Snoring boring

Ikke stort nytt å fortelle herfra. Ihvertfall ingenting interessant. Og derfor har jeg egentlig ikke lyst til å blogge. For når skriver om "ingenting" - det vil si hverdagen min, som ikke er spes spennende for tiden - føler jeg meg utrolig teit. For hvem bryr seg om at jeg denne uken har "ordnet praktiske ting som har hopet seg opp mens vi var i USA..."? Ikke engang JEG bryr meg om det. Eller. Det gjør jeg jo, for skulle gjerne vært det foruten.

Men dette er ikke en sånn "hverdags"-blogg. Og dette er heller ikke lenger en spiseforstyrrelser-blogg. 

Faktisk vet jeg ikke lenger hva jeg driver med her inne. Og derfor holder jeg meg også litt unna. Når jeg har levert manus skal jeg ta et oppgjør - da skal det bli andre boller. Helt andre boller.

Og until then blir det nok mest oppdateringer på skriveprosessen - sikkert kjedelig å lese om - men det er det som opptar meg, så da så.
Til uken skal jeg til Oslo og redigere. Vi er - inkludert meg - fire stykker som har lest manus og skal gå gjennom sammen. Jeg både gleder og gruer meg - gleder meg til å få hjelp til strukturering. (Jeg vurderte å sende rød sprittusjer i posten så de virkelig kunne gå bananas og hjelpe meg å redusere mengden). Og gruer meg til å høre hva de synes...

Har fortsatt ikke valgt omslag - det er utrolig vanskelig!

Siden dette ble litt om alt og ingenting avslutter jeg med å anbefale en utrolig bra serie, TOUCH:



Har bare sett første episode, men lover bra!

Ellers gjentar jeg at alle må lese "Extremely Loud and Incredibly Close" - for så å se filmen etterpå.


Takk til de av dere som fortsatt stikker innom! Alle kommentarer de siste månedene (faktisk snart TO årene??) har betydd så uendelig mye for meg, dyttet meg så langt i riktig retning at... at... at... jeg vet ikke.

Tusen takk...