Søk i denne bloggen

onsdag 16. november 2011

Stressless

Etter altfor lite søvn og altfor mye stress de siste dagene -

her baller det på seg av praktisk uforutsett skjiiit, panikkanfallene går i ett, jeg skulle egentlig skrevet, å legge opp en nogenlunde fornuftig rute med hotell/fly når man skal innom mange stater på ikke veldig mange flere dager, og når planene i tillegg kontinuerlig forandrer seg = et helvetes puslespill  

- jooo, etter alt dette stresset så jeg rett og slett ut som... jeg vet ikke. Grå. Beige. En veldig sliten skapning, I guess.


Håret mitt er tørt og flisete, huden sliten og nuppete. Så jeg gjorde noe jeg veldig sjelden gjør - jeg tok en time-out med hårkur og ansiktsmaske - og følte meg sååå fresh!

Og så - for å toppe det hele tok jeg meg en tur ut - første møte med frisk luft siden jeg kom hjem. Herlig, herlig, herlig, tenkte jeg. Nå er jeg så flink som tar vare på meg selv, tenkte jeg. Nå føler jeg meg bedre, tenkte jeg.  

Helt til jeg møtte naboen min... Som spurte:


"Everything okay, Kristine? You don't look so good...".

Jeg elsker naboene mine. (Faktisk gjør jeg det, altså).


Noen ganger skulle jeg gjerne satt verden på pause - rast rundt og gjort alt jeg skal gjøre - og så trykket play igjen.
Etter først å ha trukket pusten.

Jeg vet jo hva som skal til - ikke la alt falle ned i hodet på en gang, ikke blåse opp alt (verdensmester i å skape problemer = meg), takle en og en ting, ikke få angst av uforutsette problemer eller forandring i planene. Etc. Etc. Etc.

Problemet er vel egentlig at jeg ikke får gjort det jeg egentlig skulle gjøre, det jeg vil gjøre: Skrive. Og selvom boken er utsatt til litt utpå nyåret vet jeg at jeg ikke får tid til noe arbeid før midten av desember. Noe som minner meg på at det faktisk snart er jul. Og at det fantastiske plasttreet mitt ble ødelagt da vi hadde lekkasje. Og at jeg ikke kan kjøpe julepresanger i USA fordi vi bare reiser med håndbagasje. Og at jeg egentlig ikke har peiling på når - eller hva - jeg kan få fikset hjemme i Dublin før vi reiser til Oslo for å "tjuvfeire" litt før selve julaften (som skal tilbringes her)...

Godt jobba, Kristine. Det er så mye annet som skjer om dagen at jeg har glemt julen... Ordner seg. Ingen julekort. Og bare gavekort. Eller no sånt.

Mitt største mål i livet (kanskje ikke i livet, men ihvertfall akkurat nå) er å lære meg å takle stress. Det ville vært smæsjing for livskvaliteten.

6 kommentarer:

  1. Hvis du finner en suksessoppskrift på å takle stress, må du gjerne dele den!!! :)

    Hadde min lykkeligste stund på lenge da jeg måtte hente mamma på gardermoen - halvannen time HELT ALENE i bilen, uten mulighet til å lese pensum eller gjøre noe annet nyttig, bare høre på musikk og kose meg!! Kanskje det er det du må gjøre (ikke kjøre til Gardermoen da, men påta deg å hente noen et sted langt unna) :)

    Ønsker deg en fortsatt god uke, med forhåpentligvis noen gode pustepauser innimellom!

    SvarSlett
  2. Du er nok ikke alene om å ikke takle stress...og det er lett å lage enda større stressmomenter når man stresser sånn..rart det der assa..Men jeg tror nok du får alt i boks jeg ;)

    <3

    SvarSlett
  3. DU bestemmer hvor lang tid boka tar, ikke forlaget. Hvis du må bruke litt lenger tid, så er det verste som skjer - at du bruker litt lenger tid :o)

    SvarSlett
  4. JC:

    Herregud, det er nesten litt skummelt :o) Jeg satt halvannen time i trafikk for å hente Bear på jobb - og med interessant debatt på radioen, masse musikk og litt lydbok var det uuuuuuutrolig avslappende å være fanget i bilen (som også heter Bear). Så det ble ikke Gardermoen, men funka likevel! Weird!!!

    Tusen takk - jeg har roet meg!!! God uke til deg også!


    Laipai:

    I know... Jeg er verdensmester i å blåse opp ting som de fleste andre ikke engang ville brydd seg om. Skal ikke stort til før jeg hyperventilerer - i dag i kø i banken - noe som gjør meg enda mer stressa. Men jeg har pustet og roet meg ned og jeg føler meg mye bedre. Klarer å la ting gå - et stort fremskritt å ikke la dagen gå til helvete bare på grunn av noen små dumper... jaja. Ingenting å skamme seg over :o) Lærer meg å takle livet på nytt igjen.

    Takk, Laila!!!


    Thea:

    Jeg har klart å roe ned!! Klarer å krisemaksimere til de grader. Nå har jeg fått skrevet litt og fått en liten oversikt - en overkommelig plan!

    Tusen takk, søte Thea!! Du er god!

    SvarSlett
  5. Mindfulness - google it! ;)

    http://www.psychologytoday.com/articles/200810/the-art-now-six-steps-living-in-the-moment

    SvarSlett
  6. Anonym:

    TAKK! Fikk anbefalt en bok om det også, så nå må jeg vel bare sjekke det ut... :o)

    SvarSlett