at det ikke er tilfelle. Og jada, jeg vet at jeg er patetisk. Men jeg ønsker meg ekstremt et loddent dyr - og selvom Bear og jeg er enige om at 2012 er året - så er Moira litt min. Litt).

Moira. Ikke spør hvorfor det var det første navnet som falt ned i hodet mitt.
 
Vi er så forelsket, Bear og jeg - i Moira, at vi klapper i hendene og roper "Moira er her, Moira er her" hver gang hun dukker opp - en gang ble vi så euforiske at vi skremte henne vekk.
 
Søt??

Ser for meg at ukene frem til slutten av januar vil gå i ett.
Savner allerede rutinene mine...... Neida, jeg gjør faktisk ikke det - jeg gleder meg aller mest. Og er ekstremt mye flinkere til å takle ferie (selvom dette ikke blir ferie så vil det jo være dager uten fast struktur). Deilig å glede seg til ting som er spennende og hyggelig igjen.

Dette blir en adventure! En fantastisk mulighet til å se MYE av USA.

Skulle jeg komme over noe som er mer spennende enn det jeg har delt nå - og det skal jo godt gjøres, med mindre jeg møter en katt, klarer å stå i mot en tyggispakke eller faktisk drikker en Dr Pepper - så skal jeg slenge det opp her :o)
 Og hvis jeg har på meg de samme klærne på alle bildene - om det blir noen bilder - så vet du hvorfor. Men de skal være rene, altså. Når jeg tenker meg om får man jo ganske mye i en trillekoffert - så lenge man unngår masse sko. Og jakker. Og toalettsaker.


Herregud. Jeg har tusen ting å gjøre. Og jeg må pakke - bare utsetter, bare skravler. Sssh...

Og jeg må be nabobarna holde et øye med Moira mens vi er borte.


Ha en kjempefin helg! Og en kjempefin uke!
Og takk igjen for alle fine tilbakemeldinger - de betyr mer for meg enn dere kan ane!!! REALLY.


PS:
Endelig en fordel med lite/dårlig søvn - no jet lag for me! Never a problem!