Søk i denne bloggen

tirsdag 31. januar 2012

Snoring boring

Ikke stort nytt å fortelle herfra. Ihvertfall ingenting interessant. Og derfor har jeg egentlig ikke lyst til å blogge. For når skriver om "ingenting" - det vil si hverdagen min, som ikke er spes spennende for tiden - føler jeg meg utrolig teit. For hvem bryr seg om at jeg denne uken har "ordnet praktiske ting som har hopet seg opp mens vi var i USA..."? Ikke engang JEG bryr meg om det. Eller. Det gjør jeg jo, for skulle gjerne vært det foruten.

Men dette er ikke en sånn "hverdags"-blogg. Og dette er heller ikke lenger en spiseforstyrrelser-blogg. 

Faktisk vet jeg ikke lenger hva jeg driver med her inne. Og derfor holder jeg meg også litt unna. Når jeg har levert manus skal jeg ta et oppgjør - da skal det bli andre boller. Helt andre boller.

Og until then blir det nok mest oppdateringer på skriveprosessen - sikkert kjedelig å lese om - men det er det som opptar meg, så da så.
Til uken skal jeg til Oslo og redigere. Vi er - inkludert meg - fire stykker som har lest manus og skal gå gjennom sammen. Jeg både gleder og gruer meg - gleder meg til å få hjelp til strukturering. (Jeg vurderte å sende rød sprittusjer i posten så de virkelig kunne gå bananas og hjelpe meg å redusere mengden). Og gruer meg til å høre hva de synes...

Har fortsatt ikke valgt omslag - det er utrolig vanskelig!

Siden dette ble litt om alt og ingenting avslutter jeg med å anbefale en utrolig bra serie, TOUCH:



Har bare sett første episode, men lover bra!

Ellers gjentar jeg at alle må lese "Extremely Loud and Incredibly Close" - for å se filmen etterpå.


Takk til de av dere som fortsatt stikker innom! Alle kommentarer de siste månedene (faktisk snart TO årene??) har betydd så uendelig mye for meg, dyttet meg så langt i riktig retning at... at... at... jeg vet ikke.

Tusen takk...

mandag 23. januar 2012

Back in Dublin

DUBLIN! DUBLIN! DUBLIN!

Sengen min, puten min, kaffen min... Dusjen min! Uendelige (OK, overdrevet) mengder rene klær.

En fantastisk tur. Men herregud så vidunderlig å komme hjem... Jeg har pakket ut, støvsuget huset og vasket alt fra kjøleskap (som nå er fylt opp igjen!) til badekar. Aldri igjen skal jeg reise vekk og vite at tilstandene hjemme er sånn halvveis katastrofale.

Litt jet-lagged, men gira på hverdag!



Snart går turen til Oslo og en stor redigeringsrunde.

Til tross for at mye fortsatt gjenstår kan jeg se starten på enden på visa... En lettelse. Men også j***** skummelt. Begynner å gå opp for meg - altså, virkelig gå opp for meg - at boken snart kan leses av andre enn... meg. (Nå skal den først bli ferdig, da, og vet at neste runde blir krevende).

Bare tanken gjør meg litt uvel.

Men jeg håper noen kan få noe ut av mine erfaringer. Uansett har det - virkelig - vært en givende prosess for meg. Jeg føler at jeg har fått en viss oversikt over de siste årene av livet mitt, en forståelse for at "ting gikk som det gikk". Og jeg er enda mer klar til å gi helt slipp. Enda mer klar til å komme meg videre.


Og klar for å ta et bad. Med ansiktsmaske. Og kanskje hårkur.

Og jo. VELDIG klar for neglelakkfjerner også.


Fortsatt Happy Mondæj fra meg!

fredag 20. januar 2012

Clothes og Incredibly Close

Greetings from... Baltimore...

Her sitter jeg med macen - desperat etter internett, internett, internett, internett... Turen begynner å nærme seg slutten. Har vært litt slitsomt, litt stressende og veldig spennende.

Denver og Salt Lake City (overraskende kul by) var spesielt fantastiske, men fikk under ett døgn hvert sted, så ble mest sightseeing fra flyplass til hotellet og tilbake igjen. Men noe fikk vi med oss, ihvertfall nok til at vi vil reise tilbake på ferie en gang.

Salt Lake City.

Jeg har AKKURAT - for to sekunder siden - sendt inn en haug med tekst til Aschehoug.

En haug = 213 sider med halvannen linjeavstand.
En haug = mye frustrasjon. Sikkert mye dritt. Forhåpentligvis ikke bare.
En haug =  128,426 ord.

 
La meg få poengtere at denne haugen for noen uker siden bestod av et fjell.
Herregud, så mye tekst som fjernes. Noe er det deilig å slette. Noe er helt jævlig - setninger jeg har gnukket og gnidd på i evigheter for å få det til å passe inn og så innser at... hmmm... det er vel ikke vesentlig? Og det er det vel ikke så mange som bryr seg om - til tross for at det flyter?

Og så sletter jeg. Og så mister resten av teksten sammenhengen. Og så føler jeg at jeg har kastet vekk uendelige mengder tid. Og så innser jeg at det er en del av prosessen.


Jupp. Ikke lenge til vi reiser hjem igjen. Savner vaskemaskin. (Jeg har rene klær, altså, bare litt tungvint og dyrt å måtte sende på vask). Og jeg savner litt flere valgmuligheter når det gjelder for eksempel bukser. Den? Eller den?


Vi skal ikke fly videre før i morgen - helt herlig å sove samme sted to netter på rad. Så i kveld skal vi skal på kino og se "Extremely Loud & Incredibly Close". Jeg elsket boken. Og blir derfor sikkert skuffet over filmen. Eller kanskje ikke.




Hvis noen fortsatt titter innom her - ha en kjempefin helg!